Høringssvar fra Gosen skole

Høringsuttalelse fra Gosen skole

Dato: 22.06.2015

Svartype: Med merknad

Vi viser til utvalgets syv viktigste hovedtiltaksområder og vil gi følgende innspill:

 1. En stor statlig satsing, Inkluderende skole, som blant annet inneholder skolebasert kompetanseoppbygging.

Gosen skoles merknad: Vi ønsker en slik satsing velkommen. Men dersom den skal få reell betydning for skolenivået, vil valg av strategi for satsningen være avgjørende.

Vår erfaring er at storstilte statlige satsninger resulterer i produksjon av ulike typer informasjons – og veiledningsmateriell samt undervisningsopplegg som sendes ut til skolene med en stor forventing om at skolene skal ta dette i bruk. Denne type strategi vil vi sterkt fraråde. Alle parter har gode intensjoner, men som oftest omsettes disse ikke i handling.

Vår erfaring er videre at statlig skolebasert kompetanseutvikling operasjonaliseres på en svært byråkratisk måte. Mye ressurser går til ulike overordnede nivå i form av kostbare konferanser, administratorer og til eksterne konsulenter og veiledere som skal drive veiledning overfor skolene. I hvilken grad denne skoleutviklingen kan klassifiseres som skolebasert er det grunn til å stille spørsmål ved.

Vår anbefaling er at skolene tildeles øremerkede ressurser til inkluderings- og forebyggende arbeid mot mobbing. Med krav om at skolene selv iverksetter kompetanseutvikling og andre tiltak på bakgrunn av skolens behov og planer. Erfaringsutveksling og spredning av god praksis, vil kunne foregå i skolenes allerede etablerte nettverk som faste skoleledermøter og samlinger på ulike nivå.    

 2.Endring av opplæringsloven kapittel 9a.

 Gosen skoles merknad: Vi støtter endringen og vil føye til at: Årlig rapportering(er) av saker/forhold knyttet til § 9 a (anonymisert) til skolemiljøutvalget, driftsstyret, elevråd, skolens personale, FAU og skoleeier kan bidra til økt fokus på det psykososiale skolemiljøet.

 3. Styrket håndheving av opplæringsloven med endret klageordning og innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner.

 Gosen skoles merknad:

Vi støtter utvalget forslag til endringer. Etter vår vurdering vil Barneombudet legge mer vekt på elevens subjektive opplevelse av utestenging, krenking eller mobbingen enn med dagens ordning. Dagens ordning fungerer ikke optimalt for enkelteleven og dens familie. Det er skolene som dessverre som oftest vinner frem ved å hevde at det ikke har forekommet mobbing.

 4.Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette.

 Gosen skoles merknad:

Vi støtter selvsagt nødvendigheten av en målrettet innsats både når det gjelder forebygging og håndtering av saker relatert til krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Etter vår vurdering må lærernes medansvar for elevens sosiale kompetanse få større plass i lærerutdanningene. Våre erfaringer er at nyutdannede lærere har lav bevissthet om sin lærerrolle og spesielt for sitt medansvaret for elevenes sosiale utvikling. I utdanningene kan det virke som om lærerens ansvar for elevenes skolefaglige utvikling dominerer. Er det den enkelte skoles ansvar alene, å gi nytilsatte lærerne denne kompetansen? Vi anbefaler derfor en gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes fagplaner for å sjekke ut hvordan emnet elevenes sosiale kompetanse og lærerens ansvar for arbeid mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, blir vektlagt. Vi anbefaler en kraftig styrking av dette emnet.  

Likedan er det viktig at den enkelte skole tar ansvar for å skape et skolemiljø som preges av gjensidig respekt mellom lærer og elev. Skoleledelsen og personalets holdninger og praktisering av grunnleggende verdier som likeverd og toleranse, vil være avgjørende i en målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

 5.Styrking av skoleeierskapet.

Gosen skoles merknad: Vi støtter nødvendigheten av å styrke skoleeierskapet.

