Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Regnskap Norge

NOU 2016 nr I Arbeidstidsutvalget

Dato: 01.07.2016
Svartype: Med merknad

Høring – NOU 2016:1 – Arbeidstidsutvalget

Vi viser til ovennevnte høring med høringsfrist 01.07.2016.

Regnskap Norge mener det er nødvendig med endringer i dagens arbeidsmiljølov. Dette fordi forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har endret seg de siste tiårene, blant annet ved at arbeidstakere i sin alminnelighet ikke i samme grad som tidligere utfører fysisk krevende arbeid, at teknologien gjør det mulig å jobbe «overalt», samt at forholdet mellom leder og ansatt i mange yrker er endret.

Arbeidstid

Våre 8 000 medlemmer som fører regnskapene til ca 300 000 næringsdrivende, har en svært arbeidsintensiv periode fra januar til juni hvert år. Til tross for at mange kunne tenke seg et delvis frislipp med hensyn til hva som er lovlig arbeidstid i den nevnte perioden, mener Regnskap Norge at hensynet til den enkelte arbeidstakers helse og arbeidsglede fortsatt tilsier rammer for maksimal arbeidstid.

Det vi opplever i regnskapsbransjen er at mange arbeidstakere, også i den mest arbeidsintensive perioden, til dels er avhengig av å hente barn i barnehage, på skole eller i forbindelse med fritidsaktiviteter. For denne gruppen er det et stort ønske, å kunne jobbe på kveldstid etter at barna er lagt eller andre gjøremål er unnagjort. Teknologien åpner for at mange arbeidstakere kan utføre arbeidet «hvor som helst». Regnskap Norge mener derfor at arbeidsmiljøloven bør endres slik at det også åpnes opp for kveldsarbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300.

I tillegg til ovennevnte finner vi her grunn til å gjenta deler av det vi uttalte i vårt høringssvar til Endringer i arbeidsmiljøloven, datert 14.10.2014:

«Regnskap Norge er av den oppfatning at det er godt mulig å åpne for mer fleksible arbeidstidsordninger, uten at dette går på bekostning av arbeidstakernes vernebehov. I stor grad vil mer fleksibilitet være i både arbeidsgivers og arbeidstakers felles interesse. Foruten helsesektoren hvor behovet for mer fleksibilitet fremstår som åpenbart, er det også klart at dagens arbeidstidsbestemmelser ikke er tilstrekkelig tilpasset typiske kunnskapsbedrifter hvor topper i arbeidsoppdragene i perioder nødvendiggjør arbeid utover normal arbeidstid for å imøtekomme markedets etterspørsel og krav til effektivitet, og i tillegg bl. a. for vår bransje det offentliges krav til overholdelse av lovbestemte pålagte frister.»

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Både regnskapsbransjen og mange av regnskapsførernes kunder, som enten jobber sesongbetont eller av andre grunner har særlig arbeidsintensive perioder, har et klart ønske om at reglene om gjennomsnittsberegning blir utvidet.

Vi viser i denne forbindelse til EUs arbeidsdirektiv art. 16 som åpner for at den maksimale ukentlige arbeidstid på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på inntil fire måneder. Regnskap Norge mener at det er i arbeidstaker og arbeidsgivers interesse at mulighetsrommet i EU-direktivet utnyttes fullt ut. Vi anbefaler på det sterkeste at dette gjennomføres snarest.

  • kt avtalerett

En betydelig andel av virksomhetene i regnskapsbransjen og deres kunder er små virksomheter med få ansatte, der de ansatte i begrenset grad er fagorganiserte. Vi kan vanskelig se at det er saklig behov for å forskjellsbehandle disse virksomhetene i forhold til de virksomhetene hvor det er inngått tariffavtaler. Styrkeforholdene mellom arbeidsgiver og arbeidstakere er i dag annerledes enn tidligere, og vernebehovet for uorganiserte er etter vår vurdering ikke større enn at dette også kan ivaretas av de ansatte og deres representanter på den enkelte arbeidsplass.

Regnskap Norge mener derfor at det i større grad bør åpnes for å inngå bedriftsinterne avtaler ved enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, uten at arbeidsgiver skal være henvist til å måtte søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. Dagens ordning er tungvinn og i liten grad tilpasset arbeidsgivere og arbeidstakeres felles ønsker og behov.

Særlig uavhengig stilling

Regnskap Norge mener det er gode argumenter for at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling unntas fra bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kap. 10, med unntak for bestemmelsene i § 10-2 første, andre og fjerde ledd.

Det er vår vurdering at det i dag er til dels uklart hvem som faller inn under definisjonen «særlig uavhengig stilling». Det fremgår av rettspraksis og juridisk teori at det er mange momenter som skal vektlegges ved vurdering av om arbeidstaker er i en særlig uavhengig stilling eller ikke. De mest sentrale elementene i denne definisjonen bør være at arbeidstaker kontrollerer egen arbeidstid og selv avgjør hvordan og når de ulike arbeidsoppgavene utføres. Er disse vilkårene oppfylt, ikke bare formelt men også i praksis, mener Regnskap Norge at dette bør være tilstrekkelig og klare vilkår for å unnta arbeidstaker fra arbeidsmiljøloven kap. 10.

Regnskap Norge anbefaler at særlig uavhengig stilling i tråd med ovennevnte, både utvides til å omfatte flere arbeidstakere samt at benevnelsen defineres i arbeidsmiljøloven.

 

Med vennlig hilsen Regnskap Norge

Sandra Riise Adm. dir.                                                                                           Per-Ole Hegdahl

                                                                                                             Advokat