Høringssvar fra Skolelederforbundet

 

Høringsuttalelse fra Skolelederforbundet til NOU 2015:2 «Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø»

 

Innledning

 

Skolelederforbundet er en sterk forkjemper for et godt psykososialt skolemiljø.

 

Skolelederforbundet er partner i Manifest mot mobbing, og har gjennom holdningsspredende arbeid bidratt til å sette mobbeproblematikk på den skolepolitiske agendaen. Det er derfor med stor interesse forbundet har fulgt Djupedalutvalgets arbeid og konklusjoner.

 

Virkemidlene som foreslås i NOU 2015:2 vil ha store implikasjoner for skoleledernes arbeidshverdag og for skolens prioriteringer som sådan.

 

Slik forbundet ser det, vil enkelte av virkemidlene, hvis de settes i verk, utvilsomt forbedre skolens arbeid med det psykososiale miljøet. Andre virkemidler er vi mer kritiske til.

 

Vi vil i innledningen spesielt trekke frem noen særlig viktige kjerneområder i vårt høringssvar.

 

 

 

Store økonomiske og administrative konsekvenser. I motsetning til rapportens konklusjoner, mener vi at tiltakene som her foreslås vil få store økonomiske og administrative konsekvenser for skoleverket generelt og skolelederen spesielt. Vi mener at andre yrkesgrupper må inn i skolen, og i dag eksisterer det ikke nok tidsressurser hos skoleledere og lærere til å oppfylle intensjonene som rapportens virkemidler legger opp til.

 

 

 

Skolelederrollen blir enda mer krevende. Skolelederen er allerede en utsatt yrkesgruppe som befinner seg i et krysspress mellom forventningene fra storsamfunnet generelt, fra lokale og sentrale skolemyndigheter, lærere og foreldre. Skal skolelederne klare å innfri disse forventningene må alle parter i oppvekstmiljøet involveres og ansvarliggjøres, og nødvendige virkemidler stilles til disposisjon.

 

Skolelederforbundet mener at Fylkesmannen er riktig instans som klageinstans i mobbesaker.  Skolelederforbundet mener at en overføring av klagebehandlingsmyndigheten fra fylkesmennene til Barneombudet vil svekke Fylkesmannens autoritet på et tidspunkt der en positiv utvikling er i emning. Våre medlemmer forteller at fylkesmennenes tilsynspraksis mange steder nå bærer preg av velfungerende veiledning av skoleeiere og -ledere fremfor ren rapportering av avvik.

 

I denne høringen fremmer Skolelederforbundet konkrete innspill til noen av de ulike virkemidlene som utvalget lister opp, samt generelle betraktninger omkring det vi mener er forutsetningene for at skoleledere kan gjøre en forskjell for elevenes psykososiale miljø. De spesifikke tilbakemeldingene som nå følger har henvisninger til de aktuelle forslagene, og blir presentert kronologisk.

 

Spesifikke tilbakemeldinger

 

Kapittel 13: Førsteinstans (i klageordningen) er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter § 9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i etterkant.

 

Konklusjon: Skolelederforbundet vil opprettholde dagens ordning med Fylkesmannen som klageinstans i mobbesaker.

 

Slik vi ser det, er det viktig for foreldre og enkeltelever at klageordninger finnes, og at en uavhengig instans har myndighet til å gripe inn i saker der dialogen mellom hjem og skole har låst seg. I dag innehar fylkesmennene denne myndigheten. Skolelederforbundet ønsker ikke at dette ansvaret overføres til Barneombudet, som i dag fungerer som en uavhengig ombudsmann som skal arbeide for å sikre barns rettigheter i samfunnet generelt.

