Forsiden

Høringssvar fra Lillehammer kommune/ kommuneadvokaten

Høring NOU 2016 4 Ny kommunelov

Dato: 04.10.2016

Svartype: Med merknad

Lillehammer kommunestyre vedtok 29.09.16, sak 73/16, følgende høringsuttalelse til NOU 2016: 4 Ny kommunelov.

Der det for sammenhengenes skyld er nødvendig med omtaler av høringsforslaget, er dette satt inn i kursiv.

Lovens formål - NOU kap. 3 Lillehammer kommune mener formålsbestemmelsen har fått en hensiktsmessig utforming, og at det har en betydelig egenverdi at det kommunale selvstyret er lovfestet. Lillehammer kommune slutter opp om forslaget.

Kommunalt selvstyre – NOU kap 4

Lillehammer kommune mener høringsforslaget bidrar til å klargjøre kommunens rettslige rammer, herunder trekker opp skille mot staten. Lillehammer kommune slutter opp om forslaget.

Utvalget foreslår å lovfeste tre prinsipper for samspill mellom nasjonale myndigheter og kommunene;

- Forholdsmessighetsprinsippet; nasjonale myndigheter bør ikke gripe inn overfor kommunesektoren i større grad enn hva som er nødvendig for å ivareta aktuelle mål.

- Nærhetsprinsippet; ansvaret for oppgaver bør legges så nær innbyggerne som mulig.

- Finansieringprinsippet; innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommunene ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom.

Lillehammer kommune mener det er positivt å lovfeste prinsippene som bidrar til å ivareta kommunalt selvstyre. Det vil i midlertid ikke bli noe kommunalt selvstyre dersom finansieringen av kommunene ikke gir et økonomisk handlingsrom. Lillehammer kommune vil derfor understreke betydningen av dette prinsippet, og at dette gjennomføres på en måte som innebærer realitet.

Folkevalgte og folkevalgte organer

Lillehammer kommune mener det er positivt at det er mulig å velge mellom flere styringsmodeller, selv om man forholder seg til formannskapsmodellen i Lillehammer kommune.

Høringsforslaget åpner for at kommuner kan bestemme at ordføreren skal:

  • gis forslagsrett
  • velges direkte av innbyggerne
  • gis rett til å nedsette utvalg på egen initiativ, NOU kap 10.

Forsøk med direkte valg av ordfører har ikke vist at dette fører til økt valgdeltagelse. I tillegg risikerer man at ordføreren ikke tilhører det politiske flertall. For en slik ordfører vil det være vanskelig å representere kommunestyret på en god måte. Derfor vil Lillehammer kommune ikke anbefale å åpne for direkte ordførervalg.

Videre foreslås å lovfeste at ordføreren på visse vilkår skal kunne suspenderes eller fratas vervet som folkevalgt, NOU kap 10.

Lillehammer kommune mener dette er en viktig sikkerhetsventil som formodentlig svært sjelden vil være aktuelt å bruke.

Høringsforslaget legger opp til en skjerpelse av kravene til kjønnsbalanse i kommunale organer, ved å knytte kravet til kjønnsbalanse til sammensetningen av organet som helhet. NOU kap 13. Per i dag er det krav om kjønnsbalanse på partilistene, hvilket kan føre til ubalanse mellom kjønnene. I hovedsak er kjønnsbalansen i formannskapet og øvrige utvalg innenfor lovens krav. Utvalgets forslag vil føre til ytterligere forbedret kjønnsbalanse, men en bieffekt vil være at kjønnsbalansen på andre lister kan ha betydning for hvilke kandidater partiene får inn.

Etter Lillehammer kommunes vurdering er det to legitime hensyn som ikke uten videre lar seg forene. Lillehammer kommune ønsker derfor ikke å støtte endringen som er foreslått, og mener at man må finne andre virkemidler for å bedre kjønnsbalansen.

Høringsforslaget vil utvide de folkevalgtes rett til innsyn i administrasjonens dokumenter, NOU kap 15.

Lillehammer kommune mener det er nyttig med en eksplisitt lovregulering av forholdet i kommuneloven. Videre vurderes at utvalgets forslag innebærer en god avveining mellom de involverte parters behov for innsyn og taushetsplikt.

