Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Akademikerne

Akademikernes uttalelse til NOU 2016 1 Arbeidstidsutvalget

Dato: 17.06.2016
Svartype: Med merknad

Arbeids- og sosialdepartementet

Postboks 8019 Dep.

0030 Oslo

 

 

 

 

 

 

Deres ref:16/100                                Vår ref:207.19/NSS                                          Oslo, 16. juni 2016

 

 

Akademikernes uttalelse til NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

 

Innledning

Vi viser til brev datert 14. januar 2016 hvor Arbeids- og sosialdepartementet ber om synspunkter på NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. Akademikerne har forelagt saken for våre medlemsorganisasjoner, og saken er behandlet i Akademikernes styre.

God balanse mellom arbeid og fritid er viktig for den enkeltes velferd. Arbeidstidsbestemmelsene må redusere risikoen for sosiale og helsemessige belastninger og sikre godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser. Alle arbeidstakere bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene, og adgangen til å gjøre unntak må sikre at unntak er begrunnet.

I kapittel 7 gjengis de viktigste funnene fra nasjonal og internasjonal forskning når det gjelder forholdet mellom arbeidstid og helse, arbeidstid og familieliv /levekår og arbeidstid og produktivitet. Ut fra de forskningsresultatene som presenteres, finnes lite forskning på effekten av endret arbeidsmønster der skillet mellom jobb og fritid viskes ut i større eller mindre grad (det grenseløse arbeidslivet). Med dagens tekniske løsninger kan mange ansatte i prinsippet jobbe hvor og når som helst. De kan i utgangspunktet være tilgjengelige for arbeidsgiver, kunder eller samarbeidspartnere til enhver tid. Det åpner for økt fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan føre til et endret arbeidsmønster. For eksempel benytter mange muligheten til å stykke opp arbeidsdagen, eller jobbe fra et annet sted enn kontoret. Samtidig kan det hindre en god balanse mellom arbeid og fritid dersom det er en forventning om at arbeidstaker er tilgjengelig for telefoner og e-post også utenfor arbeidstiden eller i ferier. Det er også sannsynlig at det vil ha negativ effekt for helse og sosiale behov dersom den ansatte over tid har liten mulighet for fullstendig og sammenhengende hvile. Dette må også sees i lys av målene om å redusere sykefraværet og forlenge yrkeslivet for eldre arbeidstakere. Akademikerne mener det er behov for en bedre kartlegging av sammenhengen mellom arbeidstid og helse / sosiale behov på dette området, for å finne frem til en regulering som er egnet til å gi en god balanse mellom fleksibilitet og vernehensyn. En slik kartlegging bør ligge til grunn for en bred, helhetlig og fremtidsrettet gjennomgang av arbeidstidsreguleringen. Arbeidstidsutvalgets innstilling gir ikke et godt grunnlag for en fremtidsrettet arbeidstidsregulering. Utredningen bærer preg av at partene ikke har deltatt i utvalgets vurderinger. Visjoner og muligheter for en videreutvikling av samspillet mellom lov og tariffavtale er ikke grundig utforsket og vurdert.

 

Hovedpunkter i Akademikernes uttalelse:

  • Akademikerne ser det som et skritt i feil retning å innføre en ny kategori «delvis uavhengig stilling». Dette vil ha som konsekvens at flere arbeidstakere vil få en arbeidstid som utsetter dem for helsemessig og sosial belastning.
  • Akademikerne støtter forslag om at vilkår knyttet til unntaket for særlig uavhengige stillinger presiseres i loven.
  • Akademikerne støtter forslag om at vilkår knyttet til unntaket for ledende stillinger presiseres.
  • Akademikerne mener at medleverordninger bør baseres på tariffavtalte arbeidstidsbestemmelser.
  • Akademikerne støtter at det blir større frihet til avtalt og selvvalgt arbeidstid på kveldstid og i helgene. Vi legger til grunn at totalarbeidstiden ikke utvides.

Til kap. 8.5 Arbeidstilsynets reaksjoner på arbeidstid i 2014

 

Tettere oppfølging av tilsynsmyndighetene

I punkt 8.5.1 er det opplyst at Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn ut i fra kontrollpunkter i deres egne sjekklister. Spørsmål om arbeidstid er ikke med i alle sjekklistene og kontrolleres derfor ikke ved alle tilsyn. I kapittel 8 fremgår det ellers at vi har mangelfull helhetlig statistikk / oversikt over brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet kunne vært godt egnet til å gi denne oversikten. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidstidsordningene er lovlige. Akademikerne mener at dette ansvaret må følges opp tettere av tilsynsmyndighetene enn i dag. Spørsmål om arbeidstid, og særlig bruk av unntak for ansatte i ledende og særlig uavhengige stillinger, bør være et fast kontrollpunkt ved alle tilsyn. Så lenge det er anledning til å unnta arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger, bør det i tillegg etableres en enkel tvisteløsningsordning for å prøve lovligheten av unntak. Tidligere kunne slike saker bringes inn til Arbeidstilsynet for avgjørelse (arbeidsmiljøloven av 1977 § 41). Ordningen ble opphevet da arbeidsmiljøloven ble endret i 2005. Arbeidstilsynet kan fortsatt avgjøre om et unntak er lovlig eller ikke etter arbeidsmiljøloven § 18-6 om pålegg og andre vedtak, men partene har ingen rett til å kreve at Arbeidstilsynet avgjør saken. En annen mulighet er at lovligheten kan prøves av tvisteløsningsnemnda på samme måte som saker nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-13.        

