Forsiden

Høringssvar fra Riksantikvaren

Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016/4 - ny kommunelov

Dato: 06.10.2016

Svartype: Med merknad

Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsbrev av 6. april d.å.

Riksantikvaren har særlig merket seg utvalgets forslag om lovfesting av prinsippet om kommunalt selvstyre, samtidig som det legges opp til økt grad av selvkontroll med kommunens forvaltning og vedtak. Når det gjelder statlig kontroll og tilsyn anbefaler utvalget en lovendring der departementets adgang til å foreta lovlighetskontroll av kommunale vedtak på eget initiativ ikke lenger blir generell, men begrenses til tilfeller hvor særlige grunner tilsier at kontroll blir foretatt. For det annet at samordningen av tilsyn utført av ulike statlige tilsynsmyndigheter styrkes, bl.a. for å hindre at belastningen på enkeltkommuner blir unødig stor. Fylkesmannen skal kunne vurdere det samlede omfanget av tilsyn med den enkelte kommune, og evt. pålegge statlige tilsynsmyndigheter å tilpasse sine aktiviteter for å unngå at det samlede omfanget blir større enn forsvarlig.

Riksantikvaren forutsetter at den nye kommunelovens økte fokus på kommunalt selvstyre og egenkontroll innenfor både eksisterende og nye ansvarsområder balanseres ved etablering av mekanismer som sikrer at kommunens faglige vurderinger holder et kvalitativt høyt nivå. Kommunene må sikres tilfredsstillende kompetanse og kapasitet for de oppgaver som skal utføres. Det vil fortsatt være viktig å sikre mulighetene for å gripe inn overfor kommunal forvaltningspraksis som ikke er faglig tilfredsstillende, både generelt og i enkeltsaker. I denne sammenheng har statlige tilsynsmyndigheter en sentral oppgave som ikke må svekkes.

Vi vil også peke på at større myndighet til kommunene innebærer en utfordring i form av at de vil kunne ha flere roller, dvs. være både tiltakshaver og myndighet i samme sak. I slike tilfeller vil det være særlig påkrevet at overordnet statlig eller regional myndighet kan gripe inn mot uheldige beslutninger.

Ut over de nasjonale kulturminneverdier som fredete kulturminner og kulturmiljøer representerer, har kulturminneforvaltningen i dag anledning til å påpeke nasjonale og regionale kulturminneinteresser overfor kommunene i saker etter plan- og bygningsloven. Dette skjer dels gjennom rådgivning og innspill i plansaker og enkeltsaker om riving og nybygging, dels ved at det reises innsigelse til planforslag og dels ved at planvedtak, dispensasjonsvedtak, rivevedtak og byggetillatelser som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kulturminnehensyn, påklages til fylkesmannen.

Riksantikvaren har også anledning til å overta/videreføre både innsigelser og klager over vedtak etter plan- og bygningsloven hvor faglige tilrådninger fra fylkeskommunen/Sametinget som regional kulturminnemyndighet stoppes politisk. Tilsvarende vil Riksantikvaren kunne klage over kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven som ikke ivaretar nasjonale kulturminneinteresser som definert i «NB!-registeret» (nasjonale kulturminneinteresser i by) og «KULA» (kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse).

Vennlig hilsen

Marit Huuse

fung. riksantikvar

 

Vedlegg