Forsiden

Høringssvar fra Gjerdrum kommune

Gjerdrum kommune - høringsuttalelse - forslag til ny kommunelov

Dato: 08.10.2016

Svartype: Med merknad

Kommunestyrets vedtak

1) Gjerdrum kommune mener utvalget har gjort et godt og grundig arbeid.

2) Gjerdrum kommune anbefaler at utkast til ny kommunelov vedtas. Særlig ser kommunen positivt på at lovfestingen av det kommunale selvstyret og prinsippene for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret følges opp i tråd med endringene i Grunnloven.

3) Gjerdrum kommune ønsker følgende endringer i lovteksten:

a) §2-2 endres slik at handlingsrommet (siste ledd i lovforslaget) kommer innledningsvis, og begrensningen til nasjonaløkonomisk politikk (førsteledd i lovforslaget), kommer til slutt i bestemmelsen.

b) § 5-2, siste ledd, siste setning endres, slik at lovpålagte oppgaver kan delegeres eget rettssubjekt, dersom dette ikke strider mot lov.

c) § 7-6: gjeldende rett videreføres når det gjelder kjønnsbalanse i valgoppgjør ved forholdsvalg.

d) Innholdet i § 27 i gjeldende lov opprettholdes og innarbeides i passende paragraf.

e) § 25-1, 1. ledd endres slik: Kommunedirektøren i kommunen og fylkeskommunen skal føre systematisk kontroll for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges i administrasjonens virksomhet.

f) § 25-2: det skal rapporteres om internkontroll og statlig tilsyn i årsberetningen.

g) § 26-1 (og kap 26) utgår.

Saksopplysninger:

Det mest sentrale punktet i nytt lovutkast, har vært forslaget om å lovfeste det kommunale selvstyret, og derved styrke lokaldemokratiet. Øvrige endringer i loven bygger opp om disse hovedmålene, bl.a. ved at begrensninger i det kommunale selvstyret skal hjemles i lov. I mellomtiden er også det lokale selvstyret forankret i Grunnloven (se under) og forslaget til lovutkastet må ses i lys av bestemmelsen der.

De vurderinger og hensyn kommunelovutvalget har vektlagt i lovutkastet kan oppsummeres slik:

• Styrket kommunalt selvstyre

• Styrket folkevalgt styring i kommunene

• Effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommuner

• En økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten

• En god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn

• Kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne

Lovforslaget må også ses i sammenheng med øvrige prosesser og høringer som pågår:

kommunereformen, nye oppgaver til større kommuner, regionreformen, fylkesmannsstrukturen og nylig gjennomført høring om endrede tvisteløsningsmekanismer for kommunene.

Saksfremstillingen bygger i stor grad på saksframlegget til rådmannen i Moss kommune. Hun på sin side har fulgt KS’ debattgrunnlag for ny kommunelov, som følger vedlagt. Dette bygger på NOU 2016:4 når det gjelder inndeling og henvisninger. KS Landsstyre behandler saken 28. oktober.

Administrasjonen i KS gjør en vurdering av om lovutkastet ivaretar siktemålet om å styrke det lokale selvstyret, bedrer lokaldemokratiet og gir en enklere og mer tilgjengelig kommunelov.

KS konkluderer foreløpig med at nye bestemmelser om kommunestyrets roller og ansvar, kombinert med klare regler om internkontroll og utvidet innsynsrett, samt plikt til å utarbeide konsernregnskap for den totale virksomheten (inklusiv ekstern virksomhet på vegne av kommunen), vil være egnet til å gi kommunestyret bedre mulighet for overordnet styring.

Det er tatt sikte på å rydde mellom kommuneloven og regler i særlovgivningen, slik at generelle bestemmelser skal fremgå av kommuneloven. Så vil det i etterkant gås gjennom særlovgivningen med tanke på å få samsvar mellom reglene. Dette gjelder særlig i forhold til internkontroll, hvor det fremfor å ha ulikt lydende regler for de enkelte fagområder, tas sikte på en generell plikt i kommuneloven. Videre er det et mål å få en tydeligere og mer konkret lov, slik at det i mindre grad er behov for å tolke skjønnsmessige, vanskelig tilgjengelige regler. KS ser positivt på denne ryddingen.

