Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Høring - NOU 2016-16 - Arbeidstidsutvalget om Regulering av arbeidstid - vern og fleksibilitet

Dato: 30.06.2016
Svartype: Med merknad

Høring – NOU 2016:1 - Arbeidstidsutvalget om Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

FFO har gjennomgått NOU 2016:1 om Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet i lys av målet om et mer inkluderende arbeidsliv for funksjonshemmede[1]. Vi vil i vårt høringssvar komme med noen generelle betraktninger, men i all hovedsak konsentrere høringssvaret om rett til fleksibel arbeidstid jf. AML § 10-2 nr.3 og nr. 4, samt koblingen mot tilretteleggingsplikten jf. § 4-6 i AML og § 26 i DTL.

FFOs synspunkt:

  • FFO mener det mangler utredning om hvorvidt arbeidstidsbestemmelser, også i kombinasjon med andre tiltak, i praksis kan bidra til et arbeidsliv som inkluderer flere funksjonshemmede.
  • FFO vil påpeke at om «den teknologiske muligheten i arbeidslivet», som utvalget belyser, skal bli en reell mulighet også for funksjonshemmede - må alle digitale barrierer i arbeidslivet fjernes.
  • FFO mener utvalget mer inngående burde drøftet problemstillinger knyttet til rett til fleksibel eller redusert arbeidstid jf. § 10-2 (AML) og de hindringer funksjonshemmede møter i praksis.
  • FFO oppfordrer departementet til å følge utvalgets anbefaling om å framheve og arbeide videre bestemmelsen i § 10-2 tredje ledd og tydeliggjøre regelverket om fleksibel arbeidstid.
  • FFO mener det må ses på løsninger for å redusere produktivitetstap for arbeidsgiver med arbeidstakere som på grunn av helsemessige årsaker kan få redusert arbeidstid, og at bruken av tilretteleggingstilskuddet jf. Forskrift om arbeidsmarkedstiltak, kan utvides til dette formålet.
  • FFO vil framheve betydningen av at tilretteleggingsbestemmelsene jf. § 4-6 AML og § 25 i DTL og behov for tilpasset og fleksibel arbeidstid jf. § 10-2 AML understøtter hverandre.

Et arbeidsliv for alle

Norge må sikre at vi har et ikke-diskriminerende arbeidsmarked og arbeidsliv som likestiller funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere med andre. Flest mulig funksjonshemmede må gis mulighet til å arbeide i det ordinære arbeidslivet. Generell tilgjengelighet, universelt utformede arbeidsplasser og en arbeidsmiljølov som sikrer trygge arbeidsplasser for alle er sentrale virkemidler.

Arbeidstidsutvalget har i liten grad har drøftet hvordan arbeidstidsbestemmelsene generelt kan legge til rette for at flere funksjonshemmede kan delta i arbeidslivet. Men det reises noen problemstillinger:

«Hvis noen typer arbeidstidsordninger bidrar til at folk trekker seg tilbake fra arbeidslivet, vil økte kostnader til trygde- eller pensjonsutgifter bli resultatet, samtidig som samfunnet ikke drar nytte av den resterende arbeidsevnen til arbeidstakerne (side. 183)»

«I årene framover kan en aldrende befolkning innebære at en synkende andel yrkesaktive må finansiere en økende andel eldre... (..) Dette kan også motvirkes dersom vi lykkes i å inkludere flere i yrkesaktiv alder i arbeid. Mange står utenfor arbeidslivet. (..) Det er viktig å legge til rette for et arbeidsliv som virker helsefremmende og for at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Dette gjelder i særlig grad unge uten fullført videregående opplæring, innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne som har muligheter til og ønske om å arbeide (side 173)»

Vi kan samtidig ikke se at det pekes på eksplisitte løsninger for hvordan funksjonshemmede kan øke sin arbeidsdeltakelse. FFO hadde håpet at utvalget hadde gått dypere inn og utredet hvordan arbeidstidsbestemmelsene kan bidra til større deltakelse for funksjonshemmede som må ha tilpasset eller fleksibel arbeidstid – både dem med og uten nedsatt arbeidsevne. Fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og mulighet for mindre stillinger er en nøkkelfaktor om flere funksjonshemmede, samt personer som vil kombinere uføretrygd og arbeid, skal kunne jobbe.

Utvalget peker på økt tilgjengelighet og teknologiske muligheter og utfordringer. Her savner FFO en drøfting av at dette også gir muligheter for funksjonshemmede arbeidstakere, utover det utvalget viser til med muligheter for å kombinere arbeid og familieliv. Teknologiske muligheter kan gjøre det enklere for forflytningshemmede å arbeide hjemmefra eller i andre arbeidslokaler om arbeidsplassen ikke er tilgjengelig. Synshemmede møter mange digitale barriere i arbeidslivet, og mange kan fratas mulighet til å delta i arbeidslivet - og da også mulighet til en fleksibel arbeidssituasjon.

