Høringssvar fra Sykehuspartner HF

Høringsuttalelse NOU 2016-25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Dato: 01.03.2017

Svartype: Med merknad

Regjeringen nedsatte i oktober 2015 et utvalg (Kvinnslandutvalget) for å vurdere erfaringene med helseforetaksmodellen, og få vurdert alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester. Utvalget leverte sin utredning 1. desember 2016, NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten.

I vurderingene av alternativene har utvalget som ett av kriteriene vurdert eierskap til selskaper som eies av RHF-ene alene eller i fellesskap som må overføres til nytt nivå. Sykehuspartner HF er et slikt selskap. Alt etter hvilket alternativ som velges er aktuelle eiere staten, nasjonalt helseforetak, helseforetak alene eller helseforetak sammen (punkt 7.3.3).

Utvalget har i sitt arbeid inkludert støttefunksjoner som IKT. I beskrivelsen av utfordringsbildet heter det (side 17, punkt 2.4)

 IKT-området

I nasjonal helse- og sykehusplan understrekes behovet for sterkere nasjonal styring av IKT-området.

Det samme er framhevet i flere innspill til utvalget. I kapittel 6 er det gitt en omtale av problemstillingen, herunder arbeidet med å nå målsetningen «Én innbygger – én journal». Utvalget vurderer manglende nasjonal samordning på IKTområdet som en betydelig utfordring. Samtidig understrekes at etablering av regionale løsninger har gjort det mulig å forbedre systemene, og at dette arbeidet også har lagt grunnlag for å etablere nasjonale løsninger.

Utvalgets vurdering er at det for IKT-området er behov for en gjennomgang av roller og oppgaver for de ulike aktørene innen IKT-området.

Utredningen er sendt på høring og Sykehuspartner HF vil gi uttalelse innen områder som er spesielt relevante for Sykehuspartner HF.

Sykehuspartner HF begrenser sin høringsuttalelse til å gjelde de to alternativene som utvalget anser som mest hensiktsmessige; alternativ 3 som er det alternativet utvalget anbefaler blant de alternativene som var en del av mandatet, og alternativ 4 som er et alternativ brakt frem av utvalget og som et flertall av utvalgets medlemmer anbefaler. Videre har vi kommentert utvalgets vurdering at det for IKT-området er behov for en gjennomgang av roller og oppgaver for de ulike aktørene innen IKT-området, og en sterkere nasjonal styring. Avslutningsvis er det en uttalelse angående en eventuell ny regionsinndeling av Helse Sør-Øst.

I alternativ 3 foreslås ett nasjonalt helseforetak til erstatning for dagens regionale helseforetak med en videreføring av et regionalt nivå. Sykehuspartner HF støtter utvalgets vurdering av at i en slik modell må de regionale programmene og behovene ivaretas. Dagens regionale strategier bidrar til å understøtte, og er nødvendige steg på veien, mot å realisere det nasjonale målbildet. I utgangspunktet er det lett å tenke at innføring av et nasjonalt helseforetakkan gjør at nasjonale føringer innen for eksempel IKT-området raskere lar seg realisere gjennom en felles styring. Hvis vi ser på erfaringene innen Helse Sør-Øst, ser vi at det til tross for stort fokus på fellesløsninger tar tid å etablere disse. I Helse Sør-Øst pågår det to store programmer som skal gi regionen felles løsninger: Infrastrukturmodernisering som gir regionen en felles moderne IKT infrastruktur som legger til rette for stabil og effektiv drift av fremtidens helsetjenester, og Digital Fornying som utvikler og innfører regionale løsninger og standardiserte arbeidsprosesser. Begge disse programmene er en forutsetning for å innføre felles løsninger i stor skala, både regionale og nasjonale. Å flytte ansvar og finansiering til et nasjonalt nivå vil kunne svekke gjennomføringskraften i regionen, og dermed kan fremdriften til de regionale programmene svekkes. Et sterkt fokus på nasjonale løsninger i et nasjonalt selskap kan også føre til at regionale prosjekter får i oppgave å utrede nasjonale løsninger som en del av sitt mandat. Dette kan bidra til å forsinke det regionale implementeringsløpet på kort sikt. Sykehuspartner HF er av den oppfatning at det meget viktig å fullføre disse regionale programmene i henhold til plan for å nå de mål og gevinster som er identifiserte. En forutsetning for realisering av det nasjonale målbildet på IKT-området er at man har en styrings- og finansieringsmodell som forplikter og bidrar til å øke gjennomføringsevnen. Det innebærer blant annet en entydig plassering av roller og ansvar. Det må også være en tydelig kobling mellom prioritering og finansiering av IKT-tiltak og ansvaret for gjennomføring. I en modell med et nasjonalt helseforetak vil man være langt unna de lokale behovene og eventuell nødvendighet for tilpasning og fleksibilitet. En nasjonal styringsmodell må tydeliggjøre hvordan slik regional/lokal forankring skal ivaretas.

