Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Petroleumstilsynet

Høring - Arbeidstidsutvalget - Regulering av arbeidstid - Vern og fleksibilitet

Dato: 01.07.2016
Svartype: Med merknad

Vi viser til høring av NOU 2016:1 Arbeidstidsutvalget, Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.

Ptil merker seg at arbeidslivets parter ikke har vært representert i Arbeidstidsutvalget.

Ptil har foretatt en faglig vurdering og har følgende kommentarer til de deler av høringen som er relevante for vårt ansvarsområde:

Ledende og særlig uavhengig stilling

Arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig stilling er unntatt fra de fleste av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Utvalget foreslår at unntakene for arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig stilling videreføres, men at vilkårene presiseres i loven. Utvalget foreslår også at det utarbeides en veileder til bestemmelsene. 

Videre foreslår utvalget at noen flere arbeidstakere enn i dag skal kunne unntas fra de fleste arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal kunne avtale at arbeidstaker har en såkalt delvis uavhengig stilling. Slik avtale kan bare inngås med en arbeidstaker som arbeider i en stilling med visse kjennetegn. Dersom det er inngått en slik avtale gjelder følgende grenser:

  • Arbeidstaker skal ikke ha en samlet arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i gjennomsnitt over 16 uker.
  • Arbeidstaker skal ha minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Ptil støtter utvalgets forslag om at vilkårene for unntaket i aml. § 10-12 (1) og (2) skal presiseres og at det skal nedfelles i arbeidsavtalen at man er unntatt fra de fleste arbeidstids-bestemmelsene etter § 10-12 første ledd. En presisering av vilkårene vil kunne gi økt tydeliggjøring av innholdet i unntaket og redusere tolkningstvil om hvilke stillinger som omfattes av unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene. Ptil er også positiv til at det utarbeides en veileder til bestemmelsene.

Ptil støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at flere arbeidstakere enn i dag skal kunne unntas fra de fleste arbeidstidsbestemmelsene. Som utvalgets mindretall peker på, kan det være vanskelig for arbeidstakere, spesielt i en ansettelsessituasjon, å avvise en avtale om unntak. Det kan også være vanskelig å vurdere behov og/eller ønske om slikt unntak før en har startet i jobben.

Særregler for skift- og turnusordninger

Utvalget foreslår enkelte særregler for skift- og turnusordninger. Der det arbeides skift eller turnus skal arbeidsgiver kunne forkorte den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden, uten å måtte inngå avtale med arbeidstaker eller de tillitsvalgte. Følgende grenser foreslås:

  • Den daglige arbeidsfri perioden skal være minst 9 timer.
  • Den alminnelig arbeidstiden skal ikke være over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av en uke.
  • I løpet av 4 uker skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger enn 38 eller 36 timer per uke for ulike skift/turnusordninger.

De foreslåtte grensene for forkorting av den daglige hvilen og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er strengere enn de som gjelder dersom det inngås avtale.

Innledningsvis vil Ptil bemerke at det er uklart for oss om inngåtte avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden på individ-, lokalt- eller sentralt nivå vil avskjære arbeidsgivers rett til å redusere daglig hviletid, slik forslaget er beskrevet i høringen kapittel 13.4.5.

Ptils sitt høringssvar på dette punktet knytter seg til arbeidstid innenfor vårt myndighetsområde på petroleumsanlegg på land.

Det er godt dokumentert at spesielt skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsdager over tid bidrar til økt risiko for en rekke helseskader og økt risiko for feilhandlinger, skader og ulykker. Etter vår vurdering er tilstrekkelig restitusjon og hvile viktig for å sikre at personellets eksponeringstid ikke blir for stor, og for å kompensere for det sammensatte eksponeringsbildet som en rekke av arbeidstakere på landanlegg utsettes for. Nødvendig restitusjon og hvile er i tillegg viktig for at personell kan ha den årvåkenheten arbeid på landanleggene krever for å redusere faren for storulykke. En reduksjon av kravet om 11 timer døgnhvile vil også kunne bidra til at langtidsvirkninger av ulike arbeidsmiljøfaktorer øker.

Ptil erfarer at det er et ujevnt styrkeforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. At arbeidsgiver får styrket sin styringsrett uten krav om medvirkning fra dem som kan få redusert sin mulighet til restitusjon, kan gi uheldige konsekvenser. Det er solid vitenskapelig konsensus om at muligheter for medbestemmelse og for å kunne påvirke egen arbeidssituasjon generelt, er en av de mest forebyggende arbeidsmiljøfaktorene. Norske arbeidstakere er i europeisk sammenheng blant dem som scorer høyest på jobbkrav og tidspress. Høyere grad av kontroll over eget arbeid og medvirkning i Norge, bidrar sannsynligvis i en positivt modererende retning.

Ujevnt styrkeforhold mellom selskap og leverandører i kontrakt kan også føre til at arbeidsgivere i leverandørselskap føler seg presset til å redusere hviletiden for sitt personell i forbindelse med arbeid for selskap de har kontrakt med.

Tredjedelsregelen i petroleumsvirksomheten til havs

Flertallet i utvalget foreslår at tredjedelsregelen ikke skal gjelde for arbeidstakere som er omfattet av en arbeidstidsordning som samlet sett gir bedre vern.

