Hammerfest kommune takker for muligheten til å uttale seg i forbindelse med orgnaisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Saken er behandlet i utvalg for kultur, omsorg og undervisning og i formannskapet, hvor høringssvar ble vedtatt.

Høring - organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Saken gjelder:

Offentlig høring av «Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover?» (NOU 2016: 25). Kvinnsland-utvalget kom 01.12.16 med innstilling til organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten. Hammerfest kommune er gitt mulighet til uttalelse og høringsfrist er satt til 03.03.17.

Sakens bakgrunn og fakta

Dagens regjering gikk til valg på å legge ned de regionale helseforetakene. I statsråd 02.10.2015 oppnevnte regjeringen Kvinnsland-utvalget som skulle utrede ulike modeller for hvordan organisere det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten. I 2002 overtok staten ansvaret for sykehusene, med helseministeren som øverste ansvarlige for virksomheten i sykehusene. Spesialisthelsetjenesten har siden vært styrt gjennom fire regionale helseforetak (RHF), som er egne rettssubjekter. Det er til sammen 20 helseforetak (HF). Finnmarkssykehuset HF er som kjent underlagt Helse Nord RHF.

De tre overordnede målene med innføring av helseforetaksmodellen var bedre håndtering av investeringer i bygg, IKT og medisinsk-teknisk utstyr, organisere sykehusene som kunnskapsbasert tjenesteleverandør og reell desentralisering og delegering av styring og ledelse.

Utfordringene med dagens modell er i hovedsak at det er udemokratisk, et markedsstyrt helsevesen, for lite tillit til styret, uenigheter omkring bevaring av lokalsykehus og unødvendig byråkratisering.

Det er stor variasjon i hvor store utforingene innenfor de ulike RHF-ene er, med Helse Sør-Øst RHF som den regionen som møter de største utfordringene.

Kvinnsland-utvalgets mandat var å vurdere følgende alternativer til dagens organisering av spesialisthelsetjenesten:

1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet

2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene

3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene

4. Eventuelt andre alternativer for organisering av spesialisthelsetjenesten

Vurderingene fra et ikke enstemmig Kvinnsland-utvalg:

Alle de tre første alternativene innebærer at mange av de viktigste beslutningene blir sentralisert. I alternativ en og to legges et større ansvar til statsråden og departementet, og dette kan gi økt legitimitet hos aktører som etterlyser sterkere politisk styring. Utvalget mener etter en samlet vurdering at alternativ tre, et nasjonalt helseforetak som eier av helseforetakene, er det beste alternativet. De vektlegger at det er minst risiko knyttet til implementeringen av dette alternativet, som krever minst endringer; selskapsstrukturen med de tre nivå (departementet, overordnet helseforetak og utøvende helseforetak) og saksgangen vil være tilnærmet lik dagens. Alternativ fire, evt. annen organisering av spesialisthelsetjenesten, innebærer i første rekke påvirkning av ansvarsfordelingen mellom regionalt og lokalt nivå. De regionale helseforetakene videreføres i dette alternativet som selvstendige rettssubjekter.

Rådmannens vurdering:

Målet er å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig sikre lokale tilpasninger. En regionalisert helsetjeneste er en forutsetning for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen uavhengig av bosted.

Nybygg og planlegging.

Ut fra målene man satte med innføringen av helseforetaksmodellen har organisering i regionalt helseforetak samlet sett vært en styrke for Finnmarkssykehuset HF. Realisering av nybygg og utvikling av medisinsk-teknisk utstyr har blitt muliggjort; nytt sykehus i Kirkenes er under ferdigstilling, nytt nærsykehus er under bygging i Alta og Nye Hammerfest sykehus er under planlegging. Det har vært mulig for Finnmarkssykehuset HF å holde et høyt investeringsnivå ved hjelp av det regionale helseforetaket.

Kompetanse.

Med tanke på organisering av sykehusene som kunnskapsbasert tjenesteleverandør, har tilflytningen av spesialister til Finnmarkssykehuset HF blitt muliggjort gjennom egerekrutteringsprosjekt i samarbeid med Helse Nord RHF. Det regionale helseforetaket har fungert som møteplass for å dele både erfaringer og kunnskap om fag og ledelse, slik at man har fått en sterkere regional identitet.