For at den teknologiske muligheten skal bli reell også for funksjonshemmede, er det helt vesentlig at man fjerner digitale barrierer i arbeidslivet. En ny rapport viser at det eksisterer store digitale barrierer for yrkesdeltakelse for grupper med funksjonshemning[2].

Fleksible og tilpasset arbeidstid - § 10-2 nr.3 og nr. 4 i Arbeidsmiljøloven

Disse bestemmelsene i AML er helt sentrale når det gjelder lovgrunnlaget for at funksjonshemmede kan gis anledning til en tilpasset arbeidstid. Vi viser til utvalgets drøfting av dette under punkt 3.1.7 og 3.1.8, og at tvister om rett til redusert arbeidstid jf. § 10-2 fjerde ledd, utgjør det nest største saksområdet av saker som behandles i tvisteløsningsnemda.

FFO har også den erfaringen at dette er en bestemmelse som skaper tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstakere som kontakter FFOs Rettighetssenter, meddeler at det i praksis kan være vanskelig å få til fleksibel eller redusert arbeidstid gjennom denne bestemmelsen. Loven definerer ikke hva som ligger i fleksibel arbeidstid, og en fleksibel arbeidstid skal ikke gi arbeidsgiver vesentlig ulempe. Det kan derfor lett bli en diskusjon om hva som er mulig i henhold til den konkrete arbeidsplassen og arbeidsoppgaver arbeidstaker skal løse. Siden det alltid vil være et ujevnt maktforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det være utfordrende for arbeidstaker å kreve mer fleksibel eller redusert arbeidstid.

Det er beklagelig at utvalget ikke mer inngående har drøftet problemstillingene knyttet til hindringer funksjonshemmede arbeidssøkere eller arbeidstakere kan møte når «vesentlig ulempe» blir definert av arbeidsgiver. Det er derfor viktig at departementet ser nærmere på disse problemstillingen, og følger dette opp jf. utvalgets anbefaling om å:

«Utvalget mener at bestemmelsen i § 10-2 tredje ledd bør framheves og at det bør arbeides videre med å tydeliggjøre regelverket om fleksibel arbeidstid (side. 19)»

FFO mener det også må ses på løsninger for å redusere produktivitetstap for arbeidsgiver med arbeidstakere som på grunn av helsemessige årsaker som kan få redusert arbeidstid jf. bestemmelser i AML. Dette må også gjelde for arbeidstakere som av helsemessige årsaker eller på grunn av funksjonsnedsettelse trenger å hvile i arbeidstiden. Om alternativet er en kombinasjon med varige helserelaterte ytelser vil dette gi større samfunnsmessige kostnader og mindre arbeidskraft enn om man får kompensert for noe redusert arbeidstid. Vi vil også understreke at arbeidsmarkedstiltaket «varig lønnstilskudd» jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskiften), ikke kan brukes som tilskudd til arbeidsgiver for en arbeidstaker som har behov for redusert arbeidstid.

FFO har i flere sammenhenger pekt på at tilretteleggingstilskuddet i tiltaksforskriften, kan brukes til å løse dette. Dette tilskuddet må utvides slik at det i enkelte tilfeller kan benyttes til kompensasjon for redusert arbeidstid når dette er tilrettelegging som kan hindre at arbeidstakere står i fare for å falle ut i en 50 prosent varig uføretrygd.

Fleksibel og tilpasset arbeidstid må ses i sammenheng med tilretteleggingsplikten

Tilretteleggingsbestemmelsene jf. § 4-6 AML og § 25 i DTL må ses i sammenheng med behov for tilpasset og fleksibel arbeidstid jf. § 10-2 AML. Rett til redusert arbeidstid jf. §10-2 er tilrettelegging for personer som av helsemessige årsaker har behov for redusert arbeidstid i en avtalt periode. Vi ser det er hensiktsmessig at rett til fleksibel og redusert arbeidstid hjemles i AML § 10-2, men dette opphever ikke arbeidsgivers samtidige tilretteleggingsplikt i den delen av stillingen hvor arbeidstaker er i jobb. Disse to «tilretteleggingstiltakene» - både redusert og fleksibel arbeidstid og tilretteleggingsplikten - understøtter hverandre. Samspillet mellom disse kan hindre utstøting, og bestemmelsene kan bidra til en arbeidssituasjon og arbeidsdag som fungerer for funksjonshemmede.

Med vennlig hilsen

FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Ingunn E. Ulfsten /s/

Fagpolitisk leder

 

[1] Vi inkluderer «kronisk syke» i betegnelsen funksjonshemmede. Funksjonshemmede kan være personer med både full arbeidsevne eller nedsatt arbeidsevne.

[2] Digitale hindre for økt sysselsetting. Implement Consulting Group, mars 2016. Utført for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Vedlegg