 

Til kap. 11 Utvalgets overordnede vurderinger

Beregning av arbeidstid ved tilstedevakt

Akademikerne mener at det må tydeliggjøres i arbeidsmiljøloven at passiv tilstedevakt skal regnes 1:1. Det vil si at all pliktig tilstedeværelse på arbeidsstedet skal telle fullt ut i timeregnskapet. Det kan ikke avtales avvikende måter å telle timer på, heller ikke ved bruk av innstillingsretten. Dette følger av EU-domstolens praksis, og da særlig SIMAP og Jaeger-dommene. Dommene sier imidlertid ingenting om lønn for passiv tilstedevakt, hvilket blant annet innebærer at det kan avtales godtgjøringsordninger som avspeiler arbeidsbelastningen. Lønn vil således kunne avtales på samme vis som i dag.


 

Til kap. 11.2.3 Ikke «helt av» men heller ikke «helt på» - mellom arbeidstid og arbeidsfri

 

  • kt tilgjengelighet og teknologiens muligheter og utfordringer

Tidsfleksibilitet innebærer for mange også økende grad av tilgjengelighet for arbeidsgiver. Med et mer flytende arbeidstidsbegrep kan henvendelser på kveldstid bli vanligere, og det kan bli vanskeligere for arbeidstaker å opprettholde et skille mellom arbeidstid og fritid. Slik sett mister de tradisjonelle begrepene i dagens arbeidstidsbestemmelser noe av sitt innhold. Når skillene mellom fritid og jobb blir mindre klare, vil det for eksempel også kunne få konsekvenser for hva som skal regnes som arbeidstid og hviletid. Dette er utviklingstrekk som etter utvalgets mening kan utløse nye behov for egnet regulering.

Ny teknologi åpner for nye muligheter for å legge opp arbeidsdagen slik at man kan arbeide hjemmefra eller løse arbeidsoppgaver mens man befinner seg andre steder enn på det faste arbeidsstedet, og at dette for mange arbeidstakere oppleves som et gode. Samtidig påpeker utvalget at selv om fleksibilitet i arbeidstiden oppleves som et gode for mange arbeidstakere, vil den teknologiske utviklingen, kombinert med større forventninger knyttet til tilgjengelighet for arbeidsgiver, bidra til at skillet mellom arbeidstid og fritid viskes ut.

 

Akademikernes vurderinger

Akademikerne deler utvalgets bekymringer når det gjelder arbeidstakerne som hele tiden er tilgjengelige, som stadig er «på» på grunn av den teknologiske utviklingen. Internett, bredbånd, mobiltelefon og enkel tilgang til arbeidsverktøy på jobben, kan ha stor betydning for arbeidstidens lengde, plassering og grensene mellom arbeidstid og fritid. Dette kan få utilsiktede helse- og velferdsmessige konsekvenser. 70 % av våre medlemmer oppgir at de har hjemmekontor/at det hender at de jobber hjemme. Av disse igjen oppgir over 70 % at dette skjer fra etter kl 1600 på ettermiddagen frem til kl 2100. 27% sier at dette vanligvis skjer mellom kl 2100 – 2300.

 

Arbeidstidsregelverket i arbeidsmiljøloven skal beskytte arbeidstakere mot helsemessige og sosiale skadevirkninger og sikre en fornuftig balanse mellom arbeid og fritid. Det viktigste grepet for å møte dette er å unngå sjablongmessige unntak, og sørge for at unntak er begrunnet og veloverveid. Akademikerne støtter utvalget i synspunktet om at grensene for hva som forventes av arbeidsgiver og arbeidstaker fortrinnsvis bør settes på den enkelte arbeidsplass i nært samarbeid mellom virksomheten og de ansatte og tilpasses de lokale forholdene. Akademikerne mener at det bør være større adgang til avtalebasert fleksibilitet i plasseringen av når på dagen og når i uken arbeidet kan utføres. Det bør åpnes for større frihet til avtalt og selvvalgt arbeid på kveldstid og i helgene, basert på gjensidig fleksibilitet og den enkelte arbeidstakers ønsker og forutsetninger. Vi legger til grunn at totalarbeidstiden ikke utvides. Mulighetene for fleksible arbeidstidsordninger bør brukes til fordel for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at forventningene til bruk av ordninger for fjernarbeid, fleksibel arbeidstid og bruk av elektronisk utstyr avstemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slike ordninger må derfor avtalefestes.

Videre støtter Akademikerne utvalgets forslag om at økt tilgjengelighet i noen perioder blant annet bør kunne kompenseres med økt adgang til selv å bestemme hvileperioder og avspasering, eller med økt fleksibilitet fra arbeidsgivers side hva angår hvor og når arbeid blir utført.