Når det gjelder skoleeierskap er vår erfaring at pr. i dag praktiseres eierskapet på en lite helhetlig måte. Flere fagetater og avdelinger har delansvar for og jobber med saker som er relatert til forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I og med at kommunene organiserer seg ulikt, refererer vi her til vår egen kommune. I Stavanger kommune er det svært mange aktører. Som for eksempel: Skoleavdelingen m/skolesjef og fagstab, Levekår v/levekårssjef og fagstab, Barnevernet v/ barnevernsjef og fagstab, Ungdom og fritid v/leder og fagstab, skolehelsetjenesten. I tillegg kommer større fagavdelinger som PPT. Det er også etablert et eget tilbud på siden av PPT; Lenden skole og kompetansesenter. Andre etater som Stavanger Eiendom og Stavanger Byggdrift vil også indirekte være involvert som skoleeier.    

Disse etatene, fagavdelinger og tiltakene kan hver for seg gjøre en god jobb i forhold til forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Men etter vår vurdering preges utøvelsen av skoleeierskapet av en sterk byråkratisering og manglende samordning. Vi anbefaler at det igangsettes et arbeid for å finne gode modeller for praktisering av skoleeierskap.

 6.«Et lag rundt eleven» – nye stillinger til skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat.

Gosen skoles merknad:

Vi støtter utvalget forslag om et «lag rundt eleven» og vil presisere følgende: Etter vår vurdering vil den viktigste personen i dette «laget rundt eleven» være kontaktlærer som har den daglige kontakten med eleven. Kontaktlærer vil gjennomføre strukturerte elevsamtaler og halvårlige utviklingssamtaler med elev og foresatte. Kontaktlærer er i en unik posisjon når det gjelder å fange opp elevens opplevelser av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på et tidlig tidspunkt. Det vil derfor være avgjørende at kontaktlærer har mulighet for å utføre en god jobb. Dagens regelverk gir rom for 1 kontaktlærer pr. klasse (30 elever). Det er avsatt 38 årstimer timer samt et funksjonstillegg til kontaktlærer. Det gir litt over 1 time pr. elev pr. skoleår til å ha strukturert kontakt med hver enkelt elev. Vi anbefaler at ressurser til kontaktlærer vurderes på nytt. Maks elevtall pr. kontaktlærer bør fastsette til 15 elever.

Det er heller ikke satt av tid og rom i fag og timetallsfordelingen til for å arbeide med elevens sosialpedagogiske utvikling. Tidligere ga faget Elevrådsarbeid muligheter og var en god arena for ukentlige sosialt elevarbeid. Mye godt forebyggende arbeid ble utført i faget. Bortfall av denne tidsenheten har svekket muligheten til systematisk forebyggende arbeid.

Utvalget foreslår økte ressurser til PPT og skolehelsetjenesten. Det er viktig å peke på at den sosialpedagogiske rådgivningstjeneste i skolen må inngå i «laget rundt eleven» og ressursen må økes. Det har kun vært en økning på 5 % i rådgivingsressursen på skolenivå siden 1977.

Styrket sosialpedagogisk rådgivning i skolen vil være et godt bidrag til å arbeide systematisk og forebyggende med elevens skolemiljø.

Denne rådgivningstjeneste på skolenivå bør også sees i sammenheng med NOU 2015:8 Fremtidens skole, fornyelse av fag og kompetanse. NOU 2015:18 vektlegger arbeid med å utvikle elevenes samarbeidskompetanse. Den er relatert til skolens arbeid med å bidra til et godt psykososialt miljø, der det er viktig at elevene gis medansvar for skolemiljøet.

Ferdigheter som å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne ytre seg og bidra, ta hensyn til fellesskapet ved å regulere egne tanker, følelser og handlinger. Anerkjenne at samhandling og deltakelse er basert på gjensidig avhengighet og respekt og se verdien av andres synspunkter.

Til dette arbeidet bør også sosialpedagogisk rådgiver gis en styrket rolle. Skolen må sikre høy kompetanse hos alle ansatte innen områdene psykisk helse, fysisk aktivitet, kosthold og livsstil.

 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder.

Utvalget legger til grunn at endringene i regelverket og håndhevingen av dette, samt målrettede tiltak mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer.

