Forsiden

Høringssvar fra Nordreisa kommune

Høringsinnspill - høring av kommunelovutvalgets utredning

Dato: 06.10.2016

Svartype: Med merknad

Nordreisa formannskap kommer med følgende uttalelse til høring om ny kommunelov: 

Forslaget om at bestemmelser om kommunesektoren bør legges i kommuneloven i stedet for i en rekke særlover støttes.

 

Internasjonal og nordisk rett (kap 2):

Nordreisa kommune vurderer det som positivt at lovforslaget i større grad søkes harmonisert med Norges folkerettslige forpliktelser, særlig det europeiske charteret om lokalt selvstyre.

 

Lovens formål (kap 3):

Nordreisa kommune støtter forslaget om at formålet i loven er å fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for selvstyret. Det er positivt at formålet fastslår at loven ikke bare skal legge til rette for, men fremme selvstyret.

 

Kommunalt selvstyre (kap 4):

Nordreisa kommune støtter forslaget om lovfesting av tre prinsipper, men mener at ordet bør må endres til SKAL:

  • Det kommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål
  • Offentlige oppgaver bør fortrinnsvis legges til organer som er så nær innbyggerne som mulig
  • Innenfor rammen av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

 

Rammestyring må være hovedprinsippet for den statlige styringen av kommuner og

fylkeskommuner.

 

Virkeområde (kap 5):

Nordreisa kommune støtter forslaget om at kommunelovens virkeområde skal være kommunal virksomhet.

 

Kommuners informasjonsplikt (kap 6):

Nordreisa kommune støtter forslaget om kommunens plikt til å informere både om egen virksomhet og om virksomhet som andre utfører på vegne av kommunen.

 

Forslaget gir tilstrekkelig frihet til å vurdere nærmere, ut fra lokale behov og tilgjengelige ressurser, hvilke konkrete forhold det skal informeres om, hvor mye det skal informeres, hvordan det skal informeres og til hvem. Plikten til å informere bør ses i sammenheng med forslagene som skal gi kommunestyret styringsinformasjon om mer enn virksomheten som skjer i kommunen.

 

Innbyggerdeltakelse (kap 7):

Nordreisa kommune støtter forslaget om å videreføre ordningen med innbyggerforslag, med endret krav til antall underskrifter fra to til åtte prosent.

 

Folkevalgte organer og administrasjon (kap 8):

Nordreisa kommune er enig i at kommunestyrets oppgaver og ansvar bør omtales i

bestemmelsene i kommuneloven.

 

Nordreisa kommune er enig i at bestemmelsene om formannskapet i hovedsak

videreføres, men formannskapet bør fortsatt kunne opprette arbeidsutvalg på samme

måte som utvalgene.

 

De foreslåtte forenklingene av regelverket for komiteer og faste utvalg støttes.

 

Av hensyn til å tydeliggjøre skillet mellom politikk og administrasjon virker det ryddig at

organer enten skal være folkevalgte eller administrative.

At utvalgene skal kunne opprette arbeidsutvalg støttes, men det må vurderes nærmere om disse kun skal bestå av utvalgets medlemmer eller om også andre kan velges som medlemmer av arbeidsutvalg.

 

Nordreisa kommune støtter forslaget om at tittelen kommunedirektør foreslås for øverste administrative leder, da den får samme benevnelse som tilsvarende stilling i Sverige og Finland, samtidig som den er kjønnsnøytral.

 

Nordreisa kommune kan ikke se at det er behov for å videreføre reglene om

kommunestyre- og fylkestingskomiteer særskilt. Reglene om utvalg gir kommunestyret

tilstrekkelig handlefrihet til å opprette utvalg med det innhold som er beskrevet for kommunestyre- og fylkestingskomiteer i § 5-7.

 

Overordnede styringsmodeller. Særlig om parlamentarisme (kap 9):

Nordreisa kommune støtter forslaget om to overordnede styringsmodeller; formannskapsmodellen og parlamentarismemodellen og at formannskapsmodellen fortsatt skal være hovedmodellen.

 

Ordfører (kap 10):

Nordreisa kommune støtter forslaget om å gi ordfører forslagsrett i folkevalgte organer (unntatt kontrollutvalget) og til å opprette utvalg på eget initiativ, samt gi myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning og til å fatte enkelte hastevedtak.

Nordreisa kommune støtter forslaget om at kommunestyret selv kan bestemme direktevalg av ordfører. Nordreisa kommune mener forslaget gir det enkelte kommunestyre større handlefrihet og innbyggerne større påvirkning ved valg av ordfører.