 

Tjenestereiser/reisetid

Utvalget drøfter under dette underpunktet utfordringene knyttet til reisetid og tjenestereiser. Utvalget peker på at mange tariffavtaler har bestemmelser om hvordan tjenestereiser og reisetid skal kompenseres, eventuelt hvor stor andel som skal regnes som arbeidstid. Utvalget mener at dette er forhold som også i framtiden best reguleres gjennom tariffavtaler, som muliggjør lokale og bransjevise tilpasninger.

Akademikernes vurderinger

Akademikerne mener at nødvendig reisetid skal regnes som arbeidstid samt at all arbeidstid, herunder også reisetid utover normal arbeidstid, skal kompenseres i form av lønn eller avspasering. Dette begrunnes med at arbeidstaker som er på reise i arbeidsgivers regi, er på jobb, og har derfor ikke anledning til å disponere fritt over sin tid. Akademikerne foreslår at det tas inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at tid som går med til reiser for arbeidsgiver, og som er pålagt av arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid.

 

Til kap. 11.3 «Hvem skal bestemme»

 

Utvalget mener at dagens regulering av arbeidstid i lov og avtale i all hovedsak fungerer godt. Reguleringen innebærer en omfattende adgang til å inngå avtaler om unntak fra lovens hovedregler. Hvem som kan inngå avtale, er avhengig av hvor omfattende unntakene er. Dette systemet er egnet til å ivareta behovet for balanse mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser. Det gir samtidig muligheter for å finne løsninger som er tilpasset den enkelte virksomhet, og bidrar til et fleksibelt system. Omfattende endringer av systemet ville innebære usikkerhet og risiko for utilsiktede og uheldige virkninger. Dette skyldes blant annet at om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor ikke er dekket av tariffavtaler.

 

Akademikernes vurderinger

Akademikerne mener dagens samspill mellom lov, tariffavtale og individuell avtaleadgang i hovedsak er hensiktsmessig. Det vil i noen tilfeller være behov for større fleksibilitet enn arbeidsmiljøloven åpner for og som lokale parter kan gjøre unntak fra. Der det er behov for slike unntak bør dette bygge på kollektive avtaler. I likhet med Arbeidstidsutvalget mener vi at fordi partene har kompetanse og egen interesse i at arbeidslivet skal fungere godt vil avtaler hvor partene selv har utformet reglene sikre større etterlevelse av disse. Akademikerne ønsker å styrke og utvide denne adgangen. Vi mener derfor at landsomfattende fagforeninger bør kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel når de representerer mer enn 5000 medlemmer. Dette vil innebære mer fleksible løsninger og lette tariffavtaleadgangen i praksis.

Vi mener at arbeidstidsordninger skal bygge på kollektive avtaler og at det er viktig at medlemmene på den enkelte arbeidsplass har stor innflytelse på utformingen av avtalene gjennom sine lokale og sentrale representanter. Mulighetene for fleksible arbeidstidsordninger bør brukes til fordel for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at forventningene til bruk av ordninger for fjernarbeid, fleksibel arbeidstid og bruk av elektronisk utstyr avstemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slike ordninger må derfor avtalefestes.

 

Til kap. 11.4 «Hvem bør omfattes?»

 

Skillet mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere og næringsdrivende

Arbeidsmiljøloven og reglene om arbeidstid gjelder for arbeidstakere. Selvstendige oppdragstakere og næringsdrivende er ikke omfattet av loven, og heller ikke av arbeidstidsreglene. Flere andre grupper er også unntatt fra hele eller deler av arbeidstidskapitlet.

 

I lys av utviklingen med stadig flere ulike tilknytningsformer som «utfordrer» de mer tradisjonelle grensene mellom arbeidstakere og selvstendig oppdragstakere og næringsdrivende, har utvalget drøftet betydningen av dette skillet. Temaet er særlig aktuelt ettersom den teknologiske utviklingen bidrar til økt fokus på mulighetene som ligger for andre tilknytningsforhold enn ansettelsesforhold. Det er en viss fremvekst av nye organisasjonsformer der oppgaver som tradisjonelt har vært utført av ansatte arbeidstakere, utføres av selvstendig næringsdrivende i et organisert samarbeid eller ved å bruke teknologi til deling av tjenester på måter som tidligere hadde karakter av leverandør eller kundeforhold.

 

Utvalget ser at det er utfordringer knyttet til denne utviklingen, men mener utfordringene gjelder hele arbeidsmiljølovgivningen. Utvalget har derfor ingen konkrete forslag som direkte berører denne utviklingen, men mener det er viktig at den følges nøye og at det jevnlig gjøres en vurdering om dette bør få betydning for loven og herunder arbeidstidsreglene.

 

Akademikernes vurderinger

Akademikerne slutter seg til at det ikke er grunnlag for å se på endringer i arbeidstaker-/arbeidsgiverbegrepene. Vi mener imidlertid det er viktig at myndighetene og arbeidslivets parter følger utviklingen nøye, og viser i denne sammenheng blant annet til prosjektet om nye tilknytningsformer som er igangsatt av departementet.

 

 

Til kap. 12 Særregulering basert på kjennetegn ved stillingen

 

12.5.2   Unntak for arbeidstakere i ledende stilling

Utvalget foreslår at ledende stillinger fortsatt unntas fra lovens bestemmelser om arbeidstid, men foreslår to tiltak:

    • Det innføres et krav om at det skal nedfelles i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidsreglene etter § 10-12 første ledd.
    • Det bør utarbeides en kortfattet veiledning som gir mer utfyllende forklaring av kriteriene som legges til grunn ved bruk av unntaksbestemmelsen, og som gir eksempler på hva som skal til for at en stilling er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene.