Høringsforslaget vil utvide adgangen til å ha fjernmøter i kommunestyret og andre folkevalgte organer, NOU kap 16.

Lillehammer kommune tilrår en utvidet adgang til fjernmøter som foreslått av utvalget.

Høringsforslaget legger opp til å tydeliggjøre rollen til de folkevalgte og administrasjonen, blant annet gjennom å gjøre skillet mellom dem klarere. Dette innebærer blant annet:

- å lovfeste at kommunedirektøren har ansvaret for personalsaker som ansettelser og oppsigelser,

- å presisere at lederansvaret til øverst administrative leder gjelder innenfor instrukser, retningslinjer og presiseringer kommunen gir,

- å presisere ansvaret for forsvarlig utredning av saker til folkevalgte organer,

- at organer enten skal være folkevalgte eller administrative, NOU kap 8.

- å innføre kommunedirektør som ny kjønnsnøytral tittel på lederen av kommuneadministrasjonen, NOU kap 8.

Lillehammer kommune oppfatter at dette langt på vei er en stadfesting av den praksis som finner sted i dag. Det er like fult nyttig å lovfeste dette for å skape klarhet omkring forholdet mellom politisk nivå og administrasjon.

Informasjonen - NOU kap 6

Utvalget foreslår å styrke åpenhet og innsyn i kommunene ved blant annet nytt krav om at kommunens informasjon om virksomhet skal inkludere virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommunen, og ved krav om at kommunene skal legge til rette for at alle kan få tilgang til informasjonen om intern og ekstern virksomhet.

KS beskriver at kommuner som viser åpenhet og aktivt gir informasjon skårer bedre på alle dimensjoner ved et godt demokratisk styre. Lillehammer kommune tilrår derfor å støtte opp om utvalgets forslag om styrket åpenhet i kommunesektoren.

Kommunal økonomi - NOU kap 19:

Lillehammer kommune mener utvalgets forslag i all hovedsak er en fornuftig justering av dagens praksis. Forslagene vil skjerpe kommunenes økonomistyring, og dette vil på sikt formodentlig gi en styrket økonomi i kommunesektoren.

Kommunale foretak - NOU kap 11:

Lillehammer kommune er usikker på om det er nødvendig å lovfeste et forbud mot at kommunestyremedlemmer velges til styre i kommunale foretak. Dette vil innebære en vesentlig begrensning i hvem som kan bekle stillingen som styremedlem. Habilitetsproblemer forbundet med å kombinere to slike roller, ivaretas av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Lillehammer kommune vil derfor tilrå at det ikke innføres et slikt forbud.

Interkommunalt samarbeid - NOU kap 18:

Lillehammer kommune mener det er positivt å fortsette regionrådsmodellen, men vil ikke tilrå at dagens § 27- ordning erstattes med den nye organisasjonsformen kommunale oppgavefellesskap. Dagens løsning med § 27 organisering er fleksibel, og gir mulighet til å finne egnede løsninger. Det bør være opptil kommunene selv å innrette sin virksomhet. De presiseringer som er gjort i lovforslagets §§ 19-2 og 19-4 støttes imidlertid.

Egenkontroll:

Generelt anerkjennes at økt kommunalt selvstyre nødvendiggjør økt egenkontroll. Det er imidlertid viktig at disse to forhold lovreguleres og utvikles i lys av hverandre, slik at det er tale om proporsjonale størrelser.

Det bør også legges til grunn et prinsipp om at egenkontrollinnsats bør stå i forhold til risikoen på det aktuelle området.

Er området forbundet med stor risiko, bør det stilles strenge krav til egenkontroll.

Med disse presiseringer tilrår Lillehammer kommune å støtte utvalgets forslag.

Statlig kontroll og tilsyn - NOU kap 29

Der det kommunale selvstyret og kravene til kommunens egenkontroll økes, bør dette gjenspeiles i et mer nedtonet krav til statlig kontroll. Resultatet av utvalgets forslag bør således ikke være at den samlede summen av kontrollaktiviteter økes.

Forslaget om en økt koordinering av tilsyn støttes.

Med disse presiseringer støtter Lillehammer kommune utvalgets forslag.

Med hilsen

Thor Kristian Høilund

Kommuneadvokat