Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Foreningen JAG og JAG Assistanse AS

Foreningen JAG og JAG Assistanse AS sin uttalelse til NOU 2016 - 1

Dato: 29.06.2016
Svartype: Med merknad

Foreningen JAG og JAG Assistanse AS sin uttalelse til

NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget.

Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

 

 

Vi viser til brev datert 14. januar 2016 hvor Arbeids- og sosialdepartementet ber om synspunkter på NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.

Foreningen JAG og JAG Assistanse AS avgir her en felles uttalelse. Der hvor det er naturlig er det heretter brukt fellesbetegnelsen JAG.

 

Vi vil innledningsvis redegjøre for våre hovedsynspunkter på NOU 2016:1:

 

  • JAG er positiv til forslagene som omhandler skift/turnus (gjennomsnittsberegning og forkortet hviletid) og mulighet til hyppigere søndagsarbeid. Dette vil til en viss grad gjøre det lettere å etablere hensiktsmessige arbeidstidsordninger innenfor BPA.
  • JAG mener imidlertid at utvalget ikke går langt nok og mener at medleverforskriftens virkeområde må utvides til å omfatte BPA-ordninger.

 

 

Om Foreningen JAG

Foreningen JAG har medlemmer med store og sammensatte funksjonshemminger, hvorav en er av kognitiv art. Foreningens mål er å arbeide for at medlemmene skal kunne leve selvstendige og gode liv og kunne utnytte sine muligheter fullt ut i samspill med familie og venner. Dette oppnås ved å benytte brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

 

Om JAG Assistanse AS

JAG Assistanse AS er et norsk selskap som er landsdekkende leverandør av BPA-tjenester og har avtale med over 40 kommuner. Selskapet er eid av den svenske ideelle foreningen Brukerkooperativet JAG som har over 20 års erfaring med personlig assistanse. JAG Assistanse AS i Norge bygger sitt konsept på solid kunnskap og lang erfaring om vår primære målgruppe, personer med kognitive og sammensatte funksjonsnedsettelser.

JAG er en del av den internasjonale Independent Living-bevegelsen, og har som målsetting at medlemmene ved hjelp av BPA får et godt liv med selvbestemmelse, valgfrihet og integritet.

 

Om BPA

BPA er en organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA ble første gang regulert i norsk lov gjennom sosialtjenestelovgivningen i 2000 med tilhørende rundskriv (I-20/2000). Dette som et tilbud kommunen hadde plikt til å tilby, uten at det nødvendigvis utløste en rett til å få tjenesten organisert som BPA.

 

Brukeren har gjennom BPA rollen som arbeidsleder og kan innenfor rammen av kommunens vedtak i prinsippet bestemme hvem han/hun vil ha som assistenter, hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. I 2005 ble målgruppen utvidet til å omfatte personer som trengte bistand til arbeidsledelse (rundskriv I-15/2005).

 

Fra januar 2015 er BPA rettighetsfestet for personer med store bistandsbehov (minst 25 timer pr. uke). Rettigheten omfatter også personer med kognitiv funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse i arbeidslederrollen (rundskriv I-9/2015).

 

 

Kommentarer til NOU 2016:1

Særregler for skift- og turnusordninger (kapittel 13)

Arbeidstidsutvalget foreslår at det skal være mulig å inngå individuelle avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver i skift- og turnusordninger om daglig arbeidsfri på 9 timer (i dag er det 11). JAG støtter forslaget da dette vil skape mulighet for større fleksibilitet i BPA-ordningene som omfatter våre medlemmer. På samme måte som en medleverordning vil dette sikre kontinuitet i omsorgstilbudet ved at det legges til rette for færrest mulig personalskifter i løpet av en dag.

 

Så lenge dette er tuftet på frivillige avtaler mellom arbeidstager og arbeidsgiver, og ikke settes som norm, ser ikke JAG at en reduksjon i daglig arbeidsfri fra 11 til 9 timer skulle medføre store problemer for arbeidstagerne. JAG forutsetter at det gis tilstrekkelig fri etter slike økter og at den alminnelige arbeidstid beregnet over en viss periode i gjennomsnitt ikke skal være lenger enn foreskrevet i AML § 10-4.

