Holmestrand kommune

JournalpostID

16/19673

ArkivsakID

16/5358

Saksbehandler: Ole Johan Bakke telefon: 33 06 43 00

Arkivkode

K2 - G22, K3 - &13

Utvalg

Møtedato

Saksnummer

Bystyret

01.03.2017

006/17

Rådmannens innstilling:

Holmestrand kommune kan ikke se at utvalget i tilstrekkelig grad har vurdert de første 3 punktene i oppdraget. Vi ber om at de lokale HF-styrene opprettholdes og at Helse Sør-øst deles slik at alle regionene blir mer likeverdige og nære sine HF og kommuner.

Rådmannens instilling enstemmig vedtatt.

Holmestrand kommune kan ikke se at utvalget i tilstrekkelig grad har vurdert de første 3 punktene i oppdraget. Vi ber om at de lokale HF-styrene opprettholdes og at Helse Sør-øst deles slik at alle regionene blir mer likeverdige og nære sine HF og kommuner.

Sammendrag
Kvinslandutvalget har vurdert alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget har kun i begrenset grad besvart oppdraget, og har landet på en modell med sentralisering av makt på RHF-nivå og bevaring av et for stort Helse Sørøst.

Faktaopplysninger

Kvinslandutvalget ble nedsatt 2. oktober 2015 med Stener Kvinnsland som leder for å vurdere alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere:

1.       Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet

2.       Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene

3.       Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

4.       Eventuelt andre alternativer for organisering av spesialisthelsetjenesten.

Vurdering av de tre første modellene

Utvalget har vurdert de tre første modellene, og flertallet mener at av disse er modell 3 med en nasjonal modell å foretrekke da beslutningsprosessene er enklere og implementeringsrisikoen er mindre. I NOUen heter det (s 19) at modell 1 og 2 er ikke å foretrekke da det innebærer en sentralisering av myndighet, som kan svekke legitimiteten lokalt og regionalt. Ved presentasjonen av NOUen ble det fremhevet at modell 1 og 2 ikke er å anbefale da "Statsrådens politiske ansvar blir betydelig utvidet og departementet får flere oppgaver enn i dag", mens i modell 3 vil "Statsrådens politiske ansvar og departementets oppgaver videreføres i utgangspunktet som i dag".

Et mindretall, medlemmene Grimsgaard, Gåsvatn og Thürmer, mener at en løsning med færre helseforetak direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak ikke er uforenlig med at helseforetakene også ivaretar sørge-for-ansvaret. Det legges i alternativ 1–3 til grunn at helseforetakene ikke kan ha sørge-for-ansvaret da de ikke kan ivareta et regionalt perspektiv. (..)

Disse medlemmene mener derfor at en løsning med færre helseforetak med sørge-for-ansvar, direkte underlagt departementet eller et nasjonalt helseforetak, bør vurderes nærmere. Avhengig av grad av oppgaveoverføring vil en slik modell nærme seg alternativ 2. Disse medlemmene mener at inndelingen i nye helseforetak kan ses i sammenheng med regionreformen og at det vil være mest aktuelt med åtte til tolv helseforetak. Med et slikt antall vil foretakene være av samme størrelse som dagens Helse Nord. Hvis Helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest videreføres, vil en oppdeling av Helseregion Sør-Øst tilsvarende dagens sykehusområder gi ti helseforetak".

Eventuelt andre forslag til modeller

Utvalgets flertall har samlet seg om en modell som inneholder flere elementer:

·          Videreføring av dagens modell med regionale helseforetak (jfr punkt 4 i mandatet)

·          Fortsatt 4 regioner (ikke dele Helse Sør-Øst)

·          Frata HFene retten til å være selvstendige rettssubjekter (fjerne styrene på HF-nivå)

Videreføring av dagens modell med regionale helseforetak

Utvalget har diskutert om det skal være et nasjonalt eller regionalt beslutningsnivå.

Flertallet i utvalget mener det fremdeles bør være selvstendige beslutningsorganer på regionnivået. Overføring av viktige beslutninger knyttet til inntektsfordeling, investeringer og funksjonsfordeling fra regionalt til nasjonalt nivå innebærer sentralisering av beslutninger og makt, og kan svekke legitimiteten til modellen lokalt. Flertallet mener en modell med beslutningsorganer på regionnivået gir det beste grunnlaget for regional planlegging av spesialisthelsetjenesten.

Mindretallet mener at grunnlaget ikke er godt nok til å gi en entydig anbefaling og vil derfor anbefale at en modell med en nasjonal overbygning tas med videre i regjeringens vurdering. Et nasjonalt nivå bør ivareta nasjonale oppgaver, herunder overordnede strategiske oppgaver og eierskap. Dette kombineres med utvidede fullmakter til helseforetakene, og sykehus organisert som selvstendige enheter under disse.