Endringsforslagene gjøres nærmere rede for under.

Vurderinger:

Lovfesting av det kommunale selvstyret

Det har vært bred enighet om at lokaldemokratiet må styrkes. Partiene har utfordringer med å rekruttere lokalpolitikere og valgdeltakelsen er lav. Oppfatningen av manglende handlingsrom for lokale politikere og økende statlig detaljstyring er med på å gjøre rollen mindre interessant.

Det er derfor viktig å finne virkemidler for å snu denne trenden og gi kommunene den reelle betydningen de skal ha.

Det europeiske charteret om lokalt selvstyre gir en god ramme og setter krav til nasjonal lovfesting. Norge er det landet i Norden som har hatt svakest forankring av prinsippet.

Lovutvalget oppfordrer også til grunnlovfesting av det lokale selvstyret. Stortinget vedtok i mars

i år å ta inn i Grunnloven § 49 følgende bestemmelse: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.»

I lovutkastets formålsbestemmelse er det tatt inn en nærmere lovfesting av det kommunale og fylkeskommunale selvstyret. Lovutkastet sier konkret at det lokale selvstyret skal fremmes gjennom loven. I lovens kap 2 er det nærmere regulert hva som ligger i lokalt selvstyre, samt gitt prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret.

Formålsbestemmelsen legger vekt på et sterkt og representativt lokaldemokrati, med aktiv innyggerdeltakelse. Dette er også en ny formulering, som tar sikte på å skape bevissthet rundt kommunenes virksomhet og dens plikt til å sikre god innbyggerdialog.

Øvrige elementer i formålsbestemmelsen er en videreføring av dagens bestemmelse, om effektivitet, tillitsskapende og bærekraftig virksomhet.

Rådmannen mener forslaget til ny formålsbestemmelse ser ut til å ivareta behovet for å styrke kommunenes selvstyre på en god måte.

Kap 2 definerer konkret hva som ligger i selvstyret, jf § 2-1. Kommunene og fylkeskommunene består av egne geografisk inndelte områder med egen folkevalgt ledelse. De er egne rettssubjekter som tar avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Selvstyret skal utøves innenfor nasjonale rammer og skal kun begrenses når det er hjemmel i lov. Det siste, også kalt legalitetsprinsippet, innebærer bl.a. at statlige myndigheter ikke kan styre gjennom rundskriv, tolkninger, veiledere osv. Det er en viktig presisering i lovteksten, for å fjerne all tvil om at det kun kan styres gjennom lov og forskrift.

I § 2-2 fremgår at det lokale selvstyret ikke skal begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Dette innebærer at det alltid skal foretas en interesseavveining før statlig myndighet treffer en avgjørelse. Dette kalles forholdsmessighetsprinsippet. I dag finnes kun en bestemmelse i forvaltningsloven om at statlig myndighet skal vise forsiktighet i forbindelse med overprøving av det frie kommunale skjønnet. Det foreslåtte prinsippet synes å gi en langt sterkere begrensning for statlig myndighet til å overprøve kommunenes vedtak og interesser.

Dersom det også blir vedtatt en overordnet tvisteløsningsordning og domstolsadgang, vil dette samlet gi kommunene en helt annen styrke enn dagens bestemmelser gir rom for.

Bestemmelsen har også tatt opp i seg nærhetsprinsippet, som innebærer at oppgaver fortrinnsvis

legges så nær innbyggerne som mulig. Dette gir føringer for pågående debatt om hvilke

oppgaver som skal løses av kommunene. Dette henger igjen sammen med kommunestørrelsen, -

jo større kommuner, jo større oppgaver kan forutsettes løst i kommunene. Nye oppgaver til

kommunene er for tiden på høring, og kommunestrukturen er under endring. Å ta inn

nærhetsprinsippet i loven vil gi et verdifullt tolkningsbidrag til de øvrige spørsmålene.

Siste ledd i bestemmelsen er finansieringsprinsippet. Kommuner og fylkeskommuner bør,

innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk, ha frie inntekter som gir økonomisk

handlingsrom. Dette gir føringer på 2 områder; for det første at den lokale økonomien bør gi et

handlingsrom som gjør at lokale politikere kan foreta reelle prioriteringer. Videre sier

bestemmelsen at overføringene til kommunene/fylkeskommunene bør gis som rammeoverføringer og i minst mulig grad som øremerkede midler. KS anbefaler at denne bestemmelsen snus, slik at handlingsrommet kommer før begrensningene. Rådmannen slutter seg til anbefalingen.