I alternativ 4 foreslås en variant av dagens regionorganisering, med den endring at underliggende helseforetak blir avviklet som egne juridiske enheter og inngår i det regionale helseforetaket. Utvalgets vurderinger knyttet til fordeler og ulemper med styrer på foretaksnivå gjelder i stor grad innen IKT området også, og konsekvensene av endringene vil i stor grad være et resultat av hvordan IKT området organiseres innen dette området. Dagens Y-modell med Helse Sør-Øst RHF som premissgiver, de enkelte helseforetak som bestillere og Sykehuspartner HF som leverandør vil påvirkes.

Utvalgets vurdering er at det for IKT-området er behov for en gjennomgang av roller og oppgaver for de ulike aktørene innen IKT-området, og en sterkere nasjonal styring. Innenfor IKT området er det ulike muligheter for å oppnå dette også innenfor dagens organisering. En mulighet er å opprette en modell med «Center of Excellence» der forvaltning og drift av nasjonale løsninger legges til det selskapet som har best kompetanse innen området. Dette kan være et nasjonalt selskap, en fordeling mellom dagens regionale IKT selskap eller en kombinasjon av disse. Dette forutsetter at det opprettes felles styring av de nasjonale løsningene.

Sykehuspartner HF mener at det uavhengig av organisering er viktig å bygge på de kompetansemiljøene som allerede eksisterer. Det er i dag mange aktører innen dette området. Sykehuspartner HF støtter derfor anbefalingen av en ytterligere gjennomgang av roller og oppgaver for de ulike aktørene innen IKT området. Hvilke aktiviteter som prioriteres å gjennomføres nasjonalt bør være konsentrert om områder hvor dette anses som hensiktsmessig. Gode strukturer for å vurdere hva som bør organiseres, styres og gjennomføres nasjonalt og hva som best løses regionalt, er sentrale elementer.

Ved hjelp av IKT sikres flyt av data og tilgang til data på rett sted, til rett tid, til rett person. Sykehuspartner HF er av den oppfatning at man bør vurdere pasientstrømmene når man ser på IKT løsninger. I dag håndteres pasientstrømmene stort sett innenfor hver region. IKT løsningene bør følge pasientstrømmene, og det kan derfor være hensiktsmessig i første omgang å prioritere grensesnittet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten fremfor nasjonale løsninger innenfor spesialisthelsetjenesten. Dette er i henhold til i valgt konsept i «Én innbygger – én journal».

IKT løsningene bør legge til rette for enkel flyt av data gjennom standardiserte integrasjonsgrensesnitt. En viktig forutsetning for dette er standardisering og styring av kodeverk. Dette er et viktig område som bør intensiveres og som kan samordnes på nasjonalt nivå. For innbyggerne kan «Én innbygger – én journal» løses med en integrasjon på toppen av de regionale løsningene som gir en sømløs fremstilling for brukerne. 

Store teknologiske endringer påvirker sykehusdriften i stor grad, og som utvalget påpeker er grensene mellom de ulike profesjonene og ulike sektorene i spesialisthelsetjenesten i endring. Basert på de erfaringer som er gjort i omstillingsarbeid Sykehuspartner HF har deltatt i, og i tråd med utvalgets påpekning av endringer i arbeidsdelingen internt i spesielisthelsetjenesten, er det viktig å ikke se IKT isolert fra andre sektorer.

Utvalget har videre gjort en vurdering av ulike alternativer for ny regionsinndeling av dagens Helse Sør-Øst. Hvis det gjøres endringer i regionsinndelingen, mener Sykehuspartner HF at det er viktig å bygge videre på den standardisering og regionalisering som er gjort i Helse Sør-Øst innen IKT og HR. For en felles tjenesteleverandør som Sykehuspartner HF er en fortsatt felles styring og felles strategi innenfor våre tjenesteområder en forutsetning for effektive tjenesteleveranser. En oppdeling uten felles styring av fellesfunksjoner vil sette foretaksgruppen mange år tilbake i tid og en vil ikke dra full nytte av de store investeringene som er gjort innenfor Helse Sør-Øst de siste årene. Videre har utvalget som premiss at Oslo universitetssykehus vil være regionssykehus for de nye regionene. Dette krever stor grad av samhandling, noe som lettere kan understøttes av felles løsninger og felles leverandør.