Forsiden

Høringssvar fra Digitale Gardermoen IS

Digitale Gardermoen IS vil uttale følgende til ny kommunelov

Dato: 06.10.2016

Svartype: Med merknad

NOU2016:4 Omfang og oppgaver – kapittel 18

18.6.2 (s 198): Hovedfunn i UiA-rapporten «§27 blir brukt som ramme for to typer interkommunalt samarbeid: Regionråd og produksjonssamarbeid.» Videre (s 199) siste kapittel: «Produksjonssamarbeid er en betegnelse på samarbeid hvor det samarbeides om én oppgave for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet på den aktuelle oppgaven/tjenesten.»

 

18.6.3 Utvalgets vurderinger av om § 27-styre bør videreføres

«Utvalget mener det er behov for en enkel organisasjonsform som kommunene kan benytte for mindre omfattede samarbeid. Utvalget vil likevel peke på at de to forskningsrapportene ikke er entydige på om det fortsatt er behov for § 27. Rapporten fra UiA om § 27 gir uttrykk for at de fleste produksjonssamarbeidene kunne vært organisert som interkommunale selskaper. Dette kan isolert sett tale for at det er unødvendig å videreføre § 27 for denne type samarbeid.»

Tilbakemelding fra Digitale Gardermoen IS – Omfang og oppgaver:

Digitale Gardermoen IS (DGI) er eid av kommunene på Øvre Romerike (Eidsvoll, Nes, Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og Ullensaker) med i overkant av 100.000 innbyggere. Styret består av ett styremedlem fra hver av samarbeidskommunene, som er rådmannen i den enkelte samarbeidskommune. Det er 45 ansatte i selskapet.

Selskapets formål i henhold vedtektens § 4 er:

«Samarbeidet skal bidra til at kommunene gis økt styringskraft og gjennomføringsevne til gevinstrealisering gjennom digitalisering og videreutvikling basert på vedtatte strategier for ØRU-samarbeidet.

«Samarbeidet skal ivareta samarbeidskommunenes oppgaver knyttet til drift, service,

informasjonssikkerhet og utvikling av IKT og tilstøtende tjenesteområder, samt å implementere og forvalte kostnadseffektive løsninger og tjenester»

 

Digitale Gardermoen IS ble etter en grundig prosess med eierkommunene 2014/2015 etablert som § 27 selskap. Eierkommunene vurderte kml §27som den mest hensiktsmessige måten å organisere rådmannens stab/støtte funksjon for ivaretakelse av områdene som er definert i vedtektenes formål. Daglig leder DGI deltar jevnlig i rådmannens ledermøter i alle eierkommunene.

For kommunene var og er det viktig å ha en styringsmodell hvor rådmennene i eierkommunene har hånda på rattet for denne sentrale stab/støtte funksjonen for kommunene/den enkelte kommune. I St.melding 27 Digitale Agenda pekes det på side 60 «…rimelig å anta små og mellomstore kommuner vil ha store gevinster ved en konsolidering på IKT-området til større enheter.» Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester (Dokument 3:6 2015-2016) konkluderer i pkt 2.2 siste avsnitt:

«Riksrevisjonen ser behov for et sterkere samarbeid mellom kommunene for å utvikle kompetanse, erfaringsoverføring og teknologiske løsninger. Dette vil kunne bidra til at kommunesektoren i større grad kan utvikle og dra nytte av gode digitale tjenester.»

I fra samme dokument: Riksrevisjonens anbefalinger (side 12) til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kulepunkt 2:

  • motivere kommunesektoren til sterkere samarbeid for å utvikle kompetanse og utveksle erfaringer og tekniske løsninger slik at kommunene i større grad kan utvikle og dra nytte av digitale tjenester

 

DGI mener at NOUen med fordel kunne diskutert hensiktsmessig organisering av interkommunalt samarbeid innen stab/støtte områdene for kommunene. Det er sannsynlig at det vil vokse frem større samarbeid på disse områdene, uavhengig av hva som skjer når det gjelder kommunesammenslåing. Dette begrunnes bl.a. med utviklingen i staten. Den digitale utviklingen i kommunene vil være et stort satsingsområde i årene som kommer. Det vil være behov for samarbeid over kommunegrensene og mot stat og privat sektor. Kommunen må da ha gode alternativ for organisering for slike samarbeid. Dette er samarbeid som i liten grad vil være behov for politiske vurderinger, utover de rent budsjettmessige sidene av samarbeidet. Siden denne type samarbeid kun utfører stab støtte funksjoner for kommuneadministrasjonen er det behov for sterk styring direkte fra primærbrukerne av denne type tjenester.