Samlet sett finner rådmannen at bestemmelsene i kap 1 og 2 vil synliggjøre kommunenes plass og rolle i det norske forvaltningssystemet på en god måte. Prinsippene vil gi føringer på statlige organers tilsynsvirksomhet og overprøving av lokale vedtak. Interesseavveiningen mellom lokalt og sentralt nivå vil bli reell. Detaljstyringen vil forhåpentligvis dermed avta, og lokale myndigheter vil finne oppgaver og ansvar mer interessant og ansvarsfullt, og legge grunnlaget for gode, lokale løsninger.

Prinsippene vil videre gi føringer på fremtidig utarbeidelse av nye lover og forskrifter, men anses likevel ikke å gi sterke begrensninger for nasjonale myndigheters adgang til å styre kommunesektoren gjennom lovgivning og bevilgninger. Bevisstgjøringen og interesseavveiningen mellom statlige og kommunale interesser vil imidlertid være viktige elementer i vurderingene.

Folkevalgte og folkevalgte organer

Reglene for kommunestyre og formannskap er videreført. Roller og ansvar for kommunestyret er imidlertid tydeliggjort, bl.a. ved at adgangen til å delegere sin myndighet til andre er tatt eksplisitt inn i loven.

§ 5-1 har en uttømmende oppregning av hvilke organer som regnes som folkevalgte organer.

Faste utvalg og komitéer med vedtakskompetanse heter her utvalg. Utvalgene skal ha navn som tydeliggjør hvilke fagområder det enkelte utvalg har oppgaver og ansvar for. Dette sikrer gjenkjennelighet og sikrer i noen grad lik organisering i kommunene. For øvrig stilles fortsatt den enkelte kommune fritt med hensyn til organiseringen.

I utgangspunktet inneholder lovutkastet en regel om at det kun er kommunestyret som kan oppnevne utvalg. KS spør om også formannskapet bør kunne få slik delegert myndighet fra kommunestyret. Rådmannen antar at det er lite praktisk, da det normalt er kommunestyrene som bør ha den helhetlige og overordnede oversikten over de fullmaktene som blir delegert.

Ordfører

Ordførers rolle foreslås styrket i utkastet, ved at hun/han gis forslagsrett i tillegg til dagens møte- og talerett, i alle folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Dette fremgår direkte av lovteksten og er ikke avhengig av delegert myndighet fra kommunestyret. Videre kan kommunestyret delegere myndighet til ordfører til å treffe vedtak i saker av ikke-prinsipiell karakter og enkelte hastevedtak. I tillegg kan det delegeres myndighet til ordfører til å opprette utvalg som kan forberede saker av ikke-prinsipiell betydning, på eget initiativ. Det skal rapporteres tilbake til kommunestyret dersom fullmaktene benyttes.

Disse forslagene er kommet på bakgrunn av at noen kommuner har hatt forsøksordninger med utvidede fullmakter til ordfører. Forsøkene viser at ordførerne, som utvilsomt har en særskilt rolle blant de folkevalgte, særlig har savnet forslagsrett til organer de selv ikke er valgt inn i.

Rådmannen ser at dette kan være praktisk, ut fra at ordfører normalt er tettere på og derved får en bedre innsikt i kommunens drift enn øvrige politikere.

Videre foreslås det at kommunestyret kan vedta direktevalg av ordfører. Også her er det gjennomført forsøksordninger. Forsøkene har ført til at regelen sikrer at ordføreren får et større flertall bak seg, ved preferansevalg med supplerende stemmegivning. (Dvs velgerne kan rangere 2 kandidater på stemmeseddelen, og kan dermed i større grad påvirke valget. Se nærmere NOU s 128.) Rådmannen ser at dette kan forebygge det uheldige resultatet som ordinært direktevalg av ordfører kan gi, ved at ordfører kan risikere å få en liten (svak) gruppe i ryggen.

