Høringssvar fra Skien kommune - Oppvekstadministrasjonen

HØRING NOU 2015_2 " Å høre til" fra Skien kommune

Dato: 19.06.2015

Svartype: Med merknad

HØRING – NOU 2015:2 Å høre til.

Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Høringsfrist: 22.juni 2015

Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å organisere sine høringsuttalelser i tråd med utvalgets samlede liste over tiltak i kapittel 1.6.

Høringsprosess i Oppvekstavdelingen i Skien kommune:

30.april: Oppvekstsjef Grete Gjelten sendte alle enhetsledere i Oppvekst informasjon om høringen og prosessen. En presentasjon med oversikt over alle foreslåtte tiltak lå ved
12.mai: Administrasjonen i Oppvekstavdelingen har en intern drøfting av tiltak foreslått i høringen
13.mai: Eventuelle høringsuttalelser fra enhetene er sendt Oppvekst
19.mai: Rådgiver i Oppvekst representerer skoleeier på regional høringskonferanse
Mai/juni: Kommunene koordinerer eventuelle innspill til en felles høringsuttalelse
11.juni: Forslag til høringssvar presenteres i HOOP som orienteringssak.
22.juni: Høringsuttalelser fra Oppvekstavdelingen i Skien kommune er avgitt digitalt

Disposisjon

Vi velger å starte med et overblikk og generelle uttalelser.

Noen av virkemidlene/tiltakene har vi mer spesifikke kommentarer til.

Generelt om virkemidler og tiltak skissert:

Vi støtter de fleste virkemidlene og tiltakene skissert i NOU 2015:2 Å høre til.

Kapitel 12: Kollektiv langsiktig satsing er det som virker i arbeidet for trygge psykososiale læringsmiljøer. Nå kan dette bli satt i system.

Kapittel 13: Det er viktig med forebyggende arbeid, og vi støtter tiltakene som genererer mer forpliktende samarbeid mellom elever og skole, og mellom hjem og skole.

Kapittel 18: Å bygge et lag rundt elevene – der flere aktører samarbeider og utnytter tverrfaglig kompetanse i arbeidet for å støtte skoleeier, skoler, elever og foresatte – er viktig og riktig. Ressurser til kommunene må følge med (ref. helsesøsterordning).

Kapittel 19: Kompetanse er viktig og det er godt at flere av forslag til virkemidler retter seg inn mot UH-sektoren og lærerutdanninga.

Vi ønsker en tydeligere presisering av mobbing som et «samfunnsansvar»

Bekymring rundt den økende byråkratiseringen, som kan bli en følge av flere av tiltakene foreslått, må påpekes. Krav til dokumentasjon og andre krav til prosedyrer, bestemmelser og rutiner, vil kunne øke byråkratiseringstrykket kraftig på alle nivåer i skolen. Dette vil ikke være til generell gavn for arbeidet med det psykososiale miljøet.

kt rettssikkerhet – hva er grunnen til det? Noen alvorlige saker med krenkelser/mobbing har vært avdekket og i den sammenheng manglende oppfølging av gjeldene lovverk i disse sakene. Da må det være et viktig poeng å sette inn tiltak slik at vi kan bli bedre til å følge gjeldene lovverk og ikke nødvendigvis skifte ut og stramme ytterligere til i mistillit-signaler til profesjonen og skoleeiere.

Kommentarer til spesifikke forslag til tiltak:

Kapittel	Forlag til tiltak	Kommentar
15	§ Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven, og ulovfestede prinsipper reguleres i § 9A-1. § Skoleeierens plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a.	Vi spørsmålstegn ved hva som er uklart i dagens lovverk– kapittel § 9a i Opplæringsloven? Gjennom forslag til tiltak i kapittel 15 og kapittel 16, sitter vi igjen med et generelt inntrykk av at det er liten tillit til både lærerprofesjonen, skoleledere og skoleeiere når det kommer til arbeidet for et godt psykososialt skolemiljø og håndhevelse og etterleving av opplæringslovens kapittel 9. Dette oppleves som både svært generaliserende og uklokt med tanke på det viktige arbeidet for et trygt psykososialt miljø på skolene. «Ris bak speilet»/sanksjoner og økt byråkratisering er ikke det skolene i Norge trenger for fremme et trygt psykososialt miljø. Kompetanse, samarbeid, klare prosedyrer og rutiner, tillit og ansvarliggjøring av ansatte, skoleledere og skoleeiere med bakgrunn i gjeldene lovverk, er det elevene, skolene og skoleeiere trenger. Dersom utvalget har klokketro på at kollektiv langsiktig satsing er det som virker i arbeidet for trygge psykososiale læringsmiljøer, burde sanksjon-fokuset dempes.
15	§ Det foreslås en aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene.	Vi mener handlingsplikt er et bedre ord enn aktivitetsplikt. Henviser til Rundskriv 2 – 2010 fra Utdanningsdirektoratet – dette mener vi beskriver, forklarer og ivaretar sterke og tydelige krav til hvordan krenkelser av elever skal behandles.
15	§ Nulltoleransen for personale som krenker, lovfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeieren og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever. § Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket.	Lovfesting av «personale som krenker…» med påfølgende «skjerpet aktivitetsplikt» er utfordrende og vil kunne medføre uheldige konsekvenser på flere områder. En lærer som setter grenser og en tydelig autoritativ klasseleder kan bla bli anklaget for å krenke elever. Hvem eier definisjonsmakten? Hvor forsiktig kan, må og bør vi trå? Det er uakseptabelt nå og må være fremover, at ansatte krenker elever. Nulltoleranse er selvsagt. Vi snakker om en ev marginal gruppe i fh personaler på skoler. Økt definisjonsmakt hos elever, skjerpet regelverk og tilhørende aktivitetsplikt/sanksjoner vil kunne medføre at ansatte passiviserer, kvaliteten på undervisningen synker og frafall fra yrket/ rekruttering til yrket vil kunne avta. Arbeidet med elever skjer alltid i en kontekst. Skoleansattes skjønn, de voksne ansvarliges skjønn og handlinger i utøvelse av sitt yrke, må ikke undergraves på et generelt nivå. «Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse…» et selvsagt forbud – kan ikke lovfestes! Dette forslaget signaliserer mistillit til skolers håndtering av elever og foreldre.
16	§ Dagens klageordning endres. Gjenstanden for klage endres til krenkelser og om skolen har satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø.	Hvem andre enn skolene er best egnet til å vurderer egnede tiltak i hver enkelt sak? Igjen: kunnskap og kompetanse, samarbeid, klare prosedyrer og rutiner, tillit og ansvarliggjøring av ansatte, skoleledere og skoleeiere med bakgrunn i gjeldene lovverk, er det elevene, skolene og skoleeiere trenger.
Kapittel	Forslag til tiltak	Kommentar
16	§ Førsteinstans er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter § 9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i etterkant. § Det lovfestes hjemmel for å pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner mot skoleeiere som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a, for tilsynsmyndigheten og Barneombudet og klageinstansen.	Hva betyr nok – og hvem skal definere nok? Barneombudet bør ikke bli en offisiell klageinstans. Opprettelse av enda en instans er uheldig og øker byråkratiet. Barneombudets rolle blir problematisk. (Ombud for alle barn og det krever varsomhet rundt det å ta part i saker mellom barn.) Vi stiller igjen spørsmål ved at de mange gode tiltakene som foreslås i denne NOU`en, må følges opp med sanksjoner og bøter. Dette er ikke veien å gå mener vi. Vi ønsker tillit til at vi alle gjør jobben vår. Vi gjør det vi er pålagt og det som er forventet, og vi jobber kontinuerlig på mange plan med ulike virkemidler for å skape gode og trygge psykososiale miljøer i våre skoler.
17	§ Departementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for skolefritidsordningen i opplæringsloven.	SFO har kun tilsyns-mandat, og med tydeligere forventing til og ramme for arbeidet med det psykososiale miljøet – som det foreslås her – mener vi at kvaliteten ved den enkelte SFO vil kunne bedres og sikres.
19	§ Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene.	Dette mener vi er et viktig og godt forslag – det støttes.