 

Høringsinnspill 1:

DGI støtter forslaget å endre dagens kommunelov til §27, til oppgavefellesskap. Dette er en god modell for organisering av kommunalt samarbeid innen stab/støttefunksjoner.

 

Vi har noen forslag til presiseringer.

Det bes tatt lagt til grunn at omfang og oppgaver for selskap organisert etter dagens §27 (oppgavefellesskap) også omfatter interne oppgaver for kommunene av strategisk karakter, stab støtte funksjoner, samt at tjenestene kan være omfattende og komplekse. Kommunene på Øvre Romerike vurderte 2014/2015 § 27 organisering av DGI som den best egnede modell for å ivareta nærheten til eierkommunene ved at rådmennene har reell styring og kontroll over områdene som er definert i formålet for selskapet.

Det bes om at kommunelovens § 27 videreføres og utformes slik den ivaretar kommunens behov for frihet og fleksibilitet til å etablere den beste egnede organiseringen av oppgavefelleskapet. Det bør fremkomme i forarbeidene eller motivene til loven at den nye bestemmelsen om oppgavefelleskap rettet mot stab støttefunksjoner, kan være store og omfattende organisasjoner.  

 

 

 

18.6.4 Kommunalt oppgavefellesskap:

Gjeldende kommunelov § 27 fastsetter at det kan opprettes et eget styre til løsing av felles oppgaver.

«Utvalget foreslår at det skal være obligatorisk å velge et representantskap i oppgavefellesskapet. Dette skal være oppgavefellesskapets øverste organ, og alle deltakerkommunene skal være representert i dette folkevalgte organet.»

 

 

Tilbakemelding fra Digitale Gardermoen IS – styringsorganer:

I henhold til formålet med DGI som felles stab /støtte funksjon for rådmennene i eierkommunene omhandler tjenestene/formålet ikke politikk. Selskapet skal gi kommunene styringskraft og ivareta samarbeidets oppgaver knyttet til drift mv. Det vil si at det må være rådmannens ansvar gjennom den styringskraften han får og vurdere hvilke saker som skal løftes til de folkevalgte. Det synes av den grunn unødvendig for DGI å ha et representantskap.

DGIs budsjett vedtas på vanlig måte i alle kommunestyrene. Strategiske valg knyttet til utvikling av nye digitale løsninger må også behandles i kommunestyrene i alle eierkommunene. DGI har av den grunn vansker med å se hvilke oppgaver et representantskap skal ha.

Valgbarhet rådmannen:

Formålet med DGI er i realiteten en stab/støtte funksjon for rådmennene i eierkommunene. Det er av den grunn viktig at rådmennene er valgbare til styret i henhold vedtektene for selskapet. DGI oppfatter at rådmannen i henhold til kommuneloven er valgbar til § 27 selskap.

 

Høringsinnspill 2:

  • Eierkommunene av DGI har ikke sett nødvendigheten av representantskap for DGI. Vi mener av den grunn at kommunestyret selv bør bestemme om oppgavefelleskapet skal ha et representantskap, eller om det er tilstrekkelig med et styre for samarbeidet.
  • Kommunene bør selv bestemme antall og hvem som skal sitte i styret slik som i dag.
  • Ny kommunelov må, slik vi oppfatter at det legges opp til, sikre at rådmannen/rådmannens ledergruppe er valgbar til styre i § 27 selskap. I NOU2016:4 side 395 til §7-3 Utelukket fra valg – i siste kapittel bør det, siden det ikke ønskes lovpålagt representantskap, korrigeres tilsvarende:

 

Fra:

  • Det følger av sjette ledd at lederen av administrasjonen og hans eller hennes stedfortreder, kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå likevel er valgbare til styringsorganer oppnevnt av representantskapet i kommunale oppgavefellesskap.

Til:

  • Det følger av sjette ledd at lederen av administrasjonen og hans eller hennes stedfortreder, kommunalsjefer, etatssjefer og ledere på tilsvarende nivå likevel er valgbare til styringsorganer oppnevnt av kommunen eller representantskapet i kommunale oppgavefellesskap.

 

 

Med hilsen Odd Ruud Administrerende direktør

 

Halvor Hoel Leder organisasjon og utvikling