 

Akademikernes vurderinger

Ut fra et vernehensyn mener Akademikerne at alle arbeidstakere bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. For de stillinger som reelt sett er ledende, og klart oppfyller kriteriene i dagens lovtekst, bør det for denne type stillinger være anledning til å avtale individuelle arbeidstidsordninger med unntak fra hovedregelen i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Vi støtter derfor utvalgets forslag om presiseringer av vilkår knyttet til unntaket for ledende stillinger. Det kan være behov for en tydeligere forankring, enten i loven eller i andre tilgjengelige rettskilder, for å angi hvilke kriterier som skal være oppfylt for at arbeidstakere skal omfattes av unntaket. Vi mener også at unntaket skal fremgå av den enkeltes arbeidsavtale, samt at det skriftlig fremgår hvordan det skal kompenseres for unntaket.

 

12.5.3 Unntak for arbeidstakere med særlig uavhengig stilling

 

Utvalget er delt i synet på oppfølging av særlig uavhengige stillinger. Hele utvalget går inn for at unntaksbestemmelsen videreføres med følgende presiseringer:

De som har en særlig uavhengig stilling har en stilling som

  • er overordnet, ansvarsfull og med selvstendig beslutningsmyndighet,
  • i all hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres
  • i all hovedsak bestemmer omfanget på arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere.

 

 

Utvalget understreker at presiseringene ikke er innstramming i forhold til gjeldende rett, men innstramming i forhold til hvordan unntaksbestemmelsen benyttes i dag. Utvalget mener videre at det bør tas inn et nytt punkt i listen i §14-6 som eksplisitt sier at det skal fremgå av den skriftlige arbeidsavtalen dersom partene mener at arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsreglene. Selv om dette følger av det generelle kravet til arbeidsavtalen, viser praksis at dette ofte ikke fremkommer.

Utvalgets flertall konkluderer med at unntaket skal videreføres og at kriteriene som må være oppfylt for at unntaket skal kunne benyttes, slik det fremkommer av lovens tidligere lovforarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis, skal lovfestes. Videre skal det innføres et krav om at det skal nedfelles i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidsreglene etter § 10-12 andre ledd. Det utarbeides en kortfattet veiledning som gir mer utfyllende forklaring av kriteriene som legges til grunn ved bruk av unntaksbestemmelsen for særlig uavhengig stilling. I tillegg vil flertallet innføre en ny kategori «delvis uavhengig stilling»

Utvalgets mindretall går imot flertallets forslag om en ny kategori «delvis uavhengige stillinger». Dette begrunner de først og fremst med vernehensyn, at dette vil medføre at langt flere enn i dag vil jobbe svært lange dager over tid, med langt kortere arbeidsfrie perioder enn det som er lovens hovedregel. Utvalgets mindretall mener at det er behov for å klargjøre lovens bestemmelser og anbefaler at de sentrale kriteriene lovfestes.

 

Akademikernes vurderinger

Ut fra et vernehensyn mener Akademikerne at alle arbeidstakere bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Akademikerne mener at det bør være adgang til å avtale individuelle arbeidstidsordninger som unntar arbeidstaker fra bestemmelser i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel så lenge stillingene reelt sett er særlig uavhengig og klart tilfredsstiller lovens krav til en slik stilling. Akademikerne støtter derfor utvalgets forslag om at vilkår knyttet til unntaket for særlig uavhengig stillinger presiseres i loven. I forlengelsen av dette mener Akademikerne at det er vesentlig at reglene utformes på en måte som unngår den uheldige praksis vi ser i dag ser. Både det tallmaterialet utvalget viser til, og resultater fra våre medlemsundersøkelser, viser at mange arbeidstakere unntas i strid med loven. Eksempelvis er det slik at nyutdannede blir definert å ha en særlig uavhengig stilling, på tross av at det kun unntaksvis er et reelt tilfelle. Arbeidsgivers begrunnelse synes å være akademikernes formelle utdannelse. Vi ser også at arbeidsgivere definerer trainee-stillinger som særlig uavhengige. Her vil arbeidstakeren være under opplæring, og har helt klart ikke en stilling hvor lovgiver har ment å kunne unnta fra den beskyttelse arbeidstidsbestemmelsene skal gi. Vi ser også tilfeller hvor arbeidstakere med skiftordninger er unntatt fra arbeidstidsreglene. Disse har ingen innflytelse på sin arbeidstid og skal definitivt ikke unntas. Vår erfaring er at arbeidsgivere i stor utstrekning unnlater å vurdere den enkelte ansattes arbeidssituasjon, og i stedet legger faste kriterier til grunn for når en arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling; eksempelvis alle med utdannelse på masternivå/alle som har en inntekt over et forhåndsstipulert nivå/alle med en viss yrkestittel osv.