Samarbeid mellom sykehus er nødvendig da kompetansen på diagnostikk og behandling blir stadig mer spesialisert. Dette gir en intern avhengighet mellom fagmiljøer og på tvers av sykehusenheter. For Finnmark har tilførselen av kompetanse og ressurser fra et større fellesskap vært et viktig forhold.

Regionale forhold.

Både geografiske og demografiske forhold er så spesielle i vår region, at vi anser statlig styring fremfor regional styring som en ulempe. Det er svært viktig å ivareta regional forankring og samordning. Lojaliteten og gjennomslagskraften blir sterkere når styringen er nærmere. Vi ser ingen grunn til at den sentrale stat skal overta de oppgaver som i dagens modell er tillagt de regionale helseforetak. Stedlig ledelse ved alle sykehus må etableres.

Sentralisering.

Alle de tre første alternativene fra Kvinnsland-utvalget foreslår at de viktigste beslutningsmyndigheter overføres til mer sentralisert styring. Det innebærer enten å legge sykehusene direkte under departementet, opprette et eget sykehusdirektorat eller erstatte fire regionale helseforetak med et nasjonalt helseforetak. Vi frykter mer byråkratisering, mindre mulighet for delegering og desentralisering, mindre mulighet for lokale tilpasninger. Det blir for lang avstand mellom der beslutninger fattes og tjenester ytes. Kort vei fra Finnmark til det regionale styret med beslutningsmyndighet i Helse Nord har vært en suksessfaktor, eksempelvis i flyambulansesaken. Statlig sentralisering høres ideelt sett ut som en styrke for faglig samkjøring og organisering, men vi er bekymret for at gjennomslagskraft og lojalitet vil svekkes fordi det blir for store forhold. Dette fordi forskjellene i landet er så utstrakt, at regionale tilpasninger er nødvendig. Vi ser det som en fordel at RHF-et er en balanserende buffer ovenfor de større helseforetakene.

Videreføring av dagens modell.

Normalt i planleggingsarbeid har man videreføring av dagens løsning som et nullalternativ, slik at man også har en referanse å sammenligne nye alternativer med. I Kvinnsland-utvalgets mandat lå ikke et slikt nullalternativ. Det var altså politisk forhåndsbestemt at dagens form ikke skulle videreføres. Alternativ fire med en påvirkning av ansvarsfordeling mellom regionalt og lokalt nivå, vil gi kortere styringslinjer og i utgangspunktet sterkere gjennomføringskraft og effektivitet. Grunnlaget for nasjonal og regional styring og samordning styrkes i den grad endringene gir mer effektive beslutningsprosesser. Det vurderes at alternativ fire har lav implementeringsrisiko. Det er i utgangspunktet ingen som må bytte arbeidssted, og man beholder sentrale elementer fra dagens modell i tillegg til regionalt perspektiv i planlegging og eierstyringen. Vi ønsker et kompromiss med alternativ fire, der man viderefører og forbedrer dagens modell, med bevaring av styring på regionalt nivå som det høyeste. I forbedringene bør det legges vekt på at beslutningsmyndighet også bør flyttes nedover. Kvinnslandutvalget har vurdert styringen ovenfra og ned (hvordan fordele ansvar fra toppen og nedover), men for å skape «pasientenes helsevesen» som er regjeringens mål må vi planlegge nedenfra og opp. Antall ledernivå må reduseres slik at beslutningslinjene ikke blir lange og det må sørges for stedlig ledelse ved alle sykehus.

Rådmannens forslag til vedtak:

Hammerfest kommune har følgende uttalelse til Kvinnsland-utvalgets innstilling:

1. Vi støtter ikke Kvinnsland-utvalget sin innstilling av styringsmodell med opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene.

2. Siden videreføring av dagens modell ikke var med som nullalternativ, er alternativ fire med annen modell for styring et kompromiss. En videreføring, utvikling og forbedring av dagens helseforetaksmodell for styring av spesialisthelsetjenesten ser vi som det beste alternativet, hvor de regionale helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter.

3. Det må sikres stedlig ledelse som prinsipp på alle nivåer og beslutningsmyndighet må flyttes ned til sykehusene.

4. Regionalt forankret styring med ivaretakelse av lokale forhold må være en forutsetning for organiseringen av spesialisthelsetjenesten.

På vegne av Hammerfest kommune

Aud Marie Tandberg, kommuneoverlege