Forsiden

Høringssvar fra Eidsberg kommune

Høringsuttalelse fra Eidsberg kommune til - Ny kommunelov

Dato: 30.09.2016

Svartype: Med merknad

 

  1. Innledning

Vi viser til departementets høringsbrev av 6. april 2016 vedrørende kommunelovutvalgets utredning NOU 2016:4 – Ny kommunelov. Eidsberg kommune avgir følgende høringsuttalelse:

 

  1. NOU kapittel 3 Formål
  • 1-1 Lovens formål og virkeområde

Utvalget valgte å utforme formålsparagrafen i tråd med mandatet ved å legge vekt på å styrke det kommunale selvstyret. Utvalget har også valgt å sørge for at kommunens helhetlige samfunnsansvar kommer klarere til uttrykk i loven.

 

Eidsberg kommune ser i utgangspunktet positivt på at kommunalt selvstyre tas inn i formålsparagrafen. Vi mener formålsparagrafen delvis dekker de vesentligste kommunale oppgavene, ved å ta med begrepene kommunalt selvstyre, lokaldemokrati og innbyggerdeltakelse, og at bestemmelsen således dekker begrepet «folkestyre» i gjeldende lov. Eidsberg kommune er uenige i mindretallets forslag om å beholde begrepet «folkestyret», da vi mener at innholdet i dette begrepet ikke er like klart.

 

Eidsberg kommune stiller spørsmål ved at ikke alle de fire hovedrollene i kommunenes helhetlige samfunnsansvar er medtatt i lovens formålsparagraf. En lovs formålsbestemmelse sier noe om lovens intensjon og målsettinger, og innholdet bør gjenspeile de andre lovbestemmelsene og de hensynene som ligger til grunn for disse. Formålsbestemmelsen er en erklæring for hva lovgiver ønsker å oppnå med loven, bestemmelsen kan ha betydning for tolkningen av lovens bestemmelser og den kan gi føringer for hvordan det frie skjønne bør utøves. Tre av rollene i kommunens helhetlige samfunnsansvar kommer klart til uttrykk i bestemmelsen, mens det i NOU’en står at rollen som myndighetsutøver fremkommer mer indirekte gjennom formålsbestemmelsens omtale av at loven skal legge til rette for at kommuner kan yte tjenester til beste for innbyggerne, og at den skal bidra til at kommunene er effektive, tillitsskapende og bærekraftige.

 

Eidsberg kommune er uenige i at kommunens rolle som myndighetsutøver gjenspeiles i lovens formålsbestemmelse. Rollen som myndighetsutøver er en annen enn rollen som tjenesteutøver, og en viktig rolle i den kommunale hverdag. I et samfunn hvor innbyggerne blir mer bevisste på sine rettigheter, ser vi en utvikling der innbyggerne (og utbyggere) blander sammen kommunens rolle som myndighetsutøver og tjenesteyter. Det er viktig at det fremgår klart av formålsparagrafen at disse rollene er separate og sentrale for kommunens helhetlige samfunnsansvar. Rollen som myndighetsutøver legger et stort ansvar på utøverne av denne rollen i forhold til en effektiv, tillitsskapende og bærekraftig utøvelse av oppgavene og det er således viktig at også denne rollen innlemmes i denne sammenhengen i lovteksten.

 

  1. NOU kapittel 4 Kommunalt selvstyre og forholdet til nasjonale myndigheter
  • 2-1 Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret

Utvalget foreslår å gi det kommunale selvstyret en tydelig rettslig forankring i kommuneloven. Det gjelder både hovedinnholdet i selvstyret, rammene for selvstyret og enkelte prinsipper for hvordan nasjonale myndigheter skal forholde seg til det kommunale selvstyret.

 

Eidsberg kommune er enig i at det er hensiktsmessig å lovfeste det kommunale selvstyret. Prinsippet er nå grunnlovfestet, i samsvar med rettssituasjonen i de andre nordiske landene og i tråd med EU charteret, og forslag til ny kommunelov utdyper således bestemmelsen i grunnloven. Det er viktig med en rettslig klargjøring av rekkevidden og rammene for kommunal og nasjonal styring, ved å lovfeste at begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.

 

  • 2-2 Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret

I følge NOU'en følger det av mandatet at rammestyringsprinsippet skal ligge fast. Utvalget mener rammestyringsprinsippet ikke bør lovfestes, og foreslår i stedet å utfylle prinsippet med andre prinsipper som er mer konkrete i sitt innhold, som bør gi en helhetlig beskrivelse av de ulike formene for statlig styring som påvirker kommunens handlingsrom.

 

Eidsberg kommune mener de foreslåtte prinsippene er viktige for å styrke det kommunale selvstyret, men ser at innholdet i realiteten blir utarmet ved at prinsippene ikke vil bli bindende, men kun retningsgivende jfr. «bør». Vi er enige med utvalgets mindretall at det er uheldig med bestemmelser som inneholder formuleringen «bør», da den rettslige betydningen blir uklar og gir liten garanti for reell innvirkning. Vi mener allikevel at det er viktig med førende prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret.

