Høring - NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget

Høringssvar fra Tone Moan Nordby

Dato: 30.06.2016
Svartype: Med merknad

Høringssvar til NOU 2016:1, Arbeidstidsutvalget. Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.

Jeg er avdelingsleder i kommunehelsetjenesten og erfarer daglig konsekvensene av sykepleiermangelen. Lav grunnbemanning, ledige stillinger og sykefravær fremstår samlet som en konstant problematikk. Dette resulterer i redusert tjenestekvalitet og økte utgifter. For ledere med ansvar for forsvarlig drift, kan bestemmelsene om hviletid og medbestemmelse gjennom tillitsvalgte fremstå som lite løsningsorienterte. Likevel: arbeidstidsutvalgets forslag om særregler for skift- og turnusordninger fremstår etter min mening som nok et forsøk på å reparere en vegg med korrekturlakk i håp om at ikke malingen ramler av og veggen står naken igjen.

Vi har regler og bestemmelser rundt oss overalt som for noen oppfattes som unødvendige og upraktiske. Hvis jeg anser meg selv som en stødig sjåfør, og ikke ser en eneste hindring på strekningen med fartsgrense på 80 km i timen, kan det føles helt idiotisk at jeg ikke bare kan dure på og kjøre i 120. Likevel er det slik. For å sikre at jeg og alle andre skal komme trygt frem, veier samfunnets beste tyngre enn mitt ønske om å komme fram så fort som mulig.

Vi ønsker alle flere heltidsstillinger og forsvarlig dekning av helsepersonell, også i helgene. Mangelen på sykepleiere løses imidlertid ikke ved å gi arbeidsgiver økt mulighet til alene å vurdere hva som er forsvarlig ”fartsgrense”. Jeg ser at utvalgets flertall anerkjenner at medbestemmelse er viktig og ønsket. Mindretallet går lenger og viser til godt fundert fagkunnskap om hvorfor dagens regulering bør bestå. Likevel velger utvalget å sette hensynet til å bevege seg raskt foran hensynet til å komme trygt fram.

Endringene utvalget foreslår innebærer å fjerne grunnleggende rettigheter for helsevesenets ansatte i turnus. Ansatte som, hvis vi skal være ærlige, ikke krever all verden av arbeidsgiver, men som vet de har ansvaret for andres liv i sine hender. Sykepleiere er de som lindrer og trøster i menneskers mest sårbare faser av livet. De utfører arbeid som er livsviktig, og som besparer samfunnet for betydelige økonomiske og sosiale kostnader når premissene for god utførelse er på plass. Det er avgjørende for kvaliteten som pasientene og pårørende opplever at de som er på jobb ikke bare er fysisk tilstede for å oppfylle forsvarlighetskravet på papiret. De må være uthvilte for å kunne utføre forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp. Leger, sykepleiere og helsefagarbeidere får likevel beskjed om å være mer løsningsorienterte, og sove effektivt mellom vaktene.

Belastningen med å jobbe turnusarbeid skiller seg betydelig fra arbeid som foregår mellom 7.30 og 15.30. Jeg mener ikke med dette å si at man ikke skal kunne stille krav, eller at enhver nåværende bestemmelse om arbeidstid for enhver pris må være evigvarende. Men det blir unektelig noe parodisk når ansatte som ikke selv jobber på kvelder og i helger sukker over den manglende fleksibiliteten sykepleiere viser. «Det er jo bare snakk om tre ekstra søndager i året!»  Når sykepleierne holder fast ved kravet om arbeid maks hver tredje helg, betyr imidlertid ikke det «Jeg blir snurt hvis det blir flere søndager». For mange betyr det «Grensen er nådd. Hvis jeg må jobbe oftere enn hver tredje helg, med de utfordringer det innebærer, kommer jeg til å søke meg over til noe annet».

Vi må være så ærlige at vi tør å si rett ut at dersom rettighetene til medbestemmelse gjennom tillitsvalgte svekkes, vil det resultere i tøffere arbeidsvilkår. Det blir kortere hviletid, flere aftenvakter og mer helgejobb. Da er det for mange ikke lenger bare et spørsmål om vilje. Det blir også et spørsmål om hvor lenge de greier å stå i det. Et sannsynlig resultat av flertallets forslag er derfor høyere sykefravær og enda flere sykepleiere som velger å gjøre noe helt annet.

Tilbake står helsetjenesten med enda større frafall av erfarne, dyktige og engasjerte medarbeidere, noe som først og fremst pasient og pårørende vil merke. Lederne vil ha enda færre å dekke opp vaktlistene med. I tillegg vanskeliggjør det god rekruttering til yrket. Sykepleierstudentene gjentar år etter år at en avgjørende faktor for hvor de søker jobb er nettopp ønsket om å tilhøre et fagmiljø. Dette fagmiljøet oppdager de ved å ha en praksisveileder som selv er sykepleier, og som har erfaring, overskudd og engasjement. Det er lettere å formidle dette når du kun har din egen stilling å dekke, du har hilst på familien din og sovet mellom vaktene.

Jeg tror de fleste arbeidsgivere i utgangspunktet ønsker at turnusen skal være både god og helsefremmende for arbeidstakerne.  Min opplevelse, tross alt det gode arbeidet som utføres, er likevel at vi er mange på pasientnært ledernivå som i stor grad lever fra vakt til vakt i helsetjenesten. I mangelen på store strategiske grep for å snu utviklingen, gjør vi alt vi har lov til for å fylle vaktene i ukene fremover. Forsøkene på brems fra utvalgets mindretall er derfor viktige og riktige. Vi må bruke helt andre virkemidler enn å redusere medbestemmelse gjennom tillitsvalgte for å sikre forsvarlig dekning av helsepersonell. Viktige stikkord er lønn, arbeidsbetingelser man kan leve med og muligheter for faglig utvikling.

Helt til slutt: Jeg vet at jeg selv som leder hadde blitt fristet til å utnytte økt frihet og ensidig handlingsrom. De utfordringene vi har med rekruttering og personallekkasje gjør at man må være virkelig god til å tenke langsiktig og klokt for ikke å utfordre helsevesenets ”fartsgrenser”, uavhengig av potensiell risiko. Problemet er bare at selv om det er forståelig at man gjør det, er det ufattelig dumt. For etter de første 20 sekundene med følelse av effektivitet og suksess, begynner trøbbelet med skader, uro og i verste fall tap. Da står man der som leder med 0 sykepleiere som skal bli 4, og uten mulighet til å skjule resultatet av kreativiteten for pasient og pårørende. De aller viktigste i dette spillet.

Jeg støtter høringsuttalelsen fra Norsk Sykepleierforbund og gjentar: «Lytt til erfarne fagfolk»!

Tone Moan Nordby