Fortsatt 4 regioner (dvs ikke dele Helse Sør-Øst)

Utvalget ønsker ikke å gjøre noe med Helse Nord, Vest eller Midt, men har drøftet om Helse Sør-Øst bør deles.

Flertallet i utvalget mener etter en samlet vurdering at regioninndelingen kan videreføres som i dag. Flertallet har spesielt lagt vekt på at deling av regionen vil gjøre det vanskeligere å planlegge pasientbehandlingen, gitt at Oslo universitetssykehus opprettholdes som regionsykehus for hele det aktuelle området. Det vil måtte etableres mer omfattende styringsmekanismer og avtaler mellom regionene. En deling vil videre gripe inn i de omfattende investeringsplanene som er lagt, og omstillingskostnadene og -risikoen vil være betydelig. Den demografiske utviklingen vil stille store krav til styringskraft i de kommende årene, og omfattende organisatoriske endringer vil kunne svekke styringskraften i en periode.

Mindretallet mener en tredeling av Helseregion Sør-Øst, og der Oslo blir egen helseregion, vil være det alternativet som best løser de utfordringene regionen har knyttet til framtidig befolkningsvekst, koordinering, informasjonsflyt, utnyttelse av medisinsk teknisk utstyr og samhandling med kommuner, primærhelsetjeneste og brukerorganisasjoner.

Frata HFene den juridiske retten til å være selvstendige rettssubjekter (fjerne styrene på HF-nivå)

Utvalget har drøftet om helseforetakene bør videreføres som selvstendige rettssubjekter.

Flertallet anbefaler en modell der helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter. Sykehusene vil være organisert som egne resultatenheter (kalt sykehusgrupper) under helseforetak på regionnivået, som da er paralleller til dagens helseforetak.

De legger vekt på at en slik modell klargjør ansvarsforhold og legger til rette for mer effektive styrings- og beslutningslinjer. Lederne for sykehusgruppene vil få en klarere rolle i styringslinjen, og det må formaliseres at lederne skal inngå i ledergruppen i helseforetaket. Dette vil gi lederne økt mulighet til direkte å påvirke beslutninger på regionnivået, og de vil i større grad enn i dag kunne være med på å legge premissene for strategiske beslutninger. Med en felles ledergruppe legges det også til rette for bedre samarbeid mellom sykehusgruppene internt i helseregionen.

Styringsmodellen forutsettes å gi mer autonomi for det enkelte sykehus. Lederne for sykehusgruppene bør ha stor frihet til å velge hvordan oppgavene skal løses.

Mindretallet støtter ikke tilrådningen om å fjerne styrene i helseforetakene. Helseforetaksreformen var en desentraliseringsreform hvor siktemålet var å skape stor grad av autonomi for sykehusene ved å etablere dem som selvstendige helseforetak. Modellen vil, etter disse medlemmenes oppfatning, kunne bidra til sentralisering av makt og beslutninger.

Videre prosess

Helseministeren innledet i sin presentasjon av NOUen med at det har vært politisk flertall for å avvikle RHF-ene. Samtidig påpekte han at partiene har ulike løsninger mtp alternativer til dagens modell. Ingen av partiene har fremvist noen troverdige alternativ.

Når det gjelder prosessen videre uttalte helseministeren at NOUen nå sendes ut på bred høring, og at regjeringens samlede beslutning om dagens styringsmodell vil legges frem i revidert nasjonalbudsjett i våren 2017. Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai.

Juridiske forhold
LOV-1999-07-02-61 Spesialisthelsetjenesteloven

Økonomiske konsekvenser
Ingen

Barn og unges interesser
Et velfungerende desentralisert helsevesen, også på annenlinje spesialistnivå, er viktig for barn og unges helse.

Miljøkonsekvenser
Ingen

HMS/Folkehelse
Et velfungerende desentralisert helsevesen under lokal demokratisk kontroll, og med tillit i befolkningen, er viktig for folkehelsen.

Vurderinger
Det er fra et kommunalt ståsted betenkelig at det foreslås å legge ned styrene ved de lokale helseforetakene. Sammen med en samling av makt i de regionale helseforetakene gir disse grepene et betydelig demokratisk underskudd i styringen av viktige helsetjenester.

Samlingen av helseregion sør og øst fra juni 2007 kan ikke ses å ha vært til gunst for vår region. En deling av region øst i 2 eller 3 (med hovedstaden som egen region) vil trolig gi bedre og mer forutsigbar økonomisk fordeling, tettere og bedre samhandling med den kommunale helsetjenesten, samt bedre geografisk fordeling av de privatpraktiserende spesialistene. Således støttes i hovedsak utvalgets mindretall sine vurderinger.

Videre behandling
x