 

Flere av våre medlemmer rapporterer at fylkesmennenes tilsyn i stadig større grad er til nytte for skolen. Vi er imidlertid også kjent med at fylkesmennenes praksis varierer når det gjelder oppfølgingen av skolens arbeid med det psykososiale miljøet. Vi mener at en overføring av klagebehandlingsmyndigheten fra fylkesmennene til Barneombudet vil svekke Fylkesmannens autoritet. Fremfor å frata Fylkesmannen denne rollen, mener Skolelederforbundet at et bedre tiltak vil være å styrke fylkesmannens kompetanse på det sosialpedagogiske og skolefaglige området, slik at alle klagere i mobbesaker opplever å bli likeverdig behandlet. For å sikre god og likeverdig praksis må staten styrke utøvelsen av sitt veilednings- og oppfølgingsansvar overfor fylkesmannsembetet.

 

Et annet viktig aspekt ved dagens ordning er nærheten. Fylkesmennene vil, i kraft av sin lokalisering og embetets rolle, ha bedre innsikt i lokale oppvekst- og utdanningsforhold enn det en sentralisert instans som Barneombudet vil ha.

 

Kapittel 13: Skolenes generelle kapasitet til endringsarbeid og implementering må bedres. Dette må skje gjennom opplæring av skoleledere og oppfølging av skoleeiere.

 

Konklusjon: Skolen trenger betydelig støtte i form av veiledning og tilførsel av økonomiske og administrative ressurser for å implementere de endringene rapporten foreslår.

 

Skolelederforbundet mener at kompetanseheving av alle parter i skolesamfunnet er nødvendig for å sikre et godt arbeid med psykososialt skolemiljø. Skoleledere trenger ikke kun opplæring i endringsarbeid, de trenger også tid og ressurser til å gjennomføre dette. Godt skoleeierskap er avgjørende, og skoleeier må ha skolefaglig kompetanse og kapasitet for å kunne følge opp skolelederne i nødvendig implementeringsarbeid.

 

Felles ansvar for skolemiljø

 

Arbeidet med å skape et godt skolemiljø er et fellesansvar for alle ansatte, foreldre og elever. Det må settes av tid i fag og timefordelingen til å gjennomføre arbeidet med læringsmiljøet og den generelle delen av læreplanen. Skoleeiers ansvar for opplæring av skolens ulike rådsorganer må forsterkes. Foreldrenes rolleforståelse og innsats er viktig for et systematisk og godt læringsmiljøarbeid.

 

Kapittel 19: Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for lærere: Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres i fremtidige etter- og videreutdanningstiltak. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning.

 

Konklusjon: Skolelederforbundet støtter utvalgets forslag om å prioritere skolebasert kompetanseutvikling for å sikre skolenes kompetanse til å skape og opprettholde et godt psykososialt miljø.

 

Skolelederforbundet stiller seg svært positivt til utvalgets forslag omkring skolebasert kompetanseutvikling. Det er kun gjennom laginnsats og kompetanse i alle ledd at effektivt forebyggende arbeid for et godt psykososialt skolemiljø kan finne sted. Forebygging og mobbebekjempelse handler om kultur- og strukturbygging. Skoleeier har et hovedansvar når det gjelder gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling og skal i samspill med skoleleder, som sitter på kunnskap om de lokale forholdene, strukturere dette arbeidet. Slik forbundet ser det, vil et skolebasert kompetanseutviklingsprogram som ligner «Ungdomstrinn i utvikling», være hensiktsmessig, gitt friske midler.

 

Kapittel 18: Det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhold til de veiledende nasjonale normene.

 

Konklusjon: Skolelederforbundet støtter utvalgets forslag til styrking av skolehelsetjenesten og mener normer for andre typer støttetjenester også bør bli vurdert innført gjennom øremerkede midler. Arbeidet må støtte opp under  prinsippet om tidlig innsats.

 

En styrking av skolehelsetjenesten, med nødvendig kompetanse på psykisk helse, trengs for å sikre skolen og hjemmet et godt lavterskeltilbud med tilgang på spesialisthelsetjenester. En styrking av skolehelsetjenesten må ikke gå på bekostning av nødvendige bevilgninger til øvrige støttefunksjoner i skolen.

 

Kapittel 15: Det foreslås en aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene.