 

Det har vært en utfordring for kommunene at stadig flere oppgaver overføres til kommunene, men at det ikke følger økte midler med de nye oppgavene. Prinsippene vil kunne gi et inntrykk av at dette er løst ved lovendringen, og dermed gi inntrykk av at lovendringen vil medføre en realitetsendring. Utvalget uttaler at forslaget ikke er ment å gripe inn i stortingets bevilgningsmyndighet og at kommuner ikke kan påberope seg en rett på ytterligere bevilgninger fra staten med hjemmel i den nye kommuneloven. Eidsberg kommune stiller seg tvilende til om det er heldig med et prinsipp uten reelt innhold.

 

  1. NOU kapittel 6 Kommuners informasjonsplikt
  • 4-1 Informasjon om kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet

I bestemmelsens 2. punktum står det at kommunen «skal (..) legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon.» Det er uklart hva bestemmelsen innebærer. Det står at det er viktig at kommunene informerer på en slik måte at innbyggere, presse og andre får tilgang til den, for eksempel ved å legge ut informasjon på internett, på flere språk, sende informasjon direkte til den det gjelder etc., men utvalget presiserer at bestemmelsen ikke gir innbyggere etc. krav på å få tilrettelagt informasjonen på en spesiell måte. Eidsberg kommune mener ordlyden i bestemmelsen kan gi et inntrykk av nettopp det at innbyggere etc. kan kreve å få tilrettelagt slik informasjon. For øvrig støtter vi utvalgets forslag.

 

  1. NOU kapittel 7 Innbyggerdeltakelse

Del 3 Innbyggerdeltakelse

I følge EU-charteret er dette en individuell rettighet og charteret pålegger medlemsstatene å legge til rette for slik deltakelse. I følge lovforslagets § 1-1, skal loven legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse. Lovens tredje del har bestemmelser om innbyggerforslag (§ 12-1) og folkeavstemninger (§ 12-2). Disse bestemmelsene videreføres i all hovedsak fra gjeldende lov. Bestemmelsene legger ikke begrensninger for andre former for innbyggerdeltakelse. Det har vært et ønske fra utvalget at kommunene skal ha et stort handlingsrom på dette området.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

  1. NOU kapittel 8 Folkevalgte organer og administrasjon
  • 5-1 Folkevalgte organer

Utvalget mener at alle folkevalgte organer bør være omfattet av et regelverk. Forslaget gir en uttømmende liste over de organer som skal eller kan opprettes, og hvilke regler som gjelder for dem. Dette innebærer at kun organer som er omtalt i lov, skal kunne opprettes. Det skal ikke være adgang til å fastsette andre saksbehandlingsregler enn det som følger av loven, og det er bestemmelser om hva slike organer skal hete.

 

Eidsberg kommune støtter KS sin uttalelse i «Debattgrunnlag ny kommunelov». Eidsberg kommune er enig i at kommunestyret bør ha stor frihet til å organisere kommunens arbeid. Utvalgets forslag legger langt på vei til rette for dette, men det bør vurderes nærmere om kommunestyret gis tilstrekkelig handlefrihet. Det bør vurderes nærmere om kommunestyret bør ha adgang til å opprette andre folkevalgte organer enn de som er omtalt i kommuneloven eller annen lov, herunder om det bør være en generell definisjon av folkevalgt organ, og om kommunestyret bør ha adgang til å fastsette andre saksbehandlingsregler for et organ enn det som følger av lov.

 

Eidsberg kommune støtter utvalget i definisjon av folkevalgte i bestemmelsens siste ledd.

 

  • 5-2 Kommunestyre og fylkesting

Utvalget mener at det i hovedsak ikke er behov for å endre dagens regler om kommunestyret. Utvalget forslår å presisere kommunestyrets oppgaver og ansvar, blant annet for å klargjøre forholdet til administrasjonen. Vi mener det er hensiktsmessig med en klargjøring av oppgavene i loven.

 

Videre forslår utvalget å presisere at kommunestyret kan delegere myndighet til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innen for rammen av kommuneloven eller annen lov. Det foreslås også at kommunestyret bare kan delegere myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning og at myndighet til å treffe vedtak i saker som gjelder oppgaver pålagt i lov, bare kan delegeres til andre rettssubjekter hvis denne loven eller annen lov gir adgang til det. Etter utvalgets vurdering er dette ikke en endring i gjeldende rett, men snarere et pedagogisk grep og et forsøk på bevisstgjøring av hva som er de folkevalgtes rolle, både i forhold til de folkevalgte selv og for administrasjonen.

 

Eidsberg kommune er enig i at det er hensiktsmessig med en presisering av rollefordelingen mellom de folkevalgte og administrasjonen og vi har ingen innvendinger mot forslaget om at myndighet til å treffe vedtak i saker kun kan delegeres for saker som ikke har prinsipiell betydning.

 

  • 5-4 Formannskap og fylkesutvalg

Eidsberg kommune er, i likhet med KS, enig i at bestemmelsene om formannskapet i hovedsak videreføres, men formannskapet bør fortsatt kunne opprette arbeidsutvalg på samme måte som utvalgene.

 

  • 5-5 Utvalg

Utvalget mener det er unødvendig å ha to separate organer, og foreslår å slå utvalg og komitéer sammen og ha felles regler for ett organ som kalles utvalg. Utvalgene kan være tidsbegrenset eller varige og de vil kunne tildeles innstillingsrett, avgjørelsesmyndighet eller kun utredningsoppgaver. Utvalgene skal i