Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus

Høringssvar NOU 2016-1 fra Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus

Dato: 11.04.2016
Svartype: Med merknad

Høringssvar arbeidstidsutvalgets rapport (NOU 2016:1)

Innledning

Om høringen

Vi mener arbeidstidsbestemmelsene er bra slik de er i dag, og ser ikke nødvendigheten av å utrede dette med tanke på endringer. Utfordringen til fagbevegelsen er at etterlevelsen ikke er så god som den burde være.

Når man først skal utrede noe så sentralt som arbeidstid, er det veldig spesielt at partene i arbeidslivet ikke er med i utredningsarbeidet. Vi ser også at utredningen slik den fremstår nå, foreslår flere steder fjerning av tillitsvalgtes mulighet for å inngå avtaler og legger dette over på hvert individ. Dette vil rokke ved maktbalansen på arbeidsplassen og påføre den enkelte et mye større press til å akseptere unntak fra loven.

Det blir også foreslått overstyring av inngåtte tariffavtaler og fjerning av lovtekst av den begrunnelse at enkelte bestemmelser er regulert i overenskomstene.

Vi mener også at utredningen fremstår som et bestillingsverk fra arbeidsgiverne for å svekke de tillitsvalgtes medbestemmelsesrett. Uten de tillitsvalgtes rettigheter og styrke, vil det bli mye lettere for arbeidsgiverne å yte press på den enkelte medarbeider.

Om Arbeidstid

I utredningen er det flere angrep på hviletidsbestemmelsene. Disse angrepene virker utelukkende som et forsøk på å unngå overtidsbetaling og å begrense den enkelte medarbeider muligheten til nødvendig tid til restitusjon og fritid.

Det er også flere av forslagene som antyder lengre dager. Man ønsker også å utvide begrepet kveldsarbeid ved å korte inn perioden om defineres som nattarbeid.

Arbeidsmiljøloven er og bør fortsatt være en lov som regulerer balansen mellom arbeid og fritid. Arbeidsmiljøloven har også som et av formålene ”å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,”.

Med de forslagene om angrep på arbeidstid og hviletid, utredningen kommer med, blir det vanskelig å oppnå dette målet.

Om fleksibilitet

Fleksibilitet fremstilles i utredningen som et ønske og noe positivt for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Vår oppfatning er at de fleste forslagene om fleksibilitet kun er til fordel for arbeidsgiverne. De gir også arbeidsgiverne utvidet styringsrett, selv om det er foreslått at arbeidstakerne også skal ha en viss rettighet og medbestemmelse.

Vi tror ikke at arbeidstakere generelt ønsker den fleksibiliteten som tilbys i utredningen. Noe som vil gi disse en dårligere beskyttelse enn i dag. Arbeidsgiverne får derimot ”alle” ønsker innvilget.

Til Kapittel 12 - Særregulering basert på kjennetegn ved stillingen

Innledning:

I dag er det et ”frislipp” for de med uavhengig stilling. De er unntatt fra så godt som hele kapitel 10 i AML som omhandler arbeidstid.

Det er mange service- og prosjektledere i våre bransjer som må forholde seg til å være unntatt fra disse reglene i dag. Det er derfor behov for å klarlegge hvem det er behov for å unnta og at det inngås avtaler med den enkelte om man er unntatt eller ikke.

Etter vårt syn er det i dag for mange som er unntatt vern om hviletid og begrensing i arbeidstid.

Vi foreslår:

Dagens §10-12 1. ledd (ledende stilling) fjernes

  • 10-12 1. og 2. ledd erstattes med særlig uavhengig stilling og delvis uavhengig stilling

Særlig uavhengig stilling:

Arbeidstaker må̊ ha en overordnet og ansvarsfull stilling med selvstendig beslutningsmyndighet. Stillingen må̊ også̊ innebære at arbeidstaker særlig bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres og i all hovedsak bestemmer omfang på̊ arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere

Videreføre med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd.

Hvis kriteriene er oppfylt skal arbeidsavtalen inneholde avtale om særlig uavhengig stilling.

Delvis uavhengig stilling:

Arbeidstaker må̊ ha en ansvarsfull stilling med noe selvstendig beslutningsmyndighet. Stillingen må̊ også̊ innebære at arbeidstaker i all hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres og i all hovedsak bestemmer omfang på̊ arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere.

Videreføre med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd.