 

Utvidelse av medleverforskriftens virkeområde (kapittel 14.3.2)

Adgangen til unntak fra arbeidstidsreglene er begrunnet i hensynet til tjenestemottagerne. Medleverordninger legger til rette for større grad av stabilitet og kontinuitet, noe som både fagfolk og pårørende mener har positiv betydning for tjenestemottagerne.

Arbeidstidsutvalget foreslår i utredningen at medleverordninger utvides til også å gjelde andre grupper enn barnevern og rus hvor det er ønskelig med kontinuitet i omsorgstilbudet og hvor tjenestemottagerne vil ha fordeler av færre skifter av personale i løpet av en dag eller en uke. Dette er arbeidstidsordninger som er svært gunstige for livskvaliteten til personer med utviklingshemming. JAG støtter utvalgets forslag om en utvidelse av forskriftens virkeområde.

Dessverre stopper utvalget med å foreslå at dette kun skal gjelde innenfor institusjoner. Arbeidstidsordningen bør ikke være avhengig av en persons bosted eller diagnose, men av behandlingsopplegg og omsorgsbehov. JAG mener at dersom man vil gi rettighetsfestingen av BPA et reelt innhold, er det avgjørende at man på en hensiktsmessig måte kan etablere arbeidstidsordninger som er tilpasset tjenestemottagerens behov.

JAG foreslår at medleverordninger kan innføres også for personer med kognitive funksjonsnedsettelse som har tjenester i form av BPA, uavhengig av deres bosted. Dette vil være i tråd med intensjonene i rundskriv (I-9/2015) som presiserer at tjenestene skal være knyttet til personen og ikke til boformen.

 

Mer om BPA

BPA er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven §3-2 og fra 1.1.2015 i pasient- og brukerrettighetsloven §2-1d. hvor det heter: «Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse.»    

BPA er et viktig redskap for likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Dette var også den politiske målsettingen bak rettighetsfestingen i 2015. Brukerstyringen og fleksibiliteten som er sentrale elementer i en BPA-ordning bidrar til måloppnåelse.

 

Fordelene med BPA som tjenesteform er fra tjenestemottagerenes ståsted en frihet til å kunne organisere dagene slik at de kan leve selvstendige og gode liv i egne hjem. Dette kan vanskelig oppnås i en institusjonslignende boform. Personer med utviklingshemming vil i ulik grad ha behov for assistert arbeidsledelse, og det er som regel nærstående/verger som kjenner personen godt som har dette oppdraget.

Alternativet til BPA vil for personer med utviklingshemming oftest være tjenester i større samlokaliserte boliger. Her kan det bo mange personer som ikke har noe annet felles enn en utviklingshemming og med stor variasjon i funksjonsnivå og oppførsel, og det vil være et stort antall tjenesteytere. Dette oppleves som en hindring for å leve selvstendige liv ut fra egne ønsker og behov.

 

Om behovet for fleksible arbeidstidsordninger som inkluderer lengre arbeidsøkter

På grunn av den kognitive funksjonsnedsettelsen vil personer med utviklingshemming profitere sterkt på å ha få og stabile personer rundt seg. Kognitiv funksjonsnedsettelse innebærer at evnen til å motta og sortere informasjon er begrenset. Det samme gjelder ofte evnen til å kommunisere, mange har ikke språk eller benytter seg av alternative kommunikasjonsformer. God livskvalitet fordrer at assistentene kjenner personen godt, slik at de kan tolke og assistere på en best mulig måte Dette fører igjen til et behov for å kunne benytte seg av fleksible arbeidstidsordninger som sikrer færrest mulig assistenter. Fleksible arbeidstidsordninger gir en helt annen mulighet til å slippe overganger og til å delta i aktiviteter uten å måtte avbryte disse pga. vaktskifte hos arbeidstagerne som yter tjenesten. Personer med utviklingshemming kan på lik linje med andre reise bort i helger og på ferie dersom arbeidstidsordningen tilrettelegges for dette.

