Forsiden

Høringssvar fra Vikna kommune

Høringssvar fra Vikna kommune

Dato: 05.10.2016

Svartype: Med merknad

VIKNA FORMANNSKAP SITT VEDTAK:

 

Det vises til Høring – Kommunelovutvalgets utredning 2016:4 – Ny kommunelov.

 

Vikna formannskap viser til at forslaget til ny kommunelov er et omfattende dokument. Formannskapet gir tilbakemelding/kommentarer på noen konkrete områder slik det framgår av saksframlegget.

 

For øvrig slutter en seg til hovedtrekkene i KS sin uttalelse/debattgrunnlag i høringen.

 

SAKSGRUNNLAG

Gjeldende kommunelov trådte i kraft 1.januar 1993. Etter den tid har kommunene fått flere oppgaver, og både organiseringen av kommunal virksomhet og bruken av ulike styringsverktøy er blitt mer kompleks. I tillegg har teknologien gitt innbyggerne en annen mulighet til å kommunisere med og delta i prosesser om kommunale beslutninger. Internasjonale forpliktelser har også fått større betydning. Alt dette gjør det ønskelig med en helhetlig og samlet revisjon av loven.

 

Kommunelovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013, og avga sin utredning til Kommunal- og regionaldepartementet 31.desember 2015. Høringsfristen er satt til 6.oktober 2016.

 

SAKSOPPLYSNINGER

Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens kommunelov videreføres. Etter utvalgets vurdering ivaretar loven de mest sentrale hensynene på en god måte. Samtidig er det på flere områder behov for endringer og justeringer. Utvalgets forslag til endringer i loven skal samlet sett bidra til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene, inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, og forenkle reguleringen av kommunesektoren.

 

Utvalget har vært opptatt av å avklare spørsmål som etter dagens rett er uklare, å bidra til språklig forenkling samt å ta inn i kommuneloven enkelte grunnleggende regler for kommunal virksomhet som i dag følger av særlover og ulovfestet rett.

 

RÅDMANNENS VURDERING

I det følgende vil et par av områdene som har fått spesiell oppmerksomhet i forslaget til ny kommunelov bli gjennomgått og kommentert. For en utfyllende oppsummering av forslaget vises det til NOU 2016: 4 Ny kommunelov kap.1.3. fra side 23-33. Videre vises det til KS sitt debattgrunnlag om ny kommunelov som er vedlagt saken.

 

Kommunalt selvstyre (NOU kap.4)

Utvalget foreslår lovfesting av det kommunale selvstyret, noe som vil synliggjøre det kommunale selvstyret og gi det et rettslig vern. Det kommunale selvstyret har lenge vært en del av samfunnsordningen i Norge, men det har aldri vært tydelig lovfestet. Sammen med lovfesting av prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret (i § 2-1), vil dette bidra til økt bevisstgjøring og bidra til gode avveininger når nye lover og forskrifter vedtas.

 

Rådmannen ser svært positivt på lovfestingen av det kommunale selvstyret. Lovfestingen vil forhåpentligvis være med på å motvirke utviklingen de senere årene som har gått i retning av større detaljstyring av kommunene.

 

Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte (NOU kap.15)

Et av forslagene utvalget har kommet med som har fått stor oppmerksomhet, går på utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte. Det er foreslått at de folkevalgte gis rett til innsyn også i taushetsbelagte opplysninger og i opplysninger som kan unntas fra offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven. Begrunnelsen er å sikre at de folkevalgte har den informasjonen de trenger for å utføre vervet sitt, og for dermed å styrke de folkevalgtes muligheter til å ivareta ansvaret for styring og kontroll av kommunen. Som en konsekvens av denne utvidede retten til innsyn foreslår utvalget en bestemmelse som pålegger de folkevalgte taushetsplikt for slike opplysninger. Utvalget foreslår også at et dokument som blir oversendt til et folkevalgt organ på bakgrunn av krav om innsyn etter en slik utvidet innsynsrett, ikke mister sin status som internt dokument som kan unntas fra innsyn.

