Høringssvar fra Kristiansand Kommune
ORGANISERING OG STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN.
Formannskapet i Kristiansand kommune behandlet i møte 08.02.17 sak 23/17
HØRINGSSVAR PÅ NOU: ORGANISERING OG STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN.
Vedtak:
- Formannskapet gir sin tilslutning til forslag på høringsuttalelse fra Kristiansand kommune.
(Enst.)
- Kristiansand kommune ber om at det gjennomføres en utredning av alternative modeller for organisering av Helse Sør-Øst, med sikte på en deling av det regionale helseforetaket. Dette blant annet for å sikre bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene.
(Enst.)
Forslag:
AP fremmet følgende forslag:
«1. Kristiansand kommune ber om at det gjennomføres en utredning av alternative modeller for organisering av Helse Sør-Øst, med sikte på en deling av det regionale helseforetaket. Dette blant annet for å sikre bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene.
- Formannskapet mener at forholdet til innsatsstyrt finansiering av Helseforetakene bør vurderes i forhold til organisering og styring av Spesialisthelsetjenesten»
Votering:
Helse- og sosialstyrets innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt.
Ved alternativ votering ble APs forslag nr. 1 enstemmig vedtatt, helse- og sosialstyrets innstilling pkt. 2 fikk ikke tilslutning.
APs forslag nr. 2 falt med 8 mot 5 stemmer (AP/MDG/SV).
Høringssvar fra Kristiansand kommune:
Kristiansand kommune mener at valg av organisering og styringsmodeller for spesialisthelsetjenesten vil være kritiske for muligheter for samhandling og samordning av nødvendig utvikling av helsetjenester til befolkningen i regionen. Demografiske endringer vil utfordre kapasitet, rekruttering av arbeidskraft og kompetanse og kreve innovasjon og utvikling av nye arbeidsformer og samhandlingsmodeller.
Kristiansand kommune har i høringssvar påpekt tre områder som ut fra et kommuneperspektiv anses som kritiske for samordning og samhandling for å sikre bærekraftige, likeverdige helsetjenester til befolkningen. Kristiansand kommune mener dette er hensyn som må vektlegges i videre arbeid med valg av styringsmodell for spesialisthelsetjenesten:
- Sikre nasjonale myndigheters muligheter til å koordinere styringssignaler til de ulike forvaltningsnivåene.
- Ivareta regional kraft til å skape innovative samhandlingsmodeller
- Vurdere risiko ved omfattende strukturendringer i en tid som er kritisk for samhandling og utvikling av fremtidens helsetjenester
Fremtidige utfordringer innenfor helsetjenestene som følge av endring i særskilt demografi og sykdomsbilde vil kreve tettere samhandling, samordning og felles prioriteringer mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner på alle nivå.
Omorganisering kan medføre at ressurser har fokus internt i virksomheten
Demografiutvikling med behov for økt kapasitet, nedgang i antall personer i arbeidsaktiv alder, utfordringer knyttet til rekruttering av kompetanse, strammere offentlige budsjetter er samfunnsmessige utfordringer som er felles for forvaltningsnivåene. Det vil fremover bety behov for større grad av innovasjon i samhandlingsmodeller og samordning av helsetjenestene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette er i stor grad pågående prosesser i forbindelse med videreføring av samhandlingsreformen. Samhandlingen kan bli sårbar ved en stor omorganiseringsprosess i spesialisthelsetjenesten. Kristiansand kommune mener dette er et spesielt sentralt punkt som kan bli kritisk for utvikling av helsetjenestene fremover
Kommunen vil påpeke at omorganisering hvor ansvarsstrukturer blir endret vil kunne påvirke en organisasjons evne til fornyelse, fleksibilitet og innovasjon som igjen vil kunne påvirke samhandlingsprosesser.
Kristiansand kommune vil spesielt påpeke utvikling av teknologi og IKT systemer som et kritisk område for å kunne utvikle effektiv kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene, hvor kvalitetsforbedring, effektiv samhandling, pasientsikkerhet og pasienten muligheter til medvirkning i egen behandling er sentrale utviklingsområder.
Utvalget har fått i oppdrag å se spesielt på risiko ved implementering av de ulike styringsmodellene og har påpekt risiko for at omorganiseringsprosesser er ressurskrevende i seg selv. Kommunen mener at de ulike forvaltningsnivåenes har et felles ansvar for å gjennomføre sentrale styringssignaler som samhandlingsreformen, folkehelsemeldingen og primærhelsemeldingen gir, og at konsekvensene av en omorganiseringsprosess i spesialisthelsetjenesten ikke er tilstrekkelig belyst i utredningen når det gjelder disse forholdene.
Balansere ulike eierskap til spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste
Kommunen mener at det i det videre arbeid med valg av styringsmodell bør vektlegge hvordan de ulike styringsmodellene mellom forvaltningsnivåene vil påvirke mulighet for å samordne utvikling av helsetjenestene på regionalt nivå.
Utvikling av spesialisthelsetjenestene er i sterkere grad styrt direkte fra Helse og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentene og direkte møter med de regionale helseforetakene. Det kan synes som dette medfører uklart ansvarsforhold mellom de regionale helseforetakene og helsedirektoratets rolle som fag og utøver av helsepolitikk vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette innebærer at fokus og balanse på utvikling av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan bli og til dels oppleves ulikt fra et kommuneperspektiv.
Et eksempel på at styringssignaler ikke alltid er koordinert er når det blir gjort endringer i prioriteringsveiledere eller i oppdragsdokumentene til spesialisthelsetjenesten uten at endringen blir vektlagt eller signalisert til primærhelsetjenestene.
På bakgrunn av dette mener kommunen at nasjonale myndigheters evne til å koordinere styringssignaler blir et viktig prinsipp å vektlegge i videre arbeid med valg av styringsmodell av spesialisthelsetjenesten.
Regional kraft til å utvikle innovative samhandlingsmodeller
Kristiansand kommune mener at fremtidig styringsmodell bør legge til rette for at det enkelte foretak gis handlingsrom til å sikre likeverdige helsetjenester tilpasset befolkningens behov i en region. Utvalget viser til at det er store forskjeller mellom foretakene på kapasitet og helsetjenester som ytes. Eierstyring og organisering av eierskapet skal sikre befolkningen likeverdige tjenestetilbud med god kvalitet gjennom effektiv utnyttelse av ressursene som Stortinget stiller til disposisjon. Kommunen mener at regional forankring av beslutningsprosesser vil være sentralt for å kunne sikre utvikling som sikrer helhetlige, sømløse pasientforløp.
Saksfremlegg finnes her: