Høringssvar fra Barne ungdoms og familiedirektoratet

HØRINGSSVAR

NOU 2015:2           Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

 

Overordnede kommentarer til rapporten

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finner det positivt at temaet for rapporten er krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, slik at ikke tematikken begrenses av begrepet «mobbing». Målet om nulltoleranse og en nullvisjon er også i tråd med direktoratets visjon for barn og unges oppvekst i Norge.

Bufdir finner det videre positivt at skolemiljøet settes inn i et oppvekstperspektiv, ved at det anerkjennes at skolemiljøet preges av forhold både i og utenfor skolen. Det gjelder både barnas nære oppvekstmiljø og samfunnet som helhet. Dette er viktig ettersom det kan være uklare grenser mellom skolerelaterte krenkelser, mobbing osv og for eksempel vold mellom jevnaldrende, seksuelle overgrep eller seksuell trakassering. Det er også av betydning fordi barns erfaringer hjemme, som omsorgssvikt og/eller vold i nære relasjoner, kan ha av avgjørende innflytelse på deres muligheter for mestring på skolen, sosialt og faglig. Både barn og ansatte tar med seg sine erfaringer fra samfunnet og familien inn i skolehverdagen, noe som vil påvirke skolemiljøet og læringssituasjonen.

Det er positivt at barnekonvensjonen danner et utgangspunkt for diskusjonen rundt det rettslige grunnlaget for et trygt skolemiljø og at utvalget ønsker en tydeliggjøring av lovverket.

Direktoratet støtter rapportens fokus på kunnskapsbaserte tiltak. Diskusjonen i rapporten om skolekultur er også verdifull. Når undersøkelser viser at skoler med svak ledelse, lite samarbeid innad og lite fokus på felles mål har større forekomst av mobbing (jf. kap. 9 i rapporten), understreker dette behovet for tiltak som fremmer en god skoleledelse og klasseledelse med fokus på kulturbygging. Videre er mer forskning på årsakssammenhenger (hvilke faktorer bidrar til mer eller mindre mobbing?) og ikke minst effekt av tiltak er viktig.

Direktoratets kommentarer til de enkelte kapitlene er vedlagt.

 

Til kapittel 1

1.3 - Fem utfordringer

I Utfordring 1: Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt, viser utvalget til utfordringene med å få oppfylt rettighetene i opplæringslovens § 9 a. Samtidig peker utvalget på fire prinsipper, hvor inkludering er ett av de bærende prinsippene i skolen. Utvalget viser til Salamanca erklæringen, hvor alle barns rett til å gå på; «regular schools with this inclusive orientation are the most effective means of combating discriminatory attitudes, creating welcoming communities» understrekes.

Det er på denne bakgrunnen et savn i utredningen at rettsikkerhet bare knyttes til § 9 a, og ikke sees i sammenheng med § 8-1 om retten til «å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Bufdir har dokumentert en økende tendens til segregering av elever med utviklingshemming, andre funksjonsnedsettelser, og sansetap (Finnvold, J. E. 2013). Segregeringen kan være i form av spesialskole, spesialklasser, spesialavdelinger, forsterkede skoler, egne grupper eller lignende. Det vises også til at dette ikke lengre er et storkommunefenomen men også er en tendens i mindre kommuner. Felles er at eleven organisatorisk, pedagogisk og sosialt er segregert fra det elevfellesskapet eleven ellers hadde tilhørt.

Tendensen kan delvis forklares ved at foreldre søker spesielle tilbud for sine barn, men for mange skyldtes dette fordi vanlig skole/nærskolen ikke oppfattes som et reelt alternativ. Grunnlaget kan være manglende oppfyllelse av § 9a-2 om tilrettelegging av det fysiske miljø, hvor den manglende tilretteleggingen «fremtvinger» et ønske om en annen skole. Det kan også være manglende tilpasset opplæring, eller et mangelfullt spesialpedagogisk tilbud, som gjør elevens psykososiale miljø så dårlig at foreldre ikke opplever skolen de normalt sokner til som et reelt alternativ. Dette er en utfordring for rettsikkerheten som utvalget burde påpeke.