 

Kommunale foretak (kap 11):

Utvalget foreslår noen valgbarhetsbegrensninger ved at medlemmer av kommunestyret eller daglig leder ikke kan være medlemmer av styret (§ 9-5).

 

Styret i et kommunalt foretak er etter gjeldende rett ikke å regne som et folkevalgt organ. Kommunale foretak er en del av kommunen som

rettssubjekt. Det kan synes unødvendig å lovfeste at kommunestyremedlemmer og

medlemmer i toppledergruppen ikke har adgang til å bli valgt til styret i

kommunale foretak (§ 9-5, 2 ledd). Forslaget betyr at kommunen får mindre handlingsrom enn eiere av et aksjeselskap. Aksjeloven hindrer ikke eier i å sitte i styret. Dette innebærer også en innskrenkning av det kommunale selvstyret som foreslås lovfestet i formålsparagrafen (§ 1).

Nordreisa kommune er ikke enig i valgbarhetsbegrensingen som foreslås i §9-5.

 

Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon mv. (kap 12):

Nordreisa kommune mener at dersom en ordfører fratas vervet, bør reglene tydeliggjøres med hensyn til hva som skal vektlegges ved vurderingen.

 

Valg av medlemmer til folkevalgte organer (kap 13):

Nordreisa kommune er positiv til forslaget om at begge kjønn skal sikres representasjon i utvalg. Det kan likevel by på utfordringer ved at kandidater fra det underrepresenterte kjønnet skal rykke opp fra den listen som har fått færrest stemmer. En slik liste vil ha færre stemmer bak seg i valget, og det kan argumenteres for at dette er en inngripen i det lokale demokratiet.

 

Godtgjøring og velferdsgoder (kap 14):

Forslaget om å gi folkevalgte rettigheter innen velferdslovgivningen støttes, men bør knyttes til om den folkevalgte har dette som sin hovedbeskjeftigelse (tilsvarende minimum 50% stilling).

 

Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte (kap 15):

Nordreisa kommune støtter forslaget om å utvide de folkevalgte organenes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter mot at det innføres en lovpålagt taushetsplikt for slike opplysninger.

 

Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer (kap 16):

Nordreisa kommune støtter forslaget om at folkevalgt organ kan lukke møter hvor kommunen mottar informasjon fra kommunens advokat og hvor det er forhold ved saken som tilsier at det er grunn for det (§ 11-5, 3. ledd). Dette innebærer en utvidelse av dagens adgang til lukking etter kommuneloven § 31 nr. 5, hvor det stilles strenge vilkår for å kunne lukke.

Nordreisa kommune støtter også forslaget om å utvide adgangen til fjernmøter.

 

Inhabilitet for folkevalgte og ansatte (kap 17):

Nordreisa kommune støtter utvalgets vurdering om at dagens regler i kommuneloven og forvaltningsloven dekker behovet for regler om inhabilitet for folkevalgte og tjenestemenn.

 

Interkommunalt samarbeid (kap 18):

Nordreisa kommune støtter utvalgets forslag om en regionrådsmodell og kommunalt

oppgavefellesskap som en erstatning for interkommunalt samarbeid etter dagens §27 i kommuneloven.

Nordreisa kommune støtter ikke forslaget om at oppgavefellesskapet skal organiseres med et representantskap der alle deltagerne i oppgavefellesskapet skal være representert, fordi det innebærer en innskrenkning i forhold til dagens regler om § 27 samarbeid med hensyn til organisering.

I dagens regel heter det at en eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner «kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver».

Et styre der kommunene selv bestemmer antall og hvem som skal sitte i styret slik som i

dag, bør være tilstrekkelig.

 

Nordreisa kommune støtter forslaget om en klargjøring av det økonomiske ansvaret (§ 19-2) og at det kreves at det tas stiling til om oppgavefellesskapet skal være eget rettssubjekt eller ikke (§ 19-4, 4. ledd bokstav b), er positivt og vil hindre fremtidig tolkningstvil.

 

Det er også positivt å lovfeste krav om eget regnskap for både regionråd og kommunale

oppgavefellesskap(§ 14-8). Dette gjelder uavhengig av om det kommunale

oppgavefellesskapet er eget rettssubjekt eller ikke. Dette vil blant annet bidra til å hindre

mistanke om kryss-subsidiering og sikre tilliten til kommunenes virksomhet.

 

  • konomiforvaltning (kap 19):

Nordreisa kommune støtter forslaget om en lovfestet plikt til å benytte finansielle

måltall som et verktøy for den langsiktige styringen av kommunens økonomi, med

tilhørende utvidet krav til å redegjøre for kommunens økonomi i årsberetningen.