 

I en BPA-ordning kan arbeidstiden gjennomsnittberegnes slik at assistentene kan jobbe mer i perioder, mindre i andre. Fleksible arbeidstider ligger i ordningens natur og skal sikre tjenestemottagerens behov for å leve et fritt og selvstendig liv så langt det lar seg gjøre. Organisering av en BPA-ordning skal selvsagt gjøres innenfor rammene som gjelder i Arbeidsmiljøloven (AML), men i forhold til arbeidstid ser vi at det kan være gunstig med mulighet for mer fleksible ordninger.

 

JAG ønsker at lovverket i større grad gir mulighet for å avtale lengre arbeidsøkter mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Disse avtalene må selvsagt være ønsket av arbeidstageren, sikre tilstrekkelig passivitet i en arbeidsøkt, og kompenserende hvile i form av lengre arbeidsfrie perioder i etterkant av intensive arbeidsøkter.

 

Om arbeidstidsordninger

JAG har mange gode eksempler på vellykkede arbeidstidsordninger som har fungert i lang tid med lengre arbeidsøkter, hvor både medlemmet og ansatte er svært fornøyde. Arbeidet i en BPA-ordning vil veksle mellom aktiviteter og hvile som i et vanlig hjem og det vil alltid være innslag av passive perioder i arbeidstiden når det etableres lengre arbeidsøkter. Arbeidet består i å legge til rette for et godt dagligliv for personen som trenger bistand, og bistandsbehovet vil variere fra person til person. Eksempler på arbeidsoppgaver kan være hjelp til personlig stell, ulike aktiviteter, matlaging og husarbeid. Gjennom døgnet vil personen som trenger bistand normalt være opptatt med egenaktivitet eksempelvis se på tv, høre musikk, databruk, hvile eller annet som gjør at assistenten kan trekke seg tilbake. Ofte har bistandsmottageren annen virksomhet på dagtid eks. dagtilbud eller arbeid hvor assistentene blir frigjort. Utenom hjemmet kan typiske arbeidsoppgaver være å følge med på ulike aktiviteter, gå på turer, besøke venner, gå på kino eller kafe. De fleste ordningene vi har erfaring med har hvilende nattassistanse og assistentene sover om natten. Hovedregelen er at det er et eget assistentrom for pause/hvile/søvn i bistandsmottagers hjem. Når det er aktuelt med organisering i lengre arbeidsøkter er det en forutsetning at arbeidstagere sikres tilstrekkelig passivitet i arbeidsøktene og kompenserende friperioder i etterkant av en intensiv arbeidsperiode. Av og til er det behov for 2:1 assistanse grunnet både i personens bistandsbehov (eks. ved vedtak om bruk av tvang og makt), og for å sikre assistentene tilstrekkelig passivitet i arbeidsøktene.

 

Om bruk av makt og tvang

JAG har erfart at BPA- ordninger reduserer behovet for bruk av makt og tvang vesentlig. I flere ordninger har behovet for makt og tvang forsvunnet på grunn av tilrettelegging av arbeidstid til gunst for begge parter. Dette momentet vektlegges også i rundskriv I-9/2015 som trekker frem nettopp dette forholdet når det understrekes at personer med vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er omfattet av rettigheten: «I mange tilfeller vil BPA – med sitt store innslag av brukerstyring, og med muligheter for en liten og stabil personalgruppe – kunne bidra til å redusere forekomsten av utfordrende adferd, og dermed også behovet for bruk av tvang og makt».

Dette taler i seg selv for at fleksible arbeidstidsordninger for våre medlemmer må kunne tillates i et større omfang. Bedre kvalitet i tjenestetilbudet skaper et bedre arbeidsmiljø og kommer dermed også arbeidstagerne til gode, eksempelvis ved at de ikke behøver å utøve belastende tvangstiltak.