I kapitel 21.7 Innholdet i satsingen og i kapitel 21.8 Innsatsområder er heller ikke økt segregering og manglende inkludering for disse gruppene nevnt. § 9a må også sees i sammenheng med skolens fysiske, pedagogiske og organisatoriske tilretteleggingen for elever med spesielle behov. Dette gjør at utredningen bruk av inkluderingsbegrepet som et bærende prinsipp i skolen mister mening, og at rettsikkerheten svekkes for de gruppene som i dag i økende grad ikke opplever retten til å gå på skolen/nærskolen som et reelt alternativ.

 

Til kapittel 3 - Utviklingstrekk ved barn og unge og deres oppvekstmiljø

Som allerede nevnt ser direktoratet det som svært positivt at rapporten har et oppvekstperspektiv, hvor det anerkjennes at skolemiljøet påvirkes av både barnas oppvekstmiljø og utviklingstrekk i samfunnet. Nylig gjennomførte omfangsstudier fra Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk tress viser at vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig andel barn (Thoresen og Hjemdal 2014, Myhre m fl 2015). Mens det ser ut til at mildere former for vold (fysisk avstraffelse som ledd i oppdragelsen) har gått ned over tid, ser dette i mindre grad til å gjelde mer alvorlig vold mot barn og seksuelle overgrep. En av 20 oppgir å ha vært utsatt for grov fysisk eller psykisk vold fra sine foreldre. En av 10 har opplevd mindre alvorlige krenkelser fra foreldrene. Vi kan derfor anta at mellom en og tre elever i hver skoleklasse har opplevd eller lever med krenkelser hjemme. Det er jenter som er mest utsatt, fordi de er betraktelig oftere utsatt for seksuelle overgrep. For en stor del av dem starter overgrepene tidlig i livet. Studiene dokumenterer også at volden kan ha alvorlige konsekvenser når det gjelder utvikling og psykisk helse, noe som vil påvirke deres muligheter for mestring på skolen, både sosialt og faglig. Videre har studier vist at barn utsatt for vold i hjemmet er mer utsatt for vold fra jevnaldrende, og de utsetter oftere andre for vold (Stefansen og Mossige 2007).

 

Til kapittel 6 - Digital mobbing og krenkelser

Bufdir mener det er gjort et godt og grundig arbeid med kunnskapsinnhenting og -fremstilling av digital mobbing. Det er særlig positivt at utvalget ser «tradisjonell» mobbing og digital mobbing i sammenheng samtidig som man løfter fram særtrekkene ved digitale krenkelser på en god måte. Vi savner imidlertid et fokus på forskning eller manglende forskning på effektive tiltak. I denne sammenheng kan vi nevne at direktoratet jobber med et tiltak i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» hvor vi blant annet skal gjennomføre en kunnskapsoppsummering om effektive tiltak mot digital mobbing, i tillegg til å arrangere et ekspertmøte om temaet.

 

 

Til kapittel 7 - Krenkelser, trakassering og diskriminering

 

I delkapittel 7.4.3 om etnisitet er det ikke vist til forskning eller manglende forskning om krenkelser mv. blant barn og unge med nasjonal minoritetsbakgrunn.  Holocaustsenterets undersøkelse om holdninger til jøder og andre minoriteter hadde sin bakgrunn i økt oppmerksomhet i media om antisemittiske holdninger blant barn og unge (Midtbøen og Lidén 2015). I forbindelse med tater/romaniutvalgets arbeid (NOU 2015: 7) har det blitt gjennomført en undersøkelse der intervjuede personer med tater/romani-bakgrunn forteller at de har opplevd å bli mobbet og sosialt ekskludert på grunn av sin tilhørighet, også i dag. Likevel har intervjuede rektorer, lærere og rådgivere ved utvalgte skoler svart at de ikke oppfatter at elever blir mobbet fordi de er tater/romanifolk. Det er viktig at forskning og undersøkelser knyttet til omfang og innhold i mobbing, diskriminering og krenkelser også inkluderer disse gruppene.