 

Det vil etter Akademikernes syn være behov for en tydeligere forankring, enten i loven eller i andre tilgjengelige rettskilder, av hvilke kriterier som skal være oppfylt for at arbeidstakere skal omfattes av unntaket. Vi mener også at unntaket skal fremgå av den enkeltes arbeidsavtale, samt at det skriftlig fremgår hvordan det skal kompenseres for unntaket.

 

12.5.4 Unntak basert på avtale for ansatte med delvis uavhengig stiling

Flertallet i arbeidstidsutvalget foreslår i punkt 12.5.4 å innføre et nytt unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for en gruppe arbeidstakere med «delvis uavhengig stilling». Unntaket er ment som et svar på at dagens unntaksbestemmelse, for ansatte i særlig uavhengige stillinger, benyttes i langt større grad enn loven åpner for. Flertallet legger samtidig til grunn at et slikt unntak også vil omfatte en større gruppe arbeidstakere enn de som i praksis unntas i dag.

 

Akademikernes vurderinger

Akademikerne er kritisk til forslaget om «delvis uavhengig stilling». Det ikke er behov for å etablere et nytt unntak som i praksis vil medføre at en større gruppe arbeidstakere unntas fra arbeidstidskapittelet. Arbeidstidsbestemmelsenes hovedformål er å sikre arbeidstidsordninger som ikke påfører arbeidstakere unødige helsemessige og sosiale belastninger. Dette vernet bør omfatte flest mulig for å sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Akademikerne støtter derfor vurderingene til utvalgets mindretall i deres dissens på side 203 i NOU 2016:1.

 

Som et ledd i begrunnelsen for å innføre et nytt unntak viser flertallet blant annet til at en del arbeidstakere har «atskillig selvstendighet i utførelsen av arbeidet». Akademikerne vil i denne forbindelse understreke at ansatte ofte ikke kontrollerer sin egen arbeidsbelastning totalt sett, selv om de har stor faglig selvstendighet i utførelsen av de enkelte arbeidsoppgavene og fleksibilitet knyttet til når eller hvor arbeidet utføres. Det avgjørende for den samlede arbeidsbelastningen vil være om virksomhetens ambisjoner er tilpasset ressurssituasjonen eller ikke. Akademikerne mener derfor at selvstendighet i utførelsen av arbeidet ikke kan være et avgjørende argument for å unnta kunnskapsarbeidere fra vernebestemmelser som gjelder øvrige ansatte.

 

Akademikerne mener det er svært uklart hvem som skal omfattes av unntaket. Flertallet legger til grunn at man, med utgangspunkt i visse overordnede kriterier, skal fastsette «klare vilkår i framtidig lovtekst». Akademikerne stiller seg tvilende til om det er mulig å fastsette tilstrekkelig klare vilkår slik flertallet forutsetter. Videre mener Akademikerne at det vil være minst like store utfordringer knyttet til praktisering og håndheving av et nytt unntak, som det det er med dagens unntak for ledende og særlig uavhengige stillinger. Akademikerne er enig med mindretallet i at utfordringene med dagens regelverk bør løses ved å klargjøre lovens bestemmelser, ikke ved å utvide grupper av arbeidstakere som unntas fra vernet. Akademikerne deler også mindretallets bekymring for, at et slikt unntak vil medføre at flere arbeidstakere kommer til å arbeide svært lange dager over tid, med korte hvileperioder, uten å ha reelle muligheter til å ivareta eget behov for hvile og vern på en tilstrekkelig måte. En slik utvidelse fremmer ikke arbeidstidsbestemmelsenes hovedformål om å sikre arbeidstidsordninger som ikke påfører arbeidstakere unødige helsemessige og sosiale belastninger.

 

Flertallet argumenterer for at et krav om individuell avtale er ønskelig for «å sikre at arbeidstakers verne- og velferdsbehov ivaretas i tilstrekkelig grad». Akademikerne mener individuelle avtaler ikke er egnet til å ivareta disse behovene. Det vises her til argumentene flertallet selv fremhever (på side 200 i utvalgets rapport) om forhandlingsstyrke i partsforholdet og de ansattes forhandlingsposisjon. Flertallet skriver blant annet: «Svak forhandlingsmakt hos arbeidstakerne kan gjøre det vanskelig å avvise arbeidsgivers ønsker om omfattende unntak. (…) Selv om arbeidstakeren gis rett til å sette grenser for omfanget av arbeidet ved inngåelsen av avtalen, vil forventinger i enkelte arbeidsmiljøer om vilje til å jobbe svært lange arbeidsdager i praksis ofte begrense vernet som ligger i betingelsen om avtale.» Det er vanskelig å forstå at de samme utfordringene ikke også vil påvirke ansattes mulighet til å ivareta egne verne- og velferdsbehov ved at det stilles krav om individuell avtale. Flertallet argumenterer likevel for, at kravet om avtale vil legge til rette for at arbeidstaker kan gjøre et «eksplisitt» valg om hun ønsker et unntak fra arbeidstidsbestemmelsene eller ikke. Flertallet synes også å forutsette at det er den ansatte som selv skal bestemme om stillingen skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene eller ikke. De skriver blant annet: «Selv om en stilling kvalifiserer for unntak, vil det ikke nødvendigvis være slik at en arbeidstaker ønsker å benytte seg av den. I slike tilfeller skal det etter flertallets syn være mulig å inngå en avtale som innebærer at arbeidstakeren omfattes av arbeidstidskapitlet i sin helhet.» Erfaringsmessig har få ansatte en slik definisjonsmakt eller forhandlingsposisjon ved ansettelse. Trolig vil valget begrense seg til å takke ja eller nei til stillingen på de vilkår som tilbys. Hvilken forhandlingsposisjon den enkelte har vil også variere med erfaring, kompetanse og eventuell usikkerhet i arbeidsmarkedet. I tillegg vil få arbeidssøkende ha tilstrekkelig innsikt i arbeidstidsbestemmelsene til forstå hva et slikt unntak innebærer, eller vurdere om det er korrekt at de kan / bør unntas. Det gjelder særlig nyutdannede, som vil kunne få tilbud om «delvis uavhengige stillinger».    