 

Denne innsynsretten skal ligge til de folkevalgte organ og ikke til den enkelte folkevalgte. Den enkelte folkevalgtes innsynsrett vil følge av de generelle reglene i offentlighetsloven og må som før behandles etter dette regelverket.

 

Rådmannen stiller spørsmål ved behovet for lovfesting av en slik ordning. Kommunen forholder seg til meroffentlighetsprinsippet og alt av sakspapirer som skal offentliggjøres ut fra offentlighetsloven og forvaltningsloven blir offentlig. Rådmannen har i ytterst få tilfeller fått ønsker/krav fra folkevalgte om ytterligere opplysninger i saker de har hatt til behandling. Det oppleves som at de folkevalgte får tilstrekkelig med opplysninger for å kunne utføre vervet sitt og treffe vedtak i saker som blir lagt frem for behandling.

 

Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer (NOU kap.16)

I forslagets § 11-5 finner man reglene om møteoffentlighet. Vilkårene for at et folkevalgt organ skal kunne vedta å lukke et møte, er listet opp i bokstavene a til c. Utvalgets mindretall har fremmet forslag om et ekstra punkt d), som går ut på mulighet for å lukke møter der hensynet til «saksforberedende opplæring av medlemmene i organet tilsier det, og organet ikke skal realitetsbehandle en sak». Rådmannen mener utvidet mulighet til å lukke møter i utgangspunktet går i motsatt retning av det trenden har vært de siste årene. Hensynet til offentlighet og innsynsrett for innbyggerne som er en viktig demokratisk verdi veier etter rådmannens syn tyngre. Opplæring av politikerne bør være offentlig.

 

På den andre side er rådmannen positiv til at det blir mulig å lukke møter der et organ skal motta informasjon fra kommunens advokat. Dette er en mer avgrenset unntaksregel i motsetning til den vide muligheten som foreslås i punkt d). Unntaket vil også delvis samsvare med unntaksmuligheten i offentlighetsloven § 18 om mulighet til å unnta rettssaksdokument fra offentlighet. Samme hensyn kan gjøre seg gjeldende i disse sakene: motparten bør ikke gjøres kjent med kommunens standpunkt i forberedelsen til eller under en ev. rettssak.

Muligheten for å holde fjernmøter som er foreslått i § 11-7 er rådmannen positiv til.

 

Folkevalgte organer og administrasjonen (NOU kap.8)

Utvalget har foreslått å endre rådmannstittelen til «kommunedirektør». Rådmannen ser det er i tråd med utviklingen å gi en kjønnsnøytral tittel. På den annen side har rådmannstittelen historiske røtter og er godt innarbeidet i den norske forvaltningen. Innbyggerne har også en klar forståelse av hva tittelen innebærer og de aller fleste knytter denne tittelen automatisk til kommunal virksomhet. Direktørtittelen er mer diffus og er i bruk i samfunnet ellers. ‘Kommunedirektør’ vil også lett forveksles med ‘kommunaldirektør’, en tittel som allerede brukes på andre roller i en del kommuner i dag.

 

Utvalget foreslår at de kommunene som ønsker det, skal kunne bestemme at ordføreren skal velges direkte av innbyggerne. Innbyggerne vil med dette gis større påvirkning ved valg av ordfører, og rådmannen ser på dette som positivt. Vi har også sett at valgkamper har blitt ført som om det var direktevalg allerede, noe som har skapt noen misforståelser blant publikum. Ved å åpne for at kommunestyret kan bestemme om det skal gjennomføres direktevalg eller ikke gis kommunene større handlefrihet.

 

KONKLUSJON/TILRÅDING

Vikna formannskap sender høringsuttalelse til forslaget til ny kommunelov, slik det fremgår av dette saksfremlegget.