 

Til kapittel 8 - Ansatte som krenker, mobber, trakasserer og diskriminerer elever

Direktoratet ønsker å påpeke at mangel på handling fra skolen kan være en form for krenkelse. Dersom en lærer ser, eller burde se at en elev har det vanskelig, men ikke tar affære, kan dette defineres som en krenkelse.

Både barnevernet og skolens forventninger eller mangel på forventninger til den enkelte elev kan påvirke hvordan eleven presterer på skolen. Undersøkelser tyder på at ansatte i skole og barnevern har lavere ambisjoner på vegne av barn og unge i barnevernet når det gjelder skole og utdanning. Det at mange barnevernsbarn ikke gis god nok og tilpasset skoleoppfølging er alvorlig. Direktoratet jobber i «skoleprosjektet» med å endre holdningene til barnevernsbarns skoleprestasjoner hos både ansatte i barnevernet og i skolen gjennom flere tiltak. Et av tiltakene har gått ut på å arrangere dialogkonferanser i alle landets fylker der ansatte fra både skole- og barnevernssektoren har deltatt.

Kapitlet omtaler mobbing og diskriminering fra lærere, men setter ikke fokus på læreren som potensiell voldsutøver eller overgriper. Vi vet ikke så mye om omfanget av dette, men vet blant annet gjennom henvendelser fra unge til spørretjenesten på ung.no at det forekommer.

 

 

 

Til Kapittel 12 – Fra menneskerettigheter til praksis

Direktoratet mener som nevnt innledningsvis at det er positivt at utvalget tar utgangspunkt i barnekonvensjonen og menneskerettighetene når krenkelser i skolemiljøet diskuteres og er enig i at å forebygge krenkelser i skolen er et tverrsektorielt ansvar.

Vi har merket oss at utvalget anbefaler regjeringen å utarbeide en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer, med utgangspunkt i barnekonvensjonen. Dersom dette blir en realitet, vil det være hensiktsmessig å se hen til En god barndom varer livet ut - tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, , som ble lansert i november 2014) og Regjeringens strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom, som ble lansert i mai 2015.

Samtidige statlige satsninger innenfor til dels sammenfallende felt kan være en utfordring både på statlig nivå og i særdeleshet for kommunene. En god barndom varer livet ut omfatter tiltak mot mobbing, digital mobbing og krenkelser på nett, for flerfaglig kompetanse i skolen, lovarbeid og kompetanse om vold og overgrep i grunnutdanningene. Hvis det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer, bør dette samordnes med en eventuell videreføring av arbeidet med En god barndom varer livet ut.

Et alternativ til å lage en ny handlingsplan kan være å utvikle flere tiltak rettet mot trygt oppvekst- og skolemiljø inn i de eksisterende tiltaksplanene omtalt over.

 

Til kapittel 13 - Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing,

trakassering og diskriminering

 

Bufdir mener det er bra at utvalget har lagt tydelig vekt på at det er nødvendig å se krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i sammenheng med diskrimineringsgrunnlagene, og at et normkritisk perspektiv vektlegges som viktig i det forebyggende arbeidet.

Det er viktig å utfordre stereotypiske oppfatninger av «normalen» for å forebygge mobbing, trakassering, krenkelser og diskriminering.  Merverdien er at barn og unge vil få bedre mulighet til å utfolde seg og velge på tvers av forventninger knyttet til for eksempel kjønnsroller. Slik er dette nært knyttet til tradisjonelle likestillingspolitiske debatter, blant annet når det gjelder unges opplevde muligheter og ønsker om å velge utdanning på tvers av stereotype forventninger.  

Vi er enige med utvalget i at det er behov for en systematisk og målrettet innsats der en normkritikk som metode inngår, og som implementeres i hele skolen og i lærerutdanninger mv. Vi er også enige i at det er behov for mer kunnskap om trakassering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen og at det bør videreutvikles fagmiljøer med kompetanse i hvordan skoler best kan jobbe mot diskriminering og trakassering, og som kan evaluere og kvalitetssikre den innsatsen som gjøres. Utvalget påpeker at regjeringen i sitt arbeid med likestillingsmeldingen bør vie særlig oppmerksomhet på tiltak i skolen som kan øke kunnskap om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. De sier også at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer bør vurdere hvordan fagmiljøer som kan belyse utfordringer knyttet til flerdimensjonal diskriminering, kan styrkes. Dette er Bufdir enig i.

