Forsiden

Høringssvar fra Skiptvet kommune

Svar på høring - forslag til ny kommunelov

Dato: 15.09.2016

Svartype: Med merknad

 Det avgis følgende høringsuttalelse fra Skiptvet kommune:

Det er positivt at kommunalt selvstyre lovfestes, og hovedtrekkene i endringsforslag til kommuneloven støttes.

·          Flertallets syn i kravet til at kjønnsbalanse ved forholdsvalg skal gjelde når man ser organet under ett støttes, men etter vår vurdering bør det likevel innføres en unntaksbestemmelse for partssammensatt utvalg (PSU), dette ved at folkevalgte medlemmer av PSU unntas fra lovens krav om kjønnsmessig fordeling.

·          Kommunen støtter forslaget fra flertallet om at fylkesmannen bør gis beslutningsmyndighet til å koordinere statlige tilsyn. Dersom omfanget av den samlede tilsynsvirksomheten blir for stor, kan dette føre til at forsinkede og ikke koordinerte tilsyn som igjen forsinker forbedringsarbeidet og dermed tjenesteutviklingen i kommunen stopper opp. Etter vår vurdering vil foreslått ordning bidra til mindre belastning og mer effektiv gjennomføring av statlige tilsyn.

·          Vi mener tittelen administrasjonssjef/rådmann bør beholdes. Den er like innarbeidet som fylkesmann og jordmor. Tittelen kommunaldirektør som er foreslått er allerede i bruk i mange kommuner, og ved kronologiske fremstillinger kan det bli vanskelig å få et tydelig bilde.

·          Kommunen anbefaler at betegnelse interkommunalt samarbeid beholdes slik KS også anbefaler. Det er et godt innarbeidet begrep i forhold til de interkommunale selskapene, betegnelsen kommunesamarbeid brukes i dag om vertskommunesamarbeid. Skiptvet kommune er av den formening at kommunene bør beholde muligheten til å opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver jfr. kommunelovens § 27. Den gir oss en fleksibel løsning hvor ikke alle deltakende kommuner behøver være representert i styret.

·          Skiptvet kommune vil for øvrig understreke betydningen av at departementet igangsetter harmonisering av beslektede lover. Et eksempel på dette er kravene i valgloven til antall underskrifter på listeforslag fra uregistrerte (nye) partier. Dersom kravene til antall underskrifter på et innbyggerforslag øker, bør kravene til antall underskrifter på et listeforslag økes tilsvarende.

·          Pkt 7.5.2 Krav til underskrifter ved innbyggerforslag I dag er det 300 underskrifter som skal til for at innbyggerne i kommunen kan få tatt opp en politisk sak som de engasjerer seg i. Forslaget i den nye kommuneloven er å heve dette antallet til 1000. Det vil innebære at 1000 stk av Skiptvets befolkning må skrive under for å få fremmet en sak. 300 underskrifter er mye i Skiptvet, og vi tenker at det er viktig for mindre kommuner at dette antallet ikke blir hevet slik at kommuneloven blir uendret på dette punktet.

·          Til pkt 15.4 Taushetsplikt for folkevalgte Vi ser at det er uheldig om folkevalgte kan bli pålagt taushetsplikt av administrasjonen. Det kan bli et særdeles stort demokratisk problem da gjennsomsiktighet vil svekkes. Politikerne vil komme til å måtte holde tilbake begrunelser for stemmegivning og administrasjonen kan i realiteten kneble politikere og dermed folkets tillitsvalgte og ombudsmenn. Det bør i det minste være mulig å oppheve dette, med for eksempel 1/3 av stemmene i utvalget/kommunestyret/komiteen som behandler sak.