Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Høringssvar til arbeidstidsutvalgets utredning

Dato: 30.06.2016
Svartype: Med merknad

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) avgir med dette høringssvar på forslagene fra Arbeidstidsutvalgets forslag.

Særpreg i sektoren

HiOA har – som i sektoren for øvrig (universiteter og statlige høgskoler) – to distinkt forskjellige grupper personale. Den ene er ledere, utredere og saksbehandlere på forskjellige områder i tillegg til drifts- og førstelinjepersonale – samlet kalt teknisk og administrativt personale (TA-personale). Den andre gruppen er undervisnings- og forsker­personalet (UF-personalet).

Den førstnevnte gruppen registrerer arbeidstid som «folk flest» og har arbeidsdager som er like eller minst svært sammenlignbare med de fleste andre i statsforvaltningen. Den sistnevnte gruppen (UF-personalet) har vi noen flere bemerkninger knyttet til på grunn av de spesielle forhold som gjelder måten de jobber og tiden de utfører arbeidet på.

Kommentarer til utvalgets drøftinger og forslag

Vi er enig i det utvalget sier under pkt. 11.2.3 om vanskelighetene med å regulere arbeidstid i forbindelse med ny teknologi som muliggjør en utvisking av skillet mellom «av» og «på» jobb. Vi mener det er behov for en tydeligere opptrekking av grenselinjer med eksempler i forarbeider og gjerne med utfyllende regler enten i forskrift eller sentrale retningslinjer eller tilsvarende. Det som er sagt gjelder begge grupperinger av personale (både TA og UF).

På mange måter kan UF-personalet sammenlignes med selvstendige næringsdrivende. De har ansvar for å få gjennomført en viss mengde undervisning og forskning, men har i stor grad friheten til å gjennomføre dette til de tider og på de måter de selv velger. På mange måter har de mer et resultatansvar der HiOA som arbeidsgiver ikke er opptatt av det nøyaktige antallet timer den enkelte har valgt å bruke så lenge resultatet er tilfredsstillende. Det er heller ingen kontroll av dette i dag. De legger planer for hvert studieår (arbeidsplaner) hver vår i samarbeid med sine ledere. I disse planene benyttes omregningsfaktorer for de forskjellige aktivitetene som skal gjennomføres – standardiserte beregninger av hvor mye tid som går med til forberedelse av undervisning og forskjellige typer etterarbeid som f.eks. retting av oppgaver. De gir altså ikke et uttrykk for den reelle anvendte tid. Planene bestemmer heller ikke når eller hvor oppgavene skal utføres, med enkelte unntak. Selve undervisningen må selvsagt gjennomføres til bestemte tider, men når tiden til forberedelse f.eks. er tre ganger tiden som brukes til selve undervisningen, viser det at det vesentlige av arbeidstiden har UF-personalet svært stor frihet til å bestemme selv.

Det som diskuteres i kapittel 12.5.4 om «delvis uavhengig stilling» er derfor interessant og vi ønsker gjerne at det kan bli en realitet i det flertallet foreslår. Svært mange av de tilsatte i disse stillingene fyller kriteriene om at de har stillinger som:

  • er ansvarsfulle med noe selvstendig beslutningsmyndighet,
  • i hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres,
  • og i hovedsak bestemmer omfang på arbeidet.

Utfordringene som nevnt over med ny teknologi gjelder i sterk grad UF-personalet. Foruten mulighetene til å jobbe fra andre steder og til andre tider enn det tradisjonelle gjelder det at studentene har en forventning om å bli møtt på de nye digitale arenaene. Det er helt andre forventninger om umiddelbar respons i dag enn tidligere. Generelt er UF-tilsatte raske til å ta i bruk de nye hjelpemidlene, og vi mener det i vil være uhensiktsmessig om det ikke skal være mulig å utnytte de muligheter dette gir oss – i hvert fall periodevis – fordi arbeidstids­bestemmelsene i realiteten stopper dette.

HiOA er enige i at det er svært usikkert i hvilken grad individuelle arbeidsavtaler beskytter arbeidstaker. Vi er derfor ikke enige i at det er tilstrekkelig at unntak skal avtalefestes i de individuelle arbeidsavtalene. Det vil f.eks. fort føre til at det ikke blir foretatt en reell vurdering av hvilke av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven det er behov for unntak, men at man lager en sekkebestemmelse som unntar fra stort sett alle reglene det er adgang til å frita for.

Vi ønsker imidlertid for at det åpnes for å inngå avtale med tjenestemannsorganisasjonene om unntak der et flertall av arbeidstakerne er organisert. Arbeidstakernes behov for vern vil da være ivaretatt. I tillegg antar vi at det er naturlig å nedtegne i en evt. tariffavtale noe om hvilke av arbeidstids­bestemmelsene det er behov for unntak fra eller i hvilke perioder det er behov for unntak eller noe om i hvilke situasjoner unntaket trengs. Det kan f.eks. tenkes at man gir unntak i perioden det avvikles eksamen, mens vernereglene skal gjelde året gjennom for øvrig. Videre vil det være naturlig å si noe nærmere i en tariffavtale om hvilke stillinger man regner som delvis uavhengige og hvorfor. Til slutt vil det gjøre det unødvendig å inngå 1300 nye arbeidsavtaler (for HiOA alene).

Dersom adgangen til å unnta for delvis uavhengig stilling blir gjennomført, ønsker vi også en adgang til å unnta fra § 10-7 – i det minste om det gjøres etter tariffavtale slik vi foreslår i avsnittet over. Så lenge UF-personalet utarbeider og følger arbeidsplaner, er dette tilstrekkelig selv om det ikke gir et helt riktig bilde av faktisk arbeidet tid. Dette forutsetter dog at vi har rutiner og regler for omregningsfaktorer for undervisning og annet som er drøftet med de tillitsvalgte, så dette ikke fastsettes på en måte som er urimelig eller skadelig for arbeidstaker.