 

Omfattende unntak

Flertallet legger til grunn at ansatte i delvis uavhengige stillinger skal unntas fra arbeidstidskapittelet i sin helhet, med unntak av §§ 10-2 første, andre og fjerde ledd samt § 10-7. Det betyr blant annet at de er unntatt fra samtlige bestemmelser som definerer eller begrenser alminnelig arbeidstid og overtid. De eneste rammene som foreslås er at den samlede ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige 48 timer i gjennomsnitt og at arbeidstaker skal ha minimum 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer (døgnhvile). Akademikerne mener det er et svært omfattende unntak med vidtrekkende konsekvenser. De foreslåtte begrensningene kommenteres nedenfor.  

 

Utvidelse av normalarbeidsdagen uten kompensasjon

Flertallet foreslår at ansatte i delvis uavhengige stillinger kan ha en samlet ukentlig arbeidstid på 48 timer i gjennomsnitt over 16 uker. Ettersom arbeidstaker ikke er omfattet av bestemmelser som fastsetter en alminnelig arbeidstid, bestemmelser om arbeid om natten eller i helg, eller definerer et innslagspunkt for overtid, kan den alminnelige arbeidstiden økes til 48 timer per uke (mot dagens begrensning på 40 timer). En slik regel åpner derfor for en utvidelse av normalarbeidstiden. Utvidelsen kan for eksempel utgjøre en ekstra arbeidsdag på 8 timer per uke. Dette er prinsipielt annerledes enn en avtale om gjennomsnittsberegning med utgangspunkt i dagens normalarbeidsuke på 40 timer. Innenfor en slik avtale, vil den ekstra arbeidsdagen måtte tas ut som fri på et senere tidspunkt. Med modellen flertallet foreslår vil arbeidstaker derimot bare jobbe en dag ekstra i uken fordi arbeidstiden / ordinært årsverk utvides.

 

Akademikerne mener det ikke er behov for å øke normalarbeidstiden i norsk arbeidsliv, og at dagens hovedregel på 40 timer bør ligge fast.

 

Akademikerne er opptatt av at arbeidsmiljøloven skal åpne for avtalebaserte og fleksible løsninger, men flertallets forslag er ikke et svar på arbeidslivets behov. Akademikerne mener det er fullt mulig å finne fleksible løsninger uten å øke normalarbeidstiden, for eksempel ved gjennomsnittsberegning med utgangspunkt i dagens hovedregel. Vår erfaring er at det er behov for at det kan arbeides mer intensivt i perioder og en mer fleksibel plassering av arbeidstiden. Arbeidsmiljøloven ble også endret i 2015 for å imøtekomme dette behovet. Dersom det i tillegg åpnes for en større adgang til selvvalgt kveldsarbeid og søn- og helgedagsarbeid gir arbeidstidsbestemmelsene gode muligheter for å avtale fleksible løsninger.  

 

Ettersom forslaget legger til grunn at de delvis uavhengige skal unntas fra arbeidsmiljøloven § 10-6 om overtid, vil den ansatte ikke ha krav på kompensasjon selv om arbeidstiden utvides. Flertallet legger i sitt forslag riktignok til grunn at arbeidstaker og arbeidsgiver i ansettelsesavtalen selv skal bli enige om hvorvidt slik kompensasjon skal anses som inkludert i lønnen eller skal kompenseres særskilt. Det vil imidlertid være enkelt å unngå krav om kompensasjon for utvidet arbeidstid, ved å avtale at det er inkludert i fastlønnen. Akademikerne mener at all arbeidstid utover dagens normalarbeidstid må kompenseres i form av lønn eller avspasering. At det betales ekstra kompensasjon for arbeid utover normalarbeidstiden og fastsettes rammer for overtid, sikrer også at overtid begrenses i størst mulig grad, at arbeidsbelastningen fordeles jevnt blant de ansatte og at virksomheten har tilstrekkelig bemanning.

 

Når det gjelder arbeidstakers mulighet til å ivareta egne interesser ved å inngå individuelle avtaler med arbeidsgiver, viser vi til våre kommentarer ovenfor til spørsmålet om individuell avtale er egnet for å ivareta verne- og velferdsbehov.