 

Arbeidstilsynet

Foreningen JAGs medlemmer har våren 2016 opplevd en innstramming fra Arbeidstilsynets side. Arbeidstilsynets endring av praksis når det gjelder muligheter for arbeidstidsordninger, skaper en uforutsigbarhet som er svært uheldig for våre medlemmer. JAG Assistanse AS, som leverer de fleste BPA-ordningene til foreningens medlemmer, kan melde at de opplever det svært problematisk at Arbeidstilsynet endrer praksis, og at rammene det nå legges opp til er svært stramme i forhold til det som eksempelvis innvilges gjennom fagforeninger. JAG Assistanse AS har eksempler på arbeidstidsordninger som har fungert svært bra, organisert på samme måte i over 10 år med de samme ansatte og ubetydelig sykefravær, som nå har blitt avslått. Helseundersøkelser gjennomført av bedriftshelsetjeneste viser ingen negative helseeffekter. Avslag får store konsekvenser både for tjenestemottageren og de ansatte som har innrettet sine liv etter en slik organisering.

For små aktører som JAG Assistanse AS, som foreløpig ikke har hatt mulighet for å inngå tariffavtale, blir det svært ulik behandling som igjen rammer Foreningen JAGs medlemmer som er noen av de personene som vil profitere mest på fleksible arbeidstidsordninger.

 

Fafo-rapport 2012:60

JAG vil avslutningsvis henlede oppmerksomheten mot Fafo-rapport 2012:60 om effektene av langtidsturnus i Bergen kommune.

 

Funnene i rapporten viser at langturnuser, eller brukerrettet turnus, er bedre for de ansatte, bedre for brukerne og bedre for tjenestestedene. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke har stor overføringsverdi til arbeid med personer som er innvilget BPA.

Rapporten viser at innføring av brukerrettet turnus blant annet har hatt følgende effekt:

 

Bedre for de ansatte

  • Nesten samtlige ansatte som jobber i brukerrettet turnus oppgir at dette er bedre enn tradisjonell turnus, og svært få kan tenke seg å gå tilbake til tradisjonell turnus.
  • 97 prosent av de ansatte i de mest komprimerte turnusene avviser at langturnusen virker negativt på helsen.
  • Brukerrettet turnus passer også for ansatte med familiære forpliktelser.
  • Flere ansatte har fått heltidsstillinger.
  • Ansatte har mer frihet, tar større ansvar og jobber mer effektivt.
  • Til tross for lengre vakter er det svært få som sier de ofte blir slitne.

 

Bedre for brukere

  • Samtlige pårørende som er intervjuet mener at tjenestene er lagt opp på en bedre måte enn det de har erfaring med fra andre boenheter.
  • Brukerne får færre ansatte å forholde seg til.
  • Brukerne har blitt roligere.
  • Mange av brukerne har bedret sin funksjonsevne.
  • Det et lettere for de ansatte å legge opp dagen etter brukers behov, og brukermedvirkningen øker.

 

Bedre for tjenestestedene

  • Tjenestestedene har fått bedre omdømme.
  • Det er lettere å rekruttere kompetent personell.
  • Færre ansatte slutter, og turnusen trekkes oftest frem som en årsak til at færre skrifter arbeidssted.
  • Flere tjenestesteder har redusert sykefraværet.

 

Konklusjonene i rapporten samsvarer med det JAG erfarer i praksis. JAG mener at de positive erfaringene for ansatte og tjenestestedene som fremkommer i denne rapporten viser at denne typen turnuser kan benyttes i langt større grad enn hittil.

 

Når JAG ser de meget positive effektene av medleverordninger og brukerrettet turnus har på tjenestemottagerne, er vi ikke i tvil om at dette er veien å gå for å gi personer med kognitive funksjonsnedsettelser et kvalitativt bedre tilbud enn i dag.

 

 

 

 

 

 

Kongsberg 29.06.2016

 

 

 

Tor Arne Høidal (sign.)                               Cathrine Schumann (sign.)

Leder Foreningen JAG                              Daglig leder JAG Assistanse AS

v/Magnhild Tonstad og Roar Høidal (verger)