Annet vedr. folkevalgte

Reglene om uttreden videreføres og reglene om fritak forenkles og tydeliggjøres. Det må anses positivt. Det foreslås videre at ordfører skal kunne suspenderes med 2/3 flertall dersom vedkommende blir tiltalt for straffbare forhold. Videre skal vedkommende kunne fratas vervet dersom hun/han ikke lenger anses skikket, uten at det er lagt inn noen kriterier for hva som skal til for at en ordfører anses som uskikket. Her kreves 9/10 dels flertall i kommunestyret. KS spør om disse reglene også bør gjelde for varaordfører. Rådmannen har ingen bestemt mening om dette, men ser at dette vil kunne by på tolkningsproblemer.

Det foreslås absolutt krav til kjønnsbalanse i alle folkevalgte organer, ikke bare til listeforslagene (der det gjennomføres forholdstallsvalg). KS mener at det vil bli en inngripen i lokaldemokratiet, som kan få negative virkninger for samarbeidsklimaet etter valget. Det kan bety at valgte representanter har svakere oppslutning blant velgerne fordi de rykker opp pga. kjønn. Her stilles viktige hensyn opp mot hverandre.

Folkevalgte med minimum 50 % verv, foreslås å få rett til etterbetaling i inntil 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til. Annen inntekt kommer til fradrag i godtgjøringen. Videre skal den samme gruppen ha rett til de samme velferdsgoder som øvrige ansatte i kommunen. Dette er etter rådmannens oppfatning en god avklaring, som skaper like og rettferdige ordninger.

Det stilles strengere krav til å innføre parlamentarisme, med 2/3 flertall, mot simpelt flertall i dag. For å gå tilbake til formannskapsmodellen, beholdes simpelt flertall. Så innføres bl.a. regler om rapportering fra kommuneråd til kommunestyret minimum halvårlig, av hensyn til åpenhet.

En viktig endring for å styrke kommunestyrets rolle, er en utvidet innsynsrett for folkevalgte.

Dette er en lovfesting og presisering av gjeldende rett, og stemmer i hovedsak overens med de reglementer de fleste kommuner har i dag. Kommunestyret skal ha innsynsrett i alle kommunens dokumenter, mens øvrige utvalg gis innsynsrett i de dokumenter som er nødvendig for sin saksbehandling. Innsynsretten tilligger organet, mens den enkelte politiker fortsatt ikke vil ha noen utvidet rett utover det som følger av offentlighetsloven. Rådmannen oppfatter at dette er tråd med dagens praksis, og ser det som positivt at det blir tydeliggjort. Det er også positivt at innsynsretten følges av en tilsvarende taushetsplikt.

Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer og reglene om møteoffentlighet videreføres i hovedsak. Det er noe utvidet adgang til å lukke møtene hvor organet mottar informasjon fra kommunens advokat, samt adgang til å unnta saksliste og møteprotokoll vedrørende medarbeidersamtale med rådmannen. Adgangen til å avholde fjernmøter er utvidet noe, men det skal da være mulig å følge forhandlingene via sosiale medier. Habilitetsreglene videreføres slik de er i dag.

Delegeringsreglene innskrenker gjeldende rett ved at de setter begrensning for å overlate oppgaver til selvstendige rettssubjekter når oppgaven eller saken er av prinsipiell karakter. Dette kan f.eks. være selskaper som er helt eller delvis eid av kommunen, men også selskaper hvor

kommunen ikke er medeier. Det skilles ikke ved om eierskapet er kommunalt eller ikke, og heller ikke hva slags avgjørelser utover at de kan karakteriseres som prinsipielle. Dette vil legge begrensninger på kommunestyrets selvstyre, samtidig kan det hevdes at dette sikrer at kommunestyret selv får ta de prinsipielle avgjørelsene.

Lovforslaget innebærer også en innskrenkning av gjeldende rett, ved at lovpålagte oppgaver bare skal kunne overlates til egne rettssubjekter, dersom dette tillates i «denne eller annen lov». I dag gjelder det motsatte, slik myndighet kan delegeres så fremt det ikke strider mot lov.

Rådmannen deler KS’ syn på at dette ikke er hensiktsmessig, og vil innskrenke kommunestyrets selvstyre. § 5-2, siste ledd, siste punkt bør endres i tråd med dette.

KS etterspør videre en klargjøring av fullmaktsrepresentasjon, f.eks. forholdet mellom aksjeloven og kommuneloven. Det er behov for å få en tilsvarende regel i kommuneloven som i aksjeloven, hvor ordfører kan delegere til den han ønsker å representere kommunen på generalforsamlinger o.a. Rådmannen foreslår at dette ivaretas ved lovens videre behandling.

Innstillingsretten videreføres, ved at kommunestyret står fritt til å innrette denne slik de ønsker.

Lovutvalget omhandler også forhold der ansatte eller politikere har forpliktet kommunen utover sine fullmakter. I mellomtiden har Høyesterett avsagt dom som innebærer at det ikke gjelder en alminnelig legitimasjonsregel for kommunene, som fører til at kommunen er bundet av slike

disposisjoner. Likevel kan det foreligge særegne forhold som fører til at kommunen blir bundet, slik tilfellet var i den konkrete saken. (Kommunen hadde utvist passivitet i lengre tid etter at det var klart at finansreglementet var overtrådt.) Høyesteretts dom innebærer at gjeldende rett videreføres.

Informasjon og innbyggerdeltakelse Informasjonsplikten utvides for kommunene til også å omfatte informasjon om virksomhet som

andre rettssubjekter utfører for kommunen. Det sentrale fokuset skal være å informere om aktiviteter og forhold som har direkte innvirkning og betydning for innbyggerne. For øvrig anses reglene i offentlighetsloven å være dekkende for behovet.

Reglene om innbyggerdeltakelse videreføres i hovedsak. I tillegg til å fremgå av formålsparagrafen, se over, videreføres bestemmelsene om innbyggerforslag. Her økes imidlertid kravet til underskrifter fra 2 til 8 prosent av innbyggerantallet, likevel slik at 1000 underskrifter er tilstrekkelig. Lovutkastet inneholder også bestemmelser om folkeavstemning i tråd med gjeldende lov. Det fremheves at virkemidlene anses tilstrekkelige, men det er praksis i den enkelte kommune som vil være avgjørende for om innbyggerne oppfatter seg involvert. Det støttes.

Administrasjonen

Lovutkastet tydeliggjør øverste administrative leders ansvar på en god måte. Reglene speiler forholdet mellom politiske organer og administrasjonen godt, ved at ledelsesansvaret skal utøves innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir. Videre angis konkret at utredninger skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak. Det pålegges også en plikt til å rapportere tilbake til politisk organ dersom det oppstår forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre politiske vedtak. Øverste administrative leder får et lovfestet ansvar for all personalforvaltning, mens kommunestyret fortsatt skal ha et overordnet ansvar for kommunens arbeidsgiverpolitikk. Et utvidet ansvar for internkontroll utredes under. Endringene er positive og beskriver situasjonen slik den bør fungere i et godt forhold mellom politisk og administrativt nivå.

I gjeldende kommunelov benevnes øverste administrative leder administrasjonssjef. Tittelen er i liten grad tatt i bruk, og «rådmann» er fortsatt den mest benyttede. I lovutkastet foreslås en ny tittel, kommunedirektør. Den er kjønnsnøytral, og fremstår som mer forståelig og tydelig enn tittelen administrasjonssjef. Rådmannen har ingen sterk oppfatning av endringen, men forutsetter at det bør gjennomføres en endring i alle kommuner, slik at vi ikke ender opp med tre ulike former.

Kommunal økonomi

Endringene i økonomireglene tar sikte på å styrke selvstyret og handlefriheten for kommunene, samtidig som de ivaretar at kommunene ikke pådrar seg vesentlig finansiell risiko.

Det innføres lovfestet plikt til å benytte finansielle måltall i forbindelse med langsiktig styring av kommunen. Det innføres plikt til å fremlegge et samlet regnskap for kommunekassen, foretak og eventuelle andre virksomheter som er en del av kommunen. Dette vil gi god informasjon til politikere og innbyggere om den totale økonomiske situasjonen til kommunen. Utvalget foreslår ikke å pålegge kommunen plikt til også å omfatte eksterne selskaper (IKS, AS osv) i sine regnskaper, da dette vil føre til et omfattende arbeid. KS spør om også eksterne, selvstendige rettssubjekter bør omfattes, når disse utfører tjenester for kommunen.

Rådmannen ser fordelen av hva KS-etterspør. Videre vil en regnskapsmessig splitting av kommunekassen og selvkostområdene tydeliggjøre politiske valg og begrensninger på en nyttig måte. En konsernregnskapstankegang med delregnskaper innebærer et omfattende merarbeid, men gir samtidig bedre overordnet og samordnet informasjon.

Det foreslås videre en ny beregningsmetode for minimumsavdrag på lån, som skal sikre at avdragene samsvarer med kapitalslitet for investeringen. Dette kan gi enkelte kommuner høyere avdrag og redusere kommunens handlingsrom. Det må likevel vurderes som positivt å sikre at en kommune ikke sitter med restgjeld etter at investeringens løpetid er ute.

Nye regler foreslås også når det gjelder å sikre balanse i årsbudsjettet og inndekning av merforbruk. Regnskapsmessig mindreforbruk skal avsettes til disposisjon før regnskapet avsluttes, og merforbruk skal så langt mulig dekkes av tilgjengelige midler f.eks. på fond, før regnskapsavslutning. Dette gir positiv informasjon til folkevalgte og andre når det gjelder hvilket økonomiske handlingsrom kommunen har.

Låneopptak og garantier gitt i strid med kommunelovens bestemmelser, vil ikke være gyldige hvis kommunens avtalepart kjente til eller burde ha kjent til at disposisjonen var i strid med loven. Dette er en klargjøring av rettstilstanden, som vil skape god forutsigbarhet i sektoren.

Kommunale foretak og interkommunalt samarbeid

Det foreslås å innføres plikt for kommunestyret til å utarbeide eierskapsmelding for virksomhet som drives i selskaper. Dette foreslås også å omfatte kommunale foretak.

En viktig endring er imidlertid også at det foreslås valgbarhetsbegrensninger for medlemmer i styret i foretak, ved at kommunestyremedlemmer ikke kan oppnevnes. Begrunnelsen for lovutvalget er at styret i et kommunalt foretak ikke anses for å være et folkevalgt organ.

Utvalget har fremhevet i forbindelse med flere av bestemmelsene i utkastet at et organ enten er folkevalgt eller ikke folkevalgt, og at det ikke skal sitte andre representanter i et folkevalgt organ. Dette kan tolkes som en innskrenkning av det lokale selvstyret, og hensynet til habilitet kan eventuelt også ivaretas ved habilitetsreglene. Rådmannen støtter forslaget.

Begrepet interkommunalt samarbeid foreslås byttet til kommunesamarbeid. Gjeldende § 27 utgår og kommunesamarbeid skal foregå gjennom nærmere bestemte samarbeidsformer. Det fremgår i ny lovs § 17-1 en uttømmende oppregning av slike former for samarbeid, hvor regionråd er en av disse. Regionråd er videre lovhjemlet i kap 18 med utførlige bestemmelser som regulerer samarbeidet. Likeledes er samarbeidsformen «Kommunalt oppgavefellesskap» regulert i kap. 19.

KS uttaler i sin foreløpige kommentar at de støtter reglene om regionråd, men ikke kommunalt oppgavefellesskap. Rådmannen slutter seg til motforestillingene mot å ta ut samarbeidsformen som er hjemlet i dagens § 27 og innføre kap. 19 i ny lov. Sistnevnte gir langt mindre fleksibilitet for kommunene til å finne egnede samarbeidsarenaer. Sammen med vertskommunesamarbeid, som videreføres i ny lov, må dette anses å utfylle hverandre.

Egenkontroll

Både administrativt og folkevalgt ansvar for egenkontroll styrkes. Dette er ment å skulle bedre kommunens tillit både blant innbyggerne og hos nasjonale myndigheter, og således bygge opp om det kommunale selvstyret og legge til rette for redusert statlig tilsyn.

Det vil selvsagt fortsatt være behov for ekstern kontroll for å sikre enkeltindividers rettigheter, men det pekes på at det er en ubalanse i forholdet mellom det kommunale selvstyret og statlige myndigheter. En eventuell adgang til å bringe avgjørelser fattet av klageinstans inn for prøving av domstolene, vil bøte på dette.

Antall representanter til kontrollutvalget foreslås økt fra minimum tre til minimum fem.

Administrasjonssjefens rett til å uttale seg til saker før de behandles i kontrollutvalget presiseres.

Rådmannen ser positivt på disse forslagene, som sikrer et mindre sårbart kontrollutvalg, - samt sikrer at administrasjonssjefens syn kommer frem til kontrollutvalget.

Regnskapsrevisors rolle utvides til å omfatte hvorvidt bruken av kommunale midler er i tråd med kommunestyrets bevilgningsvedtak. Dette innebærer en vurdering av risiko og å kontrollere for feil og mangler. Kontrollutvalget får et tilsvarende ansvar for å føre kontroll med økonomiforvaltningen. Rådmannen oppfatter at dette er i tråd med dagens praksis og ser det som positivt at dette blir avklart i loven.

Kravet til årlige forvaltningsrevisjoner tas ut og erstattes av at kommunestyret i hver valgperiode vedtar en plan for hvilke områder som skal undergis forvaltningsrevisjon i perioden. En risiko- og vesentlighetsvurdering skal legges til grunn. Rådmannen vurderer som positivt at kravet til årlige forvaltningsrevisjonsprosjekter utgår, da dette gir anledning til å prioritere store og gjerne interkommunale prosjekter som kommunen(e) finner formålstjenlig.

Rådmannen anbefaler at adgangen til å konkurranseutsette revisjonstjenestene opprettholdes.

Kravene til internkontroll styrkes vesentlig, og er etter rådmannens oppfatning en av de viktigste endringene i lovforslaget. Dette er helt sentralt for å oppnå tillit og derved sikre et velfungerende lokaldemokrati.

Hovedbestemmelsen pålegger kommunedirektøren å føre systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Det kreves planmessig og metodisk kontroll på overordnet nivå. Bestemmelsen foreslås forenklet i tråd med forslag fra KS, jf § 25-1, 1. ledd. Det foreslås videre lovhjemlet at statlig instans kan føre tilsyn med at kravene til internkontroll etterleves.

Det skal fortsatt rapporteres på internkontroll til bystyret, men foreslås ikke nærmere krav om hvordan eller når det bør rapporteres. KS spør om dette bør gjøres i forbindelse med årsrapporteringen, noe rådmannen finner naturlig. § 25-2 bør dermed konkretiseres nærmere.

Kommunene er i dag tillagt tilsynsansvar innenfor enkelte områder i særlovgivningen. Utvalget foreslår å ta inn en generell regel om tilsyn med egen virksomhet. Rådmannen ser utfordringer ved dette. En generell regel vil i liten grad kunne erstatte de detaljerte kravene som stilles til tilsyn i særlovgivningen, da disse er detaljerte og tilpasset det enkelte området. Prinsippene om likebehandling, uavhengighet og dokumentasjon er viktige, men skal ivaretas i all kommunal virksomhet, og ligger bl.a. som grunnprinsipper i forvaltningsloven. Kap 26, § 26-1 anbefales tatt ut.

Når det gjelder styring og kontroll av eksterne virksomheter, er kravet til utarbeiding av eiermelding nevnt tidligere. Det presiseres også revisjonens og kontrollutvalgets ansvar for kontroll av ekstern virksomhet som utfører tjenester for kommunen. Dette er en naturlig og god klargjøring.

Innspill fra kontrollutvalget

Bestiller-utfører-modellen er en bærebjelke i den kommunale kontroll- og tilsynsordningen.

Kontrollutvalget skal være en kompetent bestiller på vegne av kommunestyret og dermed stå for folkevalgt styring av kontrollen. For å styrke lokaldemokratiet gjennom reell folkevalgt styring av den kommunale egenkontrollen understreker vi behovet for en kompetent bestillerfunksjon.

Kontrollutvalgssekretariatet tilfører kontrollutvalgene denne kompetansen. Rådmannen er enig.

Kommunelovutvalget foreslår som en ny ordning at kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret på internkontroll. Kontrollutvalget anser at en slik rapportering vil være til nytte også i kontrollutvalgets arbeid, og bør derfor rapporteres parallelt til kontrollutvalget.

Rådmannen er enig og løses ved forslaget om at rapporteringen på internkontroll inkluderes i årsberetningen.

Kommunelovutvalget foreslår å endre kontrollutvalgets størrelse ved å øke lovens minstekrav fra 3 til 5 medlemmer. Dette mener vi vil være med på å redusere utvalgets sårbarhet ved eventuell habilitetsproblematikk samt at regelverket vil bli mer i tråd med gjeldende praksis rundt om i kommunene. Rådmannen er enig.

I dag er det slik at alle nummererte brev går til kontrollutvalget, som skal påse at påpekninger blir fulgt opp. Kommunelovutvalget foreslår at noen nummererte brev skal rettes direkte til kommunedirektøren og noen går til kontrollutvalget. Det skal videre gjøres en vurdering om de nummererte brev som i utgangspunktet skal sendes kommunedirektøren, i stedet skal sendes kontrollutvalget. Dette er en innskrenkning av kontrollutvalgets mandat. Det framstår som lite hensiktsmessig å gjøre adressering av nummererte brev til en løpende vurdering avhengig av forholdet det rapporteres om. Nummererte brev bør gå til kontrollutvalget som forestår løpende tilsyn av den kommunale forvaltningen. Denne ordningen har vi god erfaring med. Den foreslåtte bestemmelse blir mer uklar enn dagens bestemmelse. Rådmannen er ikke enig med kontrollutvalget. Det er naturlig at den som er ansvarlig for de påpekte forholdene også er adressat for de skriftlige påpekningene fra revisjonens side. Kontrollutvalget skal alltid være kopiadressat og dermed informert om alle forhold.

Statlig kontroll og tilsyn

Hovedtrekkene i reglene om lovlighetskontroll og statlig tilsyn videreføres, med følgende endringer i bestemmelsene:

Kun endelige vedtak og kun den offentligrettslige siden av vedtaket kan prøves av statlig instans. Og statlig instans skal bare kunne ta saker opp til prøving på eget initiativ hvis det foreligger særlige grunner. Forslagene støttes.

ROBEK-bestemmelsene skjerpes ved at kommuner som avlegger årsregnskap med merforbruk på tre prosent eller mer, skal inn i ROBEK. Begrunnelsen er at kommuner kan opparbeide seg et stort akkumulert underskudd før de settes under statlig kontroll, slik ordningen er i dag.

Rådmannen ser fordeler med forslaget, samtidig som det, spesielt for mindre kommuner, kan være spesielle forhold som fører til at kommunen går med underskudd ett enkelt år.

Bestemmelsene må likevel ses i sammenheng med endringen i økonomibestemmelsene, når det gjelder plikten til å dekke opp merforbruk med tilgjengelige fondsmidler før regnskapsavslutningen. På denne bakgrunn synes endringene rimelige.

Videre foreslås innført en tiltaksplikt for ROBEK-kommuner, til å legge frem konkrete tiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll og balanse. Rådmannen støtter forslaget.

De foreslåtte endringene for statlig lovlighetstilsyn gjelder krav til at fylkesmannen skal samordne de statlige myndigheters tilsynsaktivitet, samt at det skal gjøres en vurdering av den enkelte kommunes totale tilsynsbyrde. Videre foreslås å styrke kommunenes formelle status overfor statlig tilsynsmyndighet ved å gi kommunene partsrettigheter generelt i tilsynsprosessen.

Plikt til forhåndsvarsling og klageadgang følger av dette. Rådmannen støtter forslagene.KS drøfter om det bør settes en begrensning for hva tilsynsmyndigheten kan kreve av

opplysninger og dokumentasjon fra kommunene i forbindelse med tilsyn. Rådmannen har ikke forslag knyttet til dette, utover å støtte at dette vurderes nærmere av departementet.

Konklusjon:

Lovutkastet inneholder mange gode forslag egnet til å styrke det lokale selvstyret, og dermed fremme en effektiv og bærekraftig kommunesektor. Det gir en god definisjon av Grunnlovfestingen av det lokale selvstyret. Øvrige bestemmelser, særlig knyttet til internkontroll, økonomi og strengere grenser for statlig overprøving bygger godt opp om lovens ormålsbestemmelse.

Saken fremmes i tråd med innstilling.

Særutskrift sendes: Kommunal- og moderniseringsdepartementet