Forsiden

Høringssvar fra Friluftsrådenes Landsforbund

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU2016 4 NY KOMMUNELOV

Dato: 09.09.2016

Svartype: Med merknad

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for interkommunale friluftsråd. På landsbasis er det nå 27 interkommunale friluftsråd, hvorav 26 er medlem hos oss. I disse 27 friluftsrådene deltar 239 kommuner med ca 80 % av landets innbyggere. Vi vil i denne uttalelsen konsentrere oss om forslagene som vedrører interkommunalt samarbeid, jf kapittel 18 i utredninga.

 

Interkommunalt samarbeid om friluftsoppgaver har mer enn 80 års historie med Oslofjordens Friluftsråd, Oslo og Omland Friluftsråd og Bergen og Omland Friluftsråd som de eldste. Samtidig slutter nye kommuner seg til og det dannes nye friluftsråd – sist Trollfjell Friluftsråd i Nordland og Nord-Trøndelag etablert nå i sommer. Kommunene finner det formålstjenlig å samarbeide om friluftslivsoppgaver fordi friluftsområder og –oppgaver går på tvers av kommunegrensene, og fordi samarbeid gir samling av kompetanse og effektiv utnytting av knappe ressurser. Tydeliggjøring av kommunenes folkehelseansvar i kombinasjon med økt kunnskap om friluftslivets betydning for fysisk så vel som psykisk helse, er viktige argument for kommunenes styrking av friluftsarbeidet og deltaking i interkommunalt samarbeid om dette. Friluftslivets betydning for folks trivsel og reiselivssatsing er også viktige argumenter. Friluftsrådene er i all hovedsak organisert etter Kommunelovens § 27, men det er også friluftsråd som er organisert etter vertskommuneprinsippet og som underutvalg av regionråd. Så langt vi har oversikt vil alle friluftsrådene bestå som interkommunale samarbeidsorgan også etter kommunereformen. Regjeringa ser også verdien av interkommunalt samarbeid på denne sektoren og skriver i st.meld 18 (2015-2016) «Friluftsliv. Kilde til helse og livskvalitet» s 9: «Regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd».

 

Friluftsrådenes Landsforbund mener det er svært viktig for friluftsarbeidet at ny Kommunelov inneholder en hjemmel som gjør det mulig å videreføre det omfattende og vellykka samarbeidet i interkommunale friluftsråd på en enkel og ubyråkratisk måte.

 

På dette grunnlag gir vi i hovedsak vår støtte til utvalgets forslag med disse kommentarene og presiseringene:

  • FL støtter forslaget om en overordna bestemmelse i Kommuneloven om hvilke typer interkommunalt samarbeid kommunene kan delta i for å formalisere, forankre og sikre åpenhet om hvilke interkommunale samarbeid kommunene deltar i. Vi er opptatt av demokratisk og folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid, og ser lovforankring og en rekke av de øvrige forslagene fra utvalget som viktige ledd i dette.
  • FL støtter forslaget om etablering av samarbeidsformen «kommunalt oppgavefellesskap» og mener den vil være mest hensiktsmessig for de aller fleste friluftsrådene.
  • Vi er enig i at alle deltakerkommunene må være representert i oppgavefellesskapets øverste organ, representantskapet (som vil tilsvare det de fleste friluftsrådene nå kaller «årsmøtet»). Vi anser det som et viktig demokratisk prinsipp at alle deltakende kommuner er med i øverste styring av interkommunalt samarbeid. Det er imidlertid viktig at representantskapet kan velge underordna folkevalgte organer som styrer oppgavefellesskapet (tilsvarer «styrene» i de fleste friluftsrådene i dag). De største friluftsrådene har 20-30 medlemskommuner og det trengs organer med færre medlemmer for å styre den løpende virksomheten mellom årlige representantskaps-/årsmøter.
  • Vi er enig i at oppgavefellesskapet gjennom samarbeidsavtale (vedtekter) skal ta stilling til om det skal være et eget rettssubjekt. Både for oppgavefellesskapet og omverdenen er det en så viktig avklaring at den bør framgå på denne måten. Det er for oss en grei avklaring at sjøl om oppgavefellesskapet opprettes som et eget rettssubjekt, så kan medarbeidere være ansatt i en av deltakerkommunene – og ikke i samarbeidet.
  • FL er enig i at det lovfestes at oppgavefellesskapet må inngå en samarbeidsavtale – alle interkommunale friluftsråd har i dag vedtekter. Igjen er dette med på å gi oppgavefellesskapet legitimitet og styrke åpenhet og demokrati rundt samarbeidet.
  • Friluftsrådene har, som nevnt innledningsvis, på det meste over 80 års historie med godt innarbeida navn. Sjøl om det foreslås at alle samarbeidet organisert som oppgavefellesskap skal inneholde dette i navnet, forutsetter vi at opprinnelig navn fortsatt kan brukes som hovedbetegnelse. Eksempelvis at Bergen og Omland Friluftsråd blir hetende «Bergen og Omland Friluftsråd, kommunalt oppgavefellesskap», og der «kommunalt oppgavefellesskap» bare tas med i formelle sammenhenger.
  • Så langt vi kan bedømme er de kravene som foreslås til hva samarbeidsavtalen skal inneholde, i all hovedsak ivaretatt i gjeldende vedtekter for de ulike friluftsrådene – men med noe sterkere formalisering på enkelte punkt i ny lov bl.a. om rapportering. Det vil imidlertid være nødvendig å omarbeide eksisterende vedtekter til nye Kommunelovens bestemmelser, og det er viktig for oss med enkle overgangsordninger. FL mener forslaget om at styret i et § 27 samarbeid i løpet av 4 år etter at ny lov har trådt i kraft, kan vedta omdanning til kommunalt oppgavefellesskap, er en løsning som tilfredsstiller våre behov.

 

Det er, som tidligere nevnt, flere friluftsråd som er organisert som underutvalg av regionråd og ett som er organisert som vertskommunesamarbeid. Vi oppfatter at disse kan fortsette som før – om de ikke ønsker å nytte anledningen til omdanning til den nye formen «kommunalt oppgavefellesskap», og har ikke ytterligere kommentarer til disse organisasjonsformene.

 

 

Vennlig hilsen

Friluftsrådenes Landsforbund

 

 

Steinar Saghaug

Styreleder

Morten Dåsnes

Daglig leder