 

 

Nedsatt hviletid    

Flertallet foreslår at ansatte i delvis uavhengig stilling skal ha krav på en daglig hviletid på minst 8 timer (i motsetning til dagens hovedregel på 11 timer). Ved at hviletiden settes ned til 8 timer åpnes det for en arbeidsdag på 16 timer, uten at det utløser kompensasjon i form av fritid eller overtidsbetaling. Ettersom det ikke er satt en begrensning for den enkelte uke kan det i prinsippet jobbes inntil 112 timer en enkelt uke. Forslaget åpner også for at det kan jobbes slik flere uker på rad.

 

Akademikerne mener det er problematisk at det åpnes for lange arbeidsdager over tid, med korte hvileperioder. En slik bestemmelse er lite egnet til å ivareta den enkeltes helse og sosiale behov. Det åpner også for arbeidstidsordninger som vil være vanskelig å kombinere med familieliv.

 

Akademikerne mener en arbeidsfri periode på 8 timer er svært kort. I løpet av de 8 timene skal arbeidstaker komme seg til og fra jobb, samt få tilstrekkelig med søvn. Flere påfølgende dager med såpass kort hviletid vil dessuten være svært belastende. Dagens lov åpner riktignok også for at hviletiden kan settes ned til 8 timer, men da mot at det gis kompenserende hvile når den arbeidsintensive perioden er over. En tilsvarende løsning legges det ikke opp til i flertallets forslag.  

  

 

Til kap. 13 Særregler for skift- og turnusordninger

Reglene om adgangen til å inngå skift- og turnusordninger er av vesentlig betydning både for arbeidsgiver og arbeidstaker. I dag setter både EUs arbeidstidsdirektiv og arbeidsmiljøloven tydelige grenser for hvor mye og når det kan arbeides. Flertallet i utvalget ønsker at de ytre rammene for arbeidstiden skal ligge fast, men argumenterer for at arbeidsgiver skal gis en utvidet styringsrett med hensyn til gjennomsnittsberegning og forkortning av daglig arbeidsfri. Slik Akademikerne forstår flertallet, er bakgrunnen for synet deres særlig knyttet til et ønske om å forhindre at arbeidstakersiden i helse- og omsorgssektoren skal ha adgang til å stoppe arbeidsplaner som innebærer hyppigere søndagsarbeid enn hver tredje helg.

 

Akademikernes vurderinger

En god balanse mellom arbeid og fritid er en sentral forutsetning for den enkeltes velferd. Akademikerne mener derfor at det er helt avgjørende at arbeidstidsbestemmelsene skal være innrettet slik at de reduserer risikoen for sosiale og helsemessige belastninger og sikrer godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser.

Som mindretallet i utvalget påpeker, er det godt dokumentert at spesielt skiftarbeid, nattarbeid og lange arbeidsdager over tid bidrar til økt risiko for helseskader og for skader og ulykker. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og hviletid er en del av dette bildet, og det er solid vitenskapelig enighet om at muligheter for medbestemmelse og til å påvirke egen arbeidssituasjon generelt er en av de viktigste faktorene for å forebygge arbeidsmiljøskader.

Dagens regler om skift- og turnusordninger er utformet slik at de gir normalrammer som gjelder hele arbeidslivet, samtidig som det er gitt en vid adgang til å avtale unntak - på individuelt, lokalt eller sentralt nivå - som er tilpasset forholdene i den enkelte bedrift.

Etter Akademikernes syn er de utfordringer man har hatt med bemanningen i helse- og omsorgssektoren et lite overbevisende argument for å forrykke styrkeforholdet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Vi finner her grunn til å påpeke at det foreligger solid dokumentasjon på at ansatte i helse- og omsorgssektoren kommer klart dårlig ut i landsdekkende arbeidsmiljøundersøkelser, blant annet når det gjelder kontroll over egen arbeidssituasjon, høye jobbkrav og ubalanse mellom innsats og belønning. De har også vesentlig høyere sykefravær enn andre grupper. Å utvide arbeidsgivers styringsrett over arbeidstiden, vil derfor kunne ha spesielt uønskede og negative konsekvenser i denne sektoren.

På prinsipielt grunnlag mener vi videre at det er viktig at lovens regler om arbeidstid er innrettet slik at de sikrer jevnbyrdighet i partsforholdet, og ikke slik flertallet foreslår ved å gi arbeidsgiver ensidig adgang til både å gjennomsnittsberegne arbeidstiden og til å forkorte den daglige fritiden. De utfordringer som har oppstått i helse- og omsorgssektoren, løses ikke best ved å lovfeste en generell ordning som i realiteten begrenser arbeidstakersidens adgang til å inngå avtaler. Saker som dette bør løses av tariffpartene, og ikke gjennom lovendringer.

Akademikerne mener derfor at flertallets forslag er et skritt i gal retning. I likhet med mindretallet mener vi at det ikke er nødvendig med lovendringer knyttet til skift- og turnusordninger. De lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2015, innebærer allerede en betydelig utvidelse av adgangen til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Å øke arbeidsgivers styringsrett i denne situasjonen, vil bidra til økt risiko for helsemessige belastninger, samt at det undergraver jevnbyrdigheten i partsforholdet.

Til kap. 14 Medleverordninger

 

Utvalget foreslår at medleverforskriften videreføres og at virkeområdet utvides til også å gjelde andre institusjoner hvor det er behov for kontinuitet og stabilitet som en del av behandlings- eller omsorgsopplegget. Samtidig mener utvalget at den maksimale arbeidstiden som det er mulig å avtale for de som har bolig ved institusjonen bør begrenses og at ordningen evalueres i løpet av kort tid etter utvidelse.

