Forsiden

Høringssvar fra KS

NOU 2016-25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Dato: 03.03.2017

Svartype: Med merknad

 

 

KS viser til invitasjon til høring datert 5. desember 2016, og vil med dette avgi høringsuttalelse til utredningen.

KS vil med denne høringsuttalelsen særlig vektlegge og støtte utvalgets tydeliggjøring av hvor viktig god samhandling mellom helseforetak og kommuner er, og nødvendigheten av en fortsatt satsing på forbedring av gode pasientforløp mellom nivåene. KS vil også støtte videre satsing på det strategiske IKT-arbeidet.

Det er ikke organisasjonskartet, men virksomme samarbeidsarenaer som er utslagsgivende for god samhandling. Virksomme samhandlingsarenaer forutsetter at ledere engasjerer seg, – og har handlingsrom til å forplikte organisasjonen. Helseforetakets strategiske plan og utviklingsplan og kommunenes strategiske planarbeid må være to sider av samme sak. Felles lederutdanning for ledere i helseforetak og kommunehelsetjenesten vil støtte opp under dette.

·         Innbyggernes/pasientenes behov må være styrende for organiseringen av hele helse- og omsorgtjenesten, herunder behovet for samhandling og koordinering på tvers av nivåene.

·         Det må være et klart definert ansvar lokalt, slik at både de som inngår samarbeidsavtaler og de som har ansvar for å følge opp disse lokalt, har de nødvendige fullmakter og myndighet i egen virksomhet.

·         Evalueringen av samhandlingsreformen avdekker et behov for at sykehus og kommuner samarbeider videre om å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp.

·         Det må utvikles modeller for beste praksis for samhandling i samarbeid med KS. Erfaringsoppsummeringer kan legges til grunn for utvikling av gode modeller.

·         Det er behov for å videreutvikle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelstjenesten og representanter for kommunesektoren.

Samarbeid på regionalt nivå er av betydning også for å kunne samarbeide på «sørge-for» nivå, på politisk nivå, noe som er noe annet enn det samarbeid som er etablert på tjenestenivå mellom kommuner og helseforetak/sykehus.

·         Det er påkrevet at kommunenes interesser vurderes når det gjøres organisatoriske endringer som får betydning for samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.

·         Det må sikres bedre nasjonal samordning av det strategiske IKT-arbeidet med en samlet gjennomgang av roller og oppgaver for alle aktørene på IKT-området. Dette området utgjør en av helsetjenestens største utfordringer. Sikker kommunikasjon av helseopplysninger mellom tjenestene er av vesentlig betydning for en forsvarlig helsetjeneste. Nasjonal helse- og sykehusplan understreker behovet for sterkere nasjonal styring av IKT-området.

 

 

 

 

 

       

 

Med vennlig hilsen

 

 

Helge Eide                                                                                                                                      

Områdedirektør                                                                                                                            Åse L. Snåre                                                                                                                                                          Avdelingsdirektør

 

 

 

 

 

 

 

 

Høringsuttalelse - NOU 2016-25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

KS viser til invitasjon til høring datert 5. desember 2016, og vil med dette avgi høringsuttalelse til utredningen.

KS vil med denne høringsuttalelsen særlig vektlegge og støtte utvalgets tydeliggjøring av hvor viktig god samhandling mellom helseforetak og kommuner er, og nødvendigheten av en fortsatt satsing på forbedring av gode pasientforløp mellom nivåene. KS vil også støtte videre satsing på det strategiske IKT-arbeidet.

Det er ikke organisasjonskartet, men virksomme samarbeidsarenaer som er utslagsgivende for god samhandling. Virksomme samhandlingsarenaer forutsetter at ledere engasjerer seg, – og har handlingsrom til å forplikte organisasjonen. Helseforetakets strategiske plan og utviklingsplan og kommunenes strategiske planarbeid må være to sider av samme sak. Felles lederutdanning for ledere i helseforetak og kommunehelsetjenesten vil støtte opp under dette.

Innbyggernes/pasientenes behov må være styrende for organiseringen av hele helse- og omsorgtjenesten, herunder behovet for samhandling og koordinering på tvers av nivåene.

Det må være et klart definert ansvar lokalt, slik at både de som inngår samarbeidsavtaler og de som har ansvar for å følge opp disse lokalt, har de nødvendige fullmakter og myndighet i egen virksomhet.

Evalueringen av samhandlingsreformen avdekker et behov for at sykehus og kommuner samarbeider videre om å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp.

Det må utvikles modeller for beste praksis for samhandling i samarbeid med KS. Erfaringsoppsummeringer kan legges til grunn for utvikling av gode modeller.

Det er behov for å videreutvikle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelstjenesten og representanter for kommunesektoren.

Samarbeid på regionalt nivå er av betydning også for å kunne samarbeide på «sørge-for» nivå, på politisk nivå, noe som er noe annet enn det samarbeid som er etablert på tjenestenivå mellom kommuner og helseforetak/sykehus.

Det er påkrevet at kommunenes interesser vurderes når det gjøres organisatoriske endringer som får betydning for samhandlingen med spesialisthelsetjenesten.

 Det må sikres bedre nasjonal samordning av det strategiske IKT-arbeidet med en samlet gjennomgang av roller og oppgaver for alle aktørene på IKT-området. Dette området utgjør en av helsetjenestens største utfordringer. Sikker kommunikasjon av helseopplysninger mellom tjenestene er av vesentlig betydning for en forsvarlig helsetjeneste. Nasjonal helse- og sykehusplan understreker behovet for sterkere nasjonal styring av IKT-området.