Innledning

Vi ønsker å gi innspill til Kvinnsland-utvalgets innstilling  om Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten, offentliggjort som NOU 2016/25.

Vårt innspill tar opp de vesentligste mangler, og positive sider,  ved de to hovedforslagene i innstillingen.

Som interesserte samfunnsborgere betrakter vi helseforetaks-ordningen med stigende skepsis. Randi Werner-Erichsen har levert innspill til utvalgets arbeid 1. mars 2016.

 Det viktigste målet for spesialisthelsetjenesten er å legge til rette for bedre pasientbehandling. Økonomiske hensyn fører nå til at det blir mindre ressurser til pasientbehandling, samt en dårligere personalforvaltning.

Det var ikke i Utvalgets mandat å vurdere finansieringssystemet , heller ikke organiseringen i foretak, som etter fleres syn fører til en forretningstankegang med pasientenes sykdomstilfeller som varer som selges og kjøpes. 

 Vi kommenterer her bare den siden av innstillingen som handler om organiseringen av sykehusvesenet, ikke oppgaver som f.eks. IKT-organisering  som er landsomfattende.

Flertallsforslaget, utvalgets alternativ 4

De regionale helseforetakene (RHF) tenkes uendret i utstrekning. De tenkes slått sammen med underliggende helseforetak (HF) til ett rettssubjekt. Det medfører at styrene i helseforetakene bortfaller.

 Dette er et alternativ som i hovedsak støttes av et flertall i utvalget.

Men bare halve utvalget vil legge ned helseforetakene som egne rettssubjekter med styrer.

 Vi finner alternativ 4 helt uakseptabelt.

Når HF-ene, eller samarbeidsgruppene, etter forslaget ikke lenger er selvstendige rettssubjekter, uten styrer, får det konsekvenser, for eksempel kan handlingsrommet og myndigheten for  direktørene i gruppene bli for stort (de kan få for stor makt). De vil kun stå til ansvar for styrene i de regionale helseforetakene.

Ansvarsfordelingen mellom adminstrasjonen i samarbeidsgruppene og enkeltsykehusene er uklar. Blir det en oppbygging av større administrasjon i samarbeidsgruppene?

 Det blir mindre innsyn og påvirkningsmulighet fra offentligheten i gruppenes arbeid, når ikke styredokumenter blir offentliggjort, og når styremøtene ikke er offentlige. Ansattes medbestemmelse står i fare. Brukermedvirkning må organiseres på nytt. Lokalkunnskapen i styrene tapes.

Nye samarbeidsorganer bør/må etableres i stedet for styrene.

Det ses ingen konkrete forslag til organisering og ansvarsfordeling i  samarbeidsgruppene i innstillingen.

 RHF-ene har vært kjennetegnet ved lukkethet overfor offentligheten. Det er ingen demokratisk/politisk innflytelse på deres handlinger. Dette bedres neppe ved denne organiseringen.

 Dette alternativ 4 vil etter mindretallets mening bidra til sentralisering av makt og beslutninger. Lokal sykehusledelse svekkes. Mindretallet er særlig bekymret for negative følger i Helse Sør-Øst, som har ansvar for pasientbehandlingen til 56 % av befolkningen.

Mindretallets alternativ

er ett sentralt landsdekkende helseforetak. De underliggende helseforetak utover i landet er tenkt å være større, og færre, enn i dag.

 Vi er enige i forslaget om et landsdekkende helseforetak, men mener at antallet helseforetak bør være som i dag , for å holde på den lokale tilknytningen og unngå arbeidskrevende omstillingsprosesser som også går ut over fagmiljøene.

Ledelsen i enkeltsykehusene må styrkes, for å styrke pasientbehandlingen. En sterk lokal ledelse i sykehusene vil ivareta og utvikle samhandling med kommuner og fastleger bedre.

Sykehusene samles etter mindretallets forslag, og vårt, i selvstendige helseforetak.

Lokalkunnskap kan som før sikres i styrene. Ansattes innflytelse og brukermedvirkning fortsettes. Når styredokumenter offentliggjøres og  styremøtene er offentlige beholdes dette «vinduet» for offentligheten.

Helseforetakene med sine styrer må overta en del oppgaver og fullmakter som dagens RHF-er har. De må få tilstrekkelig autonomi, myndighet og handlingsrom. Dette HF-nivået vil lettere samarbeide på lokalt nivå, eks. mot kommunene, enn RHF-ene.

 Helseforetakene i en region må ha et formalisert samarbeid. Allmennheten må også få innsyn i dette arbeidet som i annet styrearbeid.

Et nasjonalt helseforetak  vil lede helseforetakene, og  koordinere virksomheten .

Det må også ta seg av de felles nasjonale oppgavene, som IKT.

Ansatte- og brukermedvirkning og offentlighet i styrebehandlingen må ivaretas også i det nasjonale helseforetaket

1. mars 2017

     Bente Odner                                                      Randi Werner-Erichsen