Når det kommer til utvalgets forslag til tiltak, er det gledelig at man går inn for at et «normkritisk perspektiv» både skal integreres i de ulike lærerutdanningene, så vel som i læreplaner og undervisningsopplegg. Tiltakene bør ses i lys av kunnskapsgrunnlaget i kapittel 7. Vi vet for eksempel at særlig unge homofile gutter er særlig utsatt for mobbing, og «homo» er det mest brukte mobbeordet som gutter utsettes for. Vi er positive til utvalgets brede kunnskapsgrunnlag og forskningsreferanser på dette feltet, og er enig i beskrivelsen av de store utfordringene som barn og ungdom står overfor når det kommer til mobbing og krenkelser i norsk skole, knyttet til lhbt, etnisitet, ulike funksjonsnedsettelser og kjønn og seksualitet.

Samtidig er det også vesentlig at et normkritisk perspektiv må være flerdimensjonalt, ved at diskrimineringsgrunnlagene sees i sammenheng, og ved at også for eksempel sosial posisjon inkluderes som perspektiv. Slik unngår man for eksempel å reprodusere et kunstig skille mellom homopositive holdninger hos «nordmenn» og homonegative holdninger blant «innvandrere». Heteronormativitet er et problem både blant majoritets- og minoritetsbefolkningen. Det er også viktig å merke seg at forskjellige minoritetsgrupper i Norge kan ha ulik grad av homonegativisme. Fafo-rapporten Åpne rom, lukkede rom. LHBT i etniske minoritetsgrupper (2014) viser f.eks. at blant den somaliske befolkningen finnes det svært stor grad av negative holdninger til lhbt-personer, mens det blant pakistanere ser situasjonen ut til å ha bedret seg noe.

Det er spesielt positivt med et tiltak om at man «bør se på ordningen for å gi støtte til organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering, slik at støtten blir mer forutsigbar». Det er gledelig at Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) sitt undervisningsopplegg Rosa kompetanse, nevnes spesielt som et tiltak som bør sikres en permanent finansieringsordning. Det er viktig at et unikt kompetanse- og undervisningsmiljø som har blitt bygget opp gjennom flere år gis forutsigbare rammer slik at man får kontinuitet og ro til å utføre arbeidet. Dette kan ha særlig betydning for distriktskommuner med små og sårbare miljøer. Rapporten Skeiv på bygda (2015) peker nettopp på at det kan være vanskelig å være lhbt-person i rurale strøk, særlig i ungdomsårene. Den negative opplevelsen av hjemstedet ser ofte ut til å henge sammen med erfaringer med mobbing og utestengning, og en følelse av å være annerledes og alene. Kombinasjonen av krenkelser fra jevnaldrende og heteronormativ undervisning representerer en alvorlig levekårsutfordring for lhbt-personer i ungdomsskolealder.

Likestillingsutvalget pekte i 2012 på at kjønn og seksualitet har liten oppmerksomhet i det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen, og understreker at arbeidet for å øke bevisstheten om kropp, kjønn og seksualitet gjøres til en integrert del av skolenes innsats mot mobbing. Bufdir vil rose utvalget for å inkludere seksuell trakassering i sin vurdering og er enige med utvalget når de framhever at det foreligger lite forskning og mener det er behov for særskilte tiltak knyttet til seksuell trakassering. Bufdir finner ikke igjen forslag til særskilte tiltak eller synliggjøring i tiltakene i listen utvalget har satt opp, og mener seksuell trakassering burde nevnes eksplisitt, i tillegg til trakassering for øvrig. Barn og unge må ha verktøy til kunne håndtere seksuell kommunikasjon, både som sender og mottaker, og til å sette grenser og respektere egen og andres kropp.  Bufdir mener dette bør tydeliggjøres i tiltak knyttet til forebygging, kompetanseheving og håndtering.

Direktoratet finner det også relevant å peke på den gruppen barn og unge som tilhører minoritetsmiljøer hvor enkelte foreldre praktiserer ekstrem kontroll. Å begrense barnas muligheter til å delta i skoleaktiviteter (svømming, turer, leirskole, etc.) og fritidsaktiviteter kan bidra til dårligere skoleprestasjoner og sosial deltakelse på skolen, samt gjøre barna mer utsatt for krenkelser. Dette understreker betydning av et hjem-skole-samarbeid som eksplisitt har som mål å styrke foreldrenes tillit til skolen, slik at deres ønske om kontroll blir mindre. Dette forutsetter at skoleledelsen, lærere og skolehelsetjenesten har kunnskap om ekstrem kontroll, alvorlige begrensninger av barns og unges frihet og æresrelatert vold.

 

 

 

Til kapittel 16 – Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a

Utvalget foreslår å gjøre Barneombudet til førsteinstans for klager fra elever og foreldre dersom skolen ikke oppfyller sin aktivitetsplikt i henhold til opplæringsloven kapittel 9a, med myndighet til å pålegge sanksjoner. Direktoratet støtter at det her er et behov for sanksjoner. Samtidig kan det være nødvendig å utrede nærmere om en slik funksjon kan komme i konflikt med Barneombudets egenart og funksjon. Er rollen som instans som ilegger offentlige instanser forpliktende sanksjoner forenlig med rollen som uavhengig ombud? I en slik utredning vil det være naturlig å se på om andre ombud har lignende roller.

 

Til kapittel 18 - Styrket samarbeid med andre – et bedre støttesystem

Mer tverrfaglig samarbeid og en gjennomgang av det statlige og kommunale støttesystemet som skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, BUP, barnevernet og politiet med vekt på ønsket om en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling støttes også.

Ca. 10 % av norske barn og unge er i kontakt med barnevernet i løpet av livet. Barn i barnevernet er en særlig sårbar gruppe og en del av disse opplever å måtte bytte skole flere ganger. Dette kan også gjelde barn som har eller har hatt opphold på krisesenter. Mange melder om at det kan være vanskelig å fortelle om egen situasjon og hvorfor de har kommet nye på skolen. Gjennomganger vedrørende utdanningssituasjonen til barn i barnevernet viser videre at de er særlig utsatt for å motta undervisning utenfor ordinær klasseundervisning. Vi er derfor glade for utvalgets fokus på inkludering og tolker det også til å handle om å inkludere utsatte barn og unge i ordinære opplæringsløp. Bare 4 av 10 barn og unge med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole. Vi vet at frafall fra videregående utdanning starter lenge før barna starter på videregående skole og det å skape arenaer for godt læringsmiljø er en viktig faktor for å forhindre frafall. I vårt eget arbeid med barn i barnevernet og deres utdanningssituasjon er vi opptatt av samarbeidet mellom hjem og skole at det å skape et godt samarbeidsklima har gode effekter på både skoleresultater og på det psykososiale miljøet.

Bufdir savner en omtale av mer samarbeid mellom skole og familievernet, ettersom det anerkjennes i rapporten at atferdsproblemer på skolen kan ha bakenforliggende årsaker i for eksempel en vanskelig familiesituasjon. Familievernet er et lavterskeltilbud med spesialkompetanse på relasjonelle forhold i familien og kan tilby systemisk behandling, rådgivning, ulike grupper og foreldrestøttende tiltak.

Det er svært positivt at skolehelsetjenesten foreslås styrket slik at antallet helsesøsterårsverk er i henhold til de veiledende nasjonale normene. Vi er imidlertid bekymret for om en tildeling på 400 millioner kroner i form av frie midler vi realiteten vil benyttes til formålet. Vi foreslår derfor at det vurderes konkrete rapporteringskrav i KOSTRA, for å kunne følge med på om kommunenes satsning på skolehelsetjenesten øker i takt med de tildelte midlene.

