Høringssvar fra Forening for klinisk pedagogikk

Oslo, 8.6.15

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til -virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Forening for klinisk pedagogikk (FKP) svarer med dette på høringen vedrørende Djupedalsutvalgets utredning av virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Utredningen berører mange viktige temaer og ekspertgruppen innhar bred kompetanse på feltet. FKP ønsker å knytte kommentarer til kapittel 17 og 18 for å løfte frem ytterligere perspektiver inn i forbedringsarbeidet.

Kapittel 17

Økt fokus på PP-tjenestens systemrettede arbeid der læringsmiljø på klassenivå kommer i forgrunnen, anser FKP som et skritt i riktig retning. PP-tjenesten i noen kommuner har benyttet mye av sine ressurser til sakkyndighetsarbeid, og rådgivernes kompetanse på områder som psykososialt arbeidsmiljø har blitt mindre vektlagt. Vi tror at en veiledende norm for bemanning i PPT kan være nyttig, og ønsker at en viss prosentsats av stillingene øremerkes systemrettet arbeid. PP-rådgiverne skal mestre et bredt felt, og det bør sikres noen grad av spesialisering eller særkompetanse for best mulig resultater. Kommunene bør som et ledd i dette forpliktes til å innhente kompetanse på klasseledelse og klassemiljø, da dette er et arbeid i PP-tjenesten som lett nedprioriteres i møte med henvisninger på enkeltelever med store behov. Behovet for tilstrekkelig kompetanse gjelder også innenfor feltet psykisk helse og psykiske lidelser, samt aktuelle tiltak. Dette blir særlig viktig for å kunne hjelpe barn og unge som har vært utsatt for mobbing og krenkelser.

Kapittel 18

Det er gledelig at utvalget foreslår en kommunal gjennomgang av ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak mellom skole, skolehelsetjeneste, BUP, barnevern og politi. Vi antar at PP-tjenesten også har sin naturlige plass i dette samarbeidet, selv om dette ikke nevnes eksplisitt (jf.18.3.3.). FKP ser med bekymring på hvordan mange barn og unge faller mellom ulike instansers gode intensjoner og ansvarspulverisering, så en tydeliggjøring av de enkelte instansers rolle vil være til hjelp i komplekse saker. Det er også særlig gledelig at man i større grad enn tidligere også tar hensyn til at barn ferdes på flere arenaer og at sammenhengene i barns liv tas på alvor. Overgangen mellom skole aktivitetsskole og fritidsarenaen må hensyntas, slik som utvalget påpeker.

Utvalget belyser behovet for tverrfaglig samarbeid mellom skolehelsetjeneste, PPT og BUP som eksempler på noen av de mest relevante støttesystemene rundt barn og unge. Spesialister i klinisk pedagogikk arbeider i PPT, så vel som i BUP, og i familiesentre/ andre psykiske helsetjenester på kommunalt nivå. Spesialister i klinisk pedagogikk vil ha en særlig kompetanse på hvordan mobbing og krenkelser påvirker det enkelte barn, om tiltak og behovet for oppfølging over tid. FKP ønsker at spesialisthelsetjenesten også skal forplikte seg til å bistå kommunene utover enkeltsaker og ser her pedagogens klare rolle, da spesialister i klinisk pedagogikk sitter med mye kunnskap om sammenhengene mellom skole, læring og psykisk helse.

Med vennlig hilsen

Linda F. Sigvaldsen                                                         Stine Løvereide

Leder, FKP                                                                       Styremedlem