 

Nordreisa kommune støtter forslaget om at kommunen får plikt til å utarbeide et samlet

regnskap for kommunen som juridisk enhet.

 

Nordreisa kommune støtter utvalget i at dagens prinsipper for låneopptak for videre utlån videreføres.

 

Nordreisa kommune støtter forslaget om at merforbruk i årets regnskap skal inndekkes av evt disposisjonsfond før regnskapet avsluttes. Likeledes at mindreforbruk i årets regnskap skal dekke inn eventuelle merforbruk fra tidligere år før regnskapet avsluttes.

Nordreisa kommune støtter forslaget om at kommunedirektøren skal ha plikt til å foreslå endringer i årets budsjett dersom fjorårets regnskap viser merforbruk.

 

Nordreisa kommune støtter forslaget om at kommuner som ved avleggelsen av årsregnskapet har et akkumulert merforbruk på tre prosent av driftsinntektene eller mer, skal omfattes av ROBEK-ordningen.

Det støttes også at kommunene i ROBEK-registeret får en tiltaksplikt, det vil si utarbeidelse av konkrete tiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll og

balanse.

 

Disposisjoner i strid med reglene om lån og garantier mv. (kap 20):

Nordreisa kommune støtter forslaget om en klargjøring av rettsvirkningene, som vil bidra til forutsigbarhet for kommunene og deres kontraktsmotparter.

 

Selvkost (kap 21):

Nordreisa kommune støtter forslaget om lovfesting av overordnede regler for beregning av selvkost i kommuneloven.

 

Kommunene som markedsaktør. Forholdet til statsstøtteregelverket (kap 22):

Nordreisa kommune støtter forslaget om at det jobbes videre med endring i lovverket i forhold til kommunene som markedsaktører.

 

Kontroll og tilsyn med kommunene (kap 23):

Nordreisa kommune har ingen bemerkninger til dette kapittelet.

 

Internkontroll (kap 24):

Nordreisa kommune er enig i at internkontrollbestemmelsene hører hjemme i kommuneloven.

Nordreisa kommune understreker betydningen av at en ny og mer omfattende bestemmelse i kommuneloven faktisk er til erstatning for, og ikke i tillegg til internkontrollregulering i særlovgivningen.

Nordreisa kommune støtter forslaget om at rådmannens ansvar for internkontroll bør tydeliggjøres i kommuneloven til erstatning for den stadig mer omfattende internkontrollreguleringen i særlovgivningen. Krav til internkontroll hører hjemme i kommuneloven.

 

Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet (kap 25):

Nordreisa kommune støtter forslaget om å øke medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem.

 

Revisjon (kap 26):

Nordreisa kommune støtter at regnskapsrevisors oppgaver på økonomiområdet utvides noe for å styrke den folkevalgte kontrollen med økonomiforvaltningen.

 

Det støttes at kommunestyret skal vedta en plan for hver valgperiode etter innstilling fra kontrollutvalget om hvilke områder som skal/bør undergis forvaltningsrevisjoner, basert på risiko- og vesentlighetsvurdering, framfor at det stilles krav om årlige forvaltningsrevisjoner.

 

Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet (kap 27):

Nordreisa kommune støtter forslaget om at revisjonen skal utføre eierskapskontroll, mens kontrollutvalget skal lage en samlet plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll.

 

Kommunen som tilsynsinstans (kap 28):

Nordreisa kommune støtter utvalgets syn på at lovpålagte tilsyn med egen virksomhet eller eiendom skal gjennomføres ved at likebehandling sikres og ved at tilsyn blir så uavhengig som mulig.

 

Statlig kontroll og tilsyn mv. (kap 29):

Nordreisa kommune støtter utvalgets forslag om å styrke samordningen av tilsyn, slik at tilsynet blir bedre og mer effektivt både for tilsynsorganene og for kommunene. Det er positivt at Fylkesmannen og de statlige tilsynsmyndighetene pålegges konkrete samhandlingsplikter.

 

Forslagene om å videreføre lovlighetstilsyn, ha mer dialog med kommunene i forkant av

tilsyn, mer samordning av statlige tilsynsmyndigheter og mer samordning av

tilsynsvirksomhet er viktig for kommunene.

 Økonomiske og administrative konsekvenser (kap 30):

Lovforslaget innebærer enkelte nye plikter for kommunene, som etter utvalgets vurdering samlet sett kun vil medføre mindre kostnader.

Nordreisa kommune forutsetter at eventuelle merkostnader som lovforslaget gir kompenseres fullt ut til kommunene.