 

Akademikernes vurderinger

Akademikerne mener at det å inngå avtale med de ansattes organisasjoner gir stor fleksibilitet i måten å organisere arbeidet på, og at det er en metode for å finne arbeidstidsordninger som er til det beste for både arbeidsgiver, arbeidstaker og pasient/bruker. Utvalget peker på, men diskuterer ikke, adgangen til å inngå avtale med fagforeninger med innstillingsrett for å få til avtaler om medleverordninger. I kommunale og statlige institusjoner er medleverordninger etablert gjennom avtaler med fagforeninger med innstillingsrett, og Akademikerne mener det er en bedre metode enn å løse utfordringene gjennom en forskrift. Avtalene som er inngått ser i større grad ut til å ta hensyn til arbeidstakerne enn forskriftsbaserte ordninger, bl.a. ved at det i liten grad er avtalt arbeidstid ut over 40 timer per uke i snitt, mens medleverordninger etter forskriften har en gjennomsnittlig arbeidstid opp mot 56 timer uken.

Akademikerne mener at det er unødvendig å utvide virkeområdet for forskriften, ettersom avtalebaserte ordninger ikke er begrenset til å gjelde et spesielt område. Medleverordninger bør baseres på avtaler med fagforeninger, også i private institusjoner. Akademikerne er enig i utvalgets oppfatning om at en utvidelse av forskriftens virkeområde kan påvirke konkurranseforholdet mellom privat og offentlig sektor, og mener at det vil være uheldig. I den sammenheng mener vi at landsomfattende fagforeninger bør kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljølovens bestemmelser når de representerer mer enn 5000 medlemmer.

Dersom forskriften videreføres, støtter Akademikerne utvalgets forslag om innstramninger i forskriften. I så fall bør det foretas ytterligere innstramninger for å ivareta vernehensynet bedre. Akademikerne mener at det bør være den foretrukne løsningen for arbeidsgiver å inngå tariffavtale for å tilrettelegge for en medleverordning.

 

Til kap. 16 Søn- og helgedagsarbeid

Søn- og helgedagsarbeid

Arbeidstidsutvalget mener at det bør åpnes for å inngå individuell avtale om hyppigere søn- og helgedagsarbeid for arbeidstakere som selv ønsker det, og hvor det etter en helhetsvurdering av arbeidstakerens arbeidssituasjon ikke er viktige vernehensyn som taler imot.

 

Akademikernes vurderinger

Forbudet mot søn- og helgedagsarbeid er ikke motivert utfra vernehensyn, men begrunnet i hensynet til arbeidstakers sosiale og velferdsmessige behov.

Akademikerne mener at arbeidstaker som selv ønsker det skal kunne velge å legge arbeidstid til søn- og helgedager og vi støtter derfor forslaget. Forutsetningen må også her være at initiativet skal komme fra arbeidstaker, at arbeidstiden ikke utvides og at arbeidsgiver ikke kan pålegge slikt arbeid.

For å kunne arbeide på kveld og søn- helgedager forutsettes det at arbeidstaker har en avtale om fleksibel arbeidstid eller er underlagt en fleksitidsordning slik at tilsvarende fritid kan tas ut på et annet tidspunkt, da totalarbeidstiden ikke skal utvides.

 

Til kap. 17 Kveldsarbeid

Arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidstakere som ønsker det kan legge deler av arbeidet til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00 uten at dette skal regnes som nattarbeid.

 

 

Akademikernes vurderinger

Det er på det rene at nattarbeid øker risikoen for sykdom, feilhandlinger og ulykker. Dette gjelder spesielt for arbeid etter midnatt. Reglene om nattarbeid skal beskytte de som regelmessig jobber på natten. Det samme vernebehovet gjør seg ikke gjeldende for de som jobber på dagtid. Akademikerne er derfor av den oppfatning at arbeid frem til klokken 23.00 for dagarbeidere ikke vil utgjøre en slik risiko som nattarbeidere utsettes for.

 

Akademikerne støtter utvalgets forslag da vi erfarer at mange arbeidstakere både ønsker og har behov for fleksibilitet, for eksempel i forhold til familieliv og omsorgsbehov. Vi forutsetter at totalarbeidstiden ikke utvides. Akademikerne ser at det kan være en fare for at det oppstår et press fra arbeidsgiver om å inngå avtale med arbeidstaker om avvikende arbeidstid. Utvalget presiserer imidlertid at initiativet til avtale om kveldsarbeid skal komme fra arbeidstaker som ønsker dette samt at forslaget ikke innebærer en mulighet til å utvide arbeidstiden. Arbeidsgiver kan således ikke pålegge slikt arbeid. Akademikerne har merket seg at hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-8 innebærer at kveldsarbeid frem til klokken 23.00 kan føre til at man ikke har anledning til å starte å jobbe igjen før klokken 10.00 dagen etter. Dette vil i praksis kunne begrense muligheten for mange til å jobbe etter klokken 22.00 på kvelden.

 

 

Med vennlig hilsen

Akademikerne

 

Nina Sverdrup Svendsen

Utredningssjef