Høringssvar fra Ungdommens bystyre vedrørende NOU 2015:2, «Å høre til».

Ungdommens bystyre hadde arbeidsmøte 27.05, og har kommet frem til følgende uttalelse vedrørende NOU 2015:2. Ungdommens bystyre i Trondheim består av en representant fra hver ungdomsskole og videregående skole. Vi representerer alle barn og unge i Trondheim, og er naturlig nok opptatt av å ivareta barn og unges skolehverdag på best mulig måte. Inkludering er en grunnpilar i et godt skolemiljø. Vi berømmer Djupedals-utvalget med å sette fokus på betydningen av menneskerettigheter og demokratiopplæring i skolen. Vi har vært opptatt av å få tilbake faget elevrådsarbeid helt siden dette ble fjernet. Faget ivaretok demokratiopplæring og mange momenter i forebyggende arbeid. Vi mener at det bør komme nasjonale føringer på at man kan få tilbake en slik ordning, i tillegg til at man ivaretar dette i også i andre fag. Dersom det ikke kommer klare nasjonale føringer ønsker vi dette ivaretatt lokalt. Slik Djupedals-utvalget påpeker, så er det jevn jobbing med forebyggende arbeid som fungerer og gir resultater. Da bør det også settes av tid til dette, det er en flott tanke at dette skal kunne ivaretas i alle fag, men i våre øyne, en utfordring og pulverisering av et så utrolig viktig arbeid.

I vår uttalelse har vi valgt å legge vekt på følgende:

Djupedals-utvalgets mandat (kapittel 1)
Ungdommens bystyre mener det er synd at NOU 2015:2 ikke omfatter barnehage. Vi mener det må snarest settes i gang et arbeid for barnehage. Dette arbeidet må være i tråd med, og bygd opp på samme måte som «Å høre til». I tillegg er det viktig å se spesielt på overgangen fra barnehage – skole.

Digital mobbing (kapittel 6)
Det forekommer svært mye mobbing på internett, spesielt blant barn og unge. Det er viktig å vektlegge hvor alvorlig og kompleks mobbing på nett er, og det bør bli mer fokus rundt nettvett. Skolen har en sentral rolle i barn og unges hverdag, og det er av den grunn ekstra viktig at nettvett-prinsippene praktiseres på skolen. På dette området er det essensielt og avgjørende at man har både nasjonalt og lokal elevmedvirkning i forholdt til forebyggende arbeid rundt nettvett. Vi ungdom vet hva som er aktuelt på nettet til enhver tid, og det er derfor viktig at elevene inkluderes i dette arbeidet. Her vil vi benytte anledningen til å nevne egen erfaring med oppfølging av spørreundersøkelsen «Ung i Trondheim». Kampanjer som setter fokus på nettmobbing kan være effektive om det er en konkret og god oppfølging i etterkant. Det må opparbeides høy kompetanse på dette innad i kommunene.

Foreslåtte endringer i opplæringsloven § 9A (kapittel 15)
Ungdommens Bystyre støtter departementets forslag om foreslåtte endringer i opplæringsloven § 9A.

I forhold til avdekking og oppfølging, så bør det utarbeides en mal som sikrer rettferdig behandling i hele landet.

Ungdommens bystyre mener det er en selvfølge at alle brukerorgan skal ha opplæring.
Vi mener ikke det er riktig at skolemiljøutvalget skal uttale seg i enkeltsaker.

Ungdommens bystyre støtter departements forslag om å tydeliggjøre skoleeiers ansvar i 9a.

Ansvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet. Skoleeiere bør ha en mer sentral rolle i skolebaserte kompetanseutviklinger, og sikre at egne skoleledere skal delta i et miljø der det eksisterer andre skoleledere.

PPT og helsesøster (kapittel 16 og 17)
Ungdommens bystyre ønsker en fleksibel løsning, som gir rom og muligheter for lokale løsninger. Ungdommens bystyre er ikke nødvendigvis enig at mandatet til PPT skal endres i forhold til dette arbeidet. Her må enhver kommune få frihet til å se på egen praksis, og heller få lov til å utvikle det som allerede fungerer godt samt innhente kompetanse på de ulike områdene der vi allerede har det. Vi etterlyser sterkt at det ikke nevnes det arbeidet SLT-koordinatorer utfører. Burde ikke dette arbeidet vært styrket og utvidet? Vi mener det er viktig å tenke helhetlig. Kompetanse på de ulike utfordringene NOU 2015:2 tar for seg, finnes på ulike enheter, og bør samles til et bredt forebyggende team, ikke nødvendigvis PPT. Kommunene må derfor fritt få velge hvordan man organiserer dette arbeidet, og hvordan man bruker midlene.

Styrking av helsesøstertjenesten har lenge vært et satsingsområde lokalt for Ungdommens bystyre. Vi synes det er bra at Djupedals-utvalget legger vekt på dette, men mener 400 mill ikke er tilstrekkelig.

Barneombudets rolle (kapittel 16)
Ungdommens bystyre mener det ikke er hensiktsmessig at Barneombudet får ansvar for klagesaker. Dette begrunnes med at Barneombudet er en instans plassert i hovedstaden. Veien for henvendelse for både elever og foreldre må og bør være kort. Kommuner bør derfor ha et lokalt ombud. Ombudet lokalt må få ansvaret for klagesaker, og mobilisering av tiltak til de representative skolene.

Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende (kapittel 16 og 17)

Veien til en mobbefri skole skapes igjennom et trygt og et inkluderende skolemiljø. Det må innarbeides en spisskompetanse hos lærere om hvordan skape et bedre miljø i utdanning, slik at forståelse for miljøets betydning blir godt ivaretatt. Gode relasjoner bidrar til å forebygge mobbing.

Vi er glade for at rådgivere/sosial-rådigivere/helsesøstertjeneste/sosialpedagogisk tjeneste styrkes ytterligere. Dette vil være av stor betydning for både skolemiljø og forebygging av mobbing. Det er viktig at disse tjenestene oppfattes som et lavterskeltilbud for oss elever. Dette er dessverre ikke tilfelle på alle skoler i dag.

Mobbing er et alvorlig problem at det må innarbeides gode rutiner for håndtering av mobbesaker.
De involverte parter må tidlig på banen, og det er viktig at alle er løsningsorienterte. Det må prioriteres og satses på et åpent og gjensidig skole/hjem samarbeid.

Alle mobbesaker skal håndteres profesjonelt slik at alle mobbeofrene føler seg ivaretatt. Det er viktig at alle saker blir tatt på alvor, og at både skole og skoleeier ser alvorlig på hver sak.

Lærere bør loggføre hendelser, og gi tilbakemelding. Det er svært viktig med observasjon av skoletimer og ikke minst friminutt.

Ungdommens bystyre er enig i følgende: «Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere. Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere».

Vi i Ungdommens bystyre mener at det er viktig med opprettholdelse av kunnskap rundt menneskerettighets- og demokratiopplæringen. Vi mener det bør være et større fokus rundt demokratiopplæringen i skolen, og vil dette skal prioriteres. Mange skoler praktiserer klassens time til tross for at det ikke er sikret i time-fordelingen. En slik time er en god arena for å praktisere demokratiopplæring og generelt forebyggende arbeid. Klassens time er en arena for å ta for seg prinsipper som respekt for hverandre. Det er viktig for barn og unge å ha en god samfunnsforståelse bygget på våre demokratiske verdier.

Øvrig kommentar
Ungdommens bystyre håper denne NOU’n ikke blir bare ord på papir, men at den iverksettes og gjennomføres.