 

Konklusjon:

 

Skolelederforbundet mener at et godt arbeid med det psykososiale miljøet ligger i å ha klare rutiner og ansvarsfordeling mellom de involverte aktørene. En tydelig aktivitetsplikt og gode saksbehandlingsrutiner med evaluering av tiltak er et sentralt virkemiddel. En god veileder, kombinert med generell faglig og økonomisk styrking, er avgjørende for å kunne innfri høye aktivitetsambisjoner.

 

Generelle tilbakemeldinger

 

Utvalgets rapport lister opp et svært høyt antall virkemidler som de anbefaler innført i skolen for å bedre arbeidet med elevenes psykososiale miljø.

 

Skolelederforbundet har følgende generelle tilbakemeldinger:

 

1. Ressursteam/beredskapsteam

 

Beredskapsteam på skoleeiernivå har vist seg å være et godt lavterskeltilbud som bør videreutvikles slik at det omfatter hele oppvekstsektoren.

 

Ressursteam på den enkelte skole, med tverrfaglig sammensetning, er et viktig tiltak for å forebygge og håndtere vanskelige mobbesaker. Ressursteamet skal representere et lavterskeltilbud for elever, foreldre og ansatte.

 

2. Et lag rundt eleven/andre yrkesgrupper

 

Skolelederforbundet er enig i at tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å sikre et godt skole- og oppvekstmiljø.

 

Skolelederforbundet mener at nasjonale normer, fulgt opp med friske midler, for sosialfaglige tilleggsfunksjoner er nødvendig. 

 

3. Tydelige veiledere

 

Utvalget peker på at det fortsatt er kunnskapshull som må tettes på dette feltet.

Skolelederforbundet støtter forslaget om at Utdanningsdirektoratet utarbeider en helhetlig veileder for hvordan skoleeier og skoleleder kan jobbe systematisk for å skape og opprettholde et godt psykososialt miljø, som ivaretar kravene i §9a.

Ved systematisk opplæring i og bruk av tydelige veiledere mener Skolelederforbundet at  finansiell støtte til ulike programmer kan fases ut, og ressursene overføres til kostnadsfrie tiltak som alle skoler kan benytte seg av.

 

4. Stab og støttefunksjoner

For å sette skolene i stand til å oppfylle kravene i lov og forskrifter, må de ha et kompetent stab- og støtteapparat. Skolen er en kompleks organisasjon, men har i dag ikke i tilstrekkelig grad stab- og støttefunksjoner til å håndtere det omfattende forvaltnings- og oppfølgingsarbeidet som kreves. Mange skoleeiere har i dag ikke tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å ivareta dette.

Oppsummering

Skolelederforbundet er av den oppfatning at utvalgets rapport presenterer en rekke mulige virkemidler for å oppnå et godt psykososialt miljø i skolen. Det viktigste for departementet fremover nå, må være å lytte til sektorens og profesjonsutøvernes synspunkter på hvilke tiltak som er viktigst og riktigst å gjennomføre, før store lovendringer foretas eller reformer innføres. Skolelederen bærer et stort ansvar, og vår rolle som lederorganisasjon er å påpeke de utfordringer ulike tiltak vil medføre, samt presentere det vi fra et lederperspektiv mener er de viktigste grepene for et godt psykososialt miljø.

 

Basert på både de spesifikke og generelle tilbakemeldingene i dette dokumentet vil vi derfor konkludere med at en innsats for et godt psykososialt miljø må hvile på kompetanse, ressurser, tid og riktig ansvarsfordeling mellom ulike instanser og aktører. Lavterskeltilbud på skolenivå, friske midler til andre yrkesgrupper for sosialfaglig oppfølging, administrativ avlastning og tydelige veiledere for hvordan forebygge og følge opp vanskelige saker opp er bærebjelkene i en slik innsats. Skolen skal ta sin del av ansvaret, men er avhengig av at alle aktører i samfunnet spiller på lag sammen for et godt oppvekst- og skolemiljø.