Tredjedelsregelen i rammeforskriften (rf.) § 39 tredje ledd fastsetter at en arbeidsfri periode mellom to oppholdsperioder offshore skal ha en varighet på minst en tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden. Regelen skal beskytte arbeidstakerne mot negative arbeidsmiljø og sikkerhetsmessige konsekvenser av arbeidstiden. Kravet ble i sin tid etablert for å bidra til at arbeidstakerne skulle få balanse i forholdet mellom arbeidsperiode og fritid, og at arbeidstakeren skulle få den nødvendige restitusjon og hvile mellom oppholdsperiodene. En fjerning eller oppmykning av tredjedelsregelen, vil redusere arbeidstakernes mulighet til restitusjon og hvile.

I petroleumsvirksomhet til havs er det spesielle risikoforhold, hvor feilhandlinger kan resultere i storulykker med skader på personell, miljø og innretninger. Det er godt dokumentert at manglende restitusjon og hvile øker risikoen for feilhandlinger.

Arbeidstidsbestemmelsene på sokkelen inneholder ikke samme begrensinger i form av maksimalt antall timer det kan arbeides per uke eller en beregningsperiode på åtte uker for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, som aml. fastsetter for arbeid på land. Tredjedelsregelen er derfor den mekanismen regelverket har for å forhindre en for stor konsentrasjon av arbeidstid. En har i tillegg forsvarlighetsvurderingen i henhold til aml. § 10-2 (1), men denne forutsetter faglige vurderinger som kan være vanskelig å foreta for selskapene og myndighetene.

Ved en fjerning eller oppmykning av tredjedelsregelen vil ikke arbeidstakere som er omfattet av tariffavtaler nødvendigvis være beskyttet mot å bli sendt ut på ny oppholdsperiode gjennom tariffavtalene. Flere av avtalene hindrer ikke at det i løpet av en periode av året kan arbeides store deler av årsverket uten fri mellom oppholdsperiodene. Tariffavtalene (med 2- 4 ordning) inneholder ikke krav om minimum opphold på land før arbeidstakeren kan reise offshore igjen, i tariffavtalen vises det til arbeidstidsbestemmelsene i rammeforskriften. Tilsvarende inneholder ikke tariffavtaler med disponibelperioder (f.eks. 5 uker disponibel for utreise med få timers varsel) krav om at arbeidstakerne i løpet av disponibelperioden må oppholde seg på land i en viss minimumsperiode. Dersom tredjedelsregelen fjernes vil arbeidstakere som er omfattet av disse tariffavtalene, kunne sendes offshore på flere oppholdsperioder i løpet av disponibelperioden – uten å få anledning til å hvile ut mellom oppdragene offshore og uten mulighet til tilpassing mellom eventuelle dag- og nattskift. Denne arbeidstakergruppe vil i tillegg kunne sendes ut på ekstra oppdrag offshore når vilkårene for overtid eller bruk av såkalte plussdager, er tilstede.

Vi mener at fleksibiliteten som utvalget ønsker oppnådd gjennom foreslåtte endring er tilstrekkelig ivaretatt gjennom rf. § 39 om arbeidsfrie perioder. Det fremgår av veiledningen til bestemmelsen at «Kortere opphold på land som ledd i transport mellom innretninger eller fartøy i løpet av oppholdsperioden regnes ikke som fritid. Det samme gjelder kortere opphold på land som følge av deltakelse i møter og liknende.» Dette regnes ikke som avbrudd i oppholdsperioden og tredjedelsregelen kommer derfor ikke til anvendelse.

Det vil være utfordrende for Ptil å vurdere hvilke tariffavtaler som samlet sett gir et bedre vern (enn tredjedelsreglen). Det er etter vår mening viktig å ha regler om arbeidstid og friperioder som er tilstrekkelig enkle å anvende og håndheve. I tillegg reiser flertallets forslag et prinsipielt spørsmål om tilsynsmyndigheten skal vurdere (dvs. "godkjenne") om en tariffavtale samlet sett gir bedre vern eller ikke.

Ptil kan således ikke se at forslaget slik det nå foreligger, vil ivareta formålet med bestemmelsen, dvs. vern av arbeidstakere mot negative konsekvenser av arbeidstiden. Av overnevnte grunner kan Ptil vanskelig se at det er faglige grunner for å støtte flertallets forslag om å endre tredjedelsregelen. Dersom den likevel endres, må det etter vår vurdering stilles vilkår om at ordninger som samlet sett gir bedre vern, må være avtalt med fagforeninger med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, jf. aml. § 10-12 fjerde ledd eller som Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har bestemt skal sidestilles med disse jf. rf. § 37.

I NOU 2016:1 refereres det til Ptils rapport til ASD om flyt av flyttbare innretninger mellom kontinentalsokler i Nordsjøbassenget. På side 235 i NOU `en står det at Ptil peker på at en oppmykning av tredjedelsregelen kan være et mulig tiltak for å gi bedre flyt av innretningene mellom norsk og britisk sokkel. Som påpekt i vår rapport gir ikke Ptil anbefalinger «om hvorvidt de ulike tiltak som er redegjort for bør gjennomføres eller ikke. Beslutninger om eventuell iverksettelse av tiltak må underlegges grundige drøftinger med ASD også i dialog med partene i næringen.»

Med hilsen 

Anne Vatten e.f.

direktør juss og rammesetting

 

Helene Bjelland

juridisk rådgiver