Bufdir er glade for at utvalget påpeker viktigheten av at Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider godt i arbeidet for et trygt skolemiljø. Vi har et samarbeid knyttet til skoleprosjektet og knyttet til ulike oppdrag i tiltaksplanen mot vold og seksuelle overgrep mot barn og unge En god barndom varer livet ut (jf. ovenfor). Direktoratet mener det er nyttig at bruk av individuell plan tas opp i rapporten og er enige i at skolen kan være en velegnet koordinator for en slik plan når brukeren er en elev ved skolen. Voldsutsatte har ofte sammensatte utfordringer knyttet til voldserfaringer, helsesituasjon og bosituasjon. Et eksempel kan være barn som kommer i kontakt med barnevernet eller barn på krisesentrene som har spesielle behov. Som tilleggsproblematikk kommer at disse barna må flytte bytte skole flere ganger. Om barn i slike situasjoner får et godt psykososialt skolemiljø, er helt avhengig av at skolene og lærerne har kompetanse til å ta dem i mot på en god måte og at det er god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skolene og mellom skolene og andre tjenester som er involvert, som for eksempel barnevernet og BUP.

 

Til kapittel 19 - Å styrke kompetansen

Bufdir anser det som svært viktig at lærerne som ser elevene hver dag og som er ansvarlige for å gi dem utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, har kompetanse til å oppdage utsatte barn og gi dem riktig hjelp. Direktoratet er opptatt av at ikke bare evne til å håndtere situasjoner hvor krenkelser inngår på skolen, men også kompetanse med hensyn til å se og hjelpe barn og unge utsatt for vold utenfor skolen og barnehagen bør inngå i utdanningen av lærere og barnehagelærere.

Vi ønsker et fokus på psykisk helse i lærerutdanningen velkommen. Konsekvenser av å være utsatt for mobbing, vold og overgrep hører med her. Det er også behov for kunnskap om å avdekke og håndtere saker med vold og seksuelle overgrep i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, slik det legges opp til i tiltak 36 b i En god barndom varer livet ut. Det er viktig at krenkelser dekkes grundig og innbefatter mobbing, digitale krenkelser, alle former for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, herunder æresrelatert vold. Tidlig avdekking og hjelp til barn som lever med vold i familien kan etter vår syn bidra til å forebygge atferdsproblemer og krenkelser/mobbing på skolen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er i ferd med å kartlegge etter og videreutdanningstilbudet om vold og seksuelle overgrep mot barn til personer som møter barn og unge i sitt arbeid, inkludert i skolen (tiltak 36 c i tiltaksplanen). Kartleggingen viser at det finnes noen gode og relevante kurs, men at tilbudet ikke er tilgjengelig over hele landet, at det er varierende belegg og at flere av utdanningene er drevet av ildsjeler og dermed fremstår som sårbare.

Direktoratet er også i ferd med å gjennomføre en kartlegging av informasjonen barn og unge får om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage. De foreløpige resultatene peker i retning av at det gjøres en del, men at innsatsen er tilfeldig, personavhengig og lite systematisk. Utdanningene inneholder i liten grad temaet mobbing i skolen.

Bufdir støtter også utvalgets forslag om å benytte kompetansen i de regionale og nasjonale kunnskapssentrene som RKBU og RVTS ved undervisning av lærere og andre ved skolene. Det bør også kartlegges og gjøre sen vurdering av hvordan sentrene bidrar og bør bidra med undervisning eller programmer inn i skolene.

 

Til kapittel 20 - Forskning

Bufdir er opptatt av at det gjennomføres mer forskning om seksuell trakassering i skolen spesielt, og at det bør øremerkes midler til dette innenfor forskning om mobbing og trakassering i skolen.

Bufdir ønsker videre at forskning rundt krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen inkluderer forskning på sammenhengen mellom skolerelaterte problemer og ikke-skolerelaterte problemer, som omsorgssvikt, vold eller krenkelser i familien eller på andre arenaer barnet oppholder seg.