Unntak også for §10-7 (Oversikt over arbeidstiden)

Arbeidstaker følger intensjonene i §§ 10-5 2. ledd og 10-8 3. ledd.
Med dette mener vi at grensene for utvidelse som de tillitsvalgte kan inngå avtale om vil være gjeldende for de med delvis uavhengig stilling.

Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate overtidsarbeid ut over rammene og unntak fra gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Hvis kriteriene er oppfylt skal arbeidsavtalen inneholde avtale om særlig uavhengig stilling.

Til Kapittel 13 – Særregler for skift- og turnusordninger

Dagens ordninger fungerer i all hovedsak, og vi mener det fortsatt bør være opp til partene i arbeidslivet å bli enige om de nødvendige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene når det er nødvendig for å få skift- eller turnusplaner til å gå opp. Vi ser derfor ingen grunn til å lage særregler for virksomheter med skift- og turnusarbeid.

Det er særlig alvorlig at det blir foreslått å redusere hviletiden med 2 timer for de som jobber skift eller turnus. Hviletidsbestemmelsene er en av de viktigste bestemmelsene i AML, og en endring som foreslått vil føre kunne til negative konsekvenser for arbeidstaker, brukere, og samfunnet generelt.

Det å gi arbeidsgiver ensidig rett til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, forlenge arbeidstiden, og redusere hviletiden, vil være et stort inngrep i partssamarbeidet i arbeidslivet og svekke medbestemmelsesretten til arbeidstakere.

Det er all grunn til å tro at arbeidsgiverne vil benytte en slik mulighet til å innføre skift- og turnusplaner som vil utgjøre en større belastning for den enkelte arbeidstaker, noe som vil kunne føre til økt sykefravær og en økning i antall uføre.

Vi vil også påpeke at dersom man reduserer hviletiden for arbeidstakere i virksomheter som jobber skift eller turnus, vil dette på sikt kunne brukes som et argument for å redusere hviletiden for alle arbeidstakere.

Til Kapittel 14 – Medleverordninger

Medleverordninger er ikke et tema i våre bransjer. Vi har ingen kommentar til dette

Til Kapittel 15 – Særregulering i petroleumssektoren

Vi mener at dagens en-tredjedelsregel fungerer, og at den er enkel å forholde seg til. Dermed så ser vi ingen grunn til å endre på denne, særlig ikke på en måte som svekker hviletiden for arbeidstakeren. En endring slik flertallet foreslår, vil gjøre loven mer komplisert å forstå, og vanskeligere å håndheve. Dersom vi åpner for innskrenking av hviletidsbestemmelsene for de som jobber i petroleumssektoren, så er vi bekymret for at dette vil kunne føre til en økt risiko for ulykker, noe som kan få alvorlige konsekvenser, både for personell og miljø.

Til Kapittel 16 – Søn- og helgedagsarbeid

I våre bransje er det ikke behov for mer fleksibilitet. Vi oppfatter at det ikke er noe stort ønske om å jobbe flere søn- og helgedager. De som ønsker å jobbe søn- og helgedager gjør det for at de må eller for å øke lønnen sin.

Dagens lovtekst dekker våre behov.

Til Kapittel 17 – Kveldsarbeid

I våre bransjer er det ikke behov for mer fleksibilitet. Vi oppfatter at det ikke er noe stort ønske om å jobbe mer kveldsarbeid. De som ønsker å jobbe kveld og natt gjør det for at de må eller for å øke lønnen sin.

Dagens lovtekst dekker våre behov.

Vi er bekymret for at presset for kveldsarbeid blir større. Dette til tross for at utvalget foreslår at det er arbeidstaker som skal ta initiativet til å flytte arbeidstiden ut over i kveldstid. Vi tror at arbeidsgiverne vil presse arbeidstakerne til å ta dette initiativet og at vernet for den enkelte ikke kan ivaretas.

Forskning viser at nattarbeid vil utsette arbeidstakere for fysiske og psykiske skader over tid. Ved å omgjøre noe av dagens definisjon av nattarbeid til kveldsarbeid antar vi at en del av disse skadene også vil gjelde for de som jobber kveld (frem til kl. 23.00).

Hvis man allikevel skal utvide tidspunktet for kveldsarbeid, foreslår vi at de som jobber hovedsakelig kveld, får tilsvarende vern som de som jobber hovedsakelig natt.