Gosen skoles merknad:

Utvalget har levert en grundig utredning og har dermed bidratt til å skape forventinger på skolenivå om styrking og forbedring av dette innsatsområdet. Utvalget viser til en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det vil være svært motiverende for oss som jobber på skolenivå, dersom det forebyggende arbeidet blir prioritert og får høyere status.

Etter vår vurdering vil styrking av arbeidet med forebygging og håndtering av saker relatert til krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, vanskelig kunne realiseres uten ny tilførsel av ressurser. Vi mener videre at omdisponering av ressurser vil være viktige og mener at en omdisponering må føre til økte ressurser som styrker arbeidet på skolenivå.

Vi mener videre at det bør settes inn mer forskning på skoleeiers rolle i forhold til ansvar for en inkluderende skole og arbeid med forebygging og håndtering av saker relatert til krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det vil være viktig å avdekke faktorer som fører til manglende samhandling mellom fagavdelinger og faktorer i det byråkratiske systemet som opprettholder manglende handlingskompetanse.  

Gosen skole mener at ressursen til den sosialpedagogiske rådgivning på skolenivå må styrkes. Det samme gjelder skolehelsetjenesten på skolenivå. Skolen er den institusjonen som er nærmest elevene og som har kontakt med elevene hver dag hele skoleåret. Skolen kan gjøre en forskjell.

 Det samme gjelder arbeidet med å styrke elevenes psykiske helse. Arbeidet med å få flere til å gjennomføre videregående skole, må starte på ungdomstrinnet. Ikke bare i forhold til skolefag, men ut i fra et helhetlig syn på elevens utvikling. Psykiske lidelser er en av Norges største helseutfordringer. Forskning viser at flere faktorer som trygghet, tilhørighet, mestring og mening, fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan være psykisk helsefremmende. Psykiske vansker kan i varierende grad forebygges. I tillegg til de helsefremmende faktorene, har tidlig innsats vist seg å være svært viktig. Barn og unge tilbringer mye tid på skolen, og skolen er viktig som en av flere arenaer for dette arbeidet.

NOVA-rapporten fra 2013 viser at til tross for at de fleste unge trives godt både hjemme og på skolen, er det en god del unge som sliter med psykiske helseplager. Dette gjelder først og fremst for typiske symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Det er særlig mange jenter som sliter med å få hverdagen til å fungere godt. Det er kun gjennom forebyggende arbeid at vi har mulighet til å redusere mulig framtidig forekomst av psykiske problemer. Gjennom å fokusere på helsefremmende faktorer på de arenaene der barn og unge er, vil man kunne bidra til å forebygge mulige psykiske lidelser senere i livet.

Forslag til nytt punkt nr. 8 – Arbeid med å utvikle elevenes digital dømmekraft må intensives

Utvalget viser til at om lag tre til fem prosent av barn og unge i Norge har opplevd å bli trakassert og digitalt mobbet på nett. Utvalget viser til nyere forskning som sier at det å bli utsatt for mobbing digitalt genererer angst. Konsekvensene og skadene som barn og unge påføres av nettmobbing, trakassering og ryktespredning kan være uopprettelige.

 Gosen skoles merknad.

I vårt arbeide med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering har vi erfart at denne uønskede atferden ofte er relatert til elevenes ukritisk bruk av digitale media. På bakgrunn av våre erfaringer og utvalget redegjørelse for utbredelsen av digitale mobbing, anbefaler vi at det settes ekstra fokus på dette området.

Gosen skole støtter videre utvalgets forslag om å undersøkes nærmere om det er mulig å skille mellom konsekvenser av digital mobbing og tradisjonell mobbing. Målet må være å finne fram til mer spesifikke og målretta tiltak.  

Utvalget viser til at digital mobbing foregår gjerne utenfor skoletiden, men at den får store konsekvenser for elevens psykososiale miljø på skolen. Vår erfaring er at det kan være vanskelig å sette et skille mellom skole og fritid. Det viktigste må være at skole og hjem tar et felles ansvar for å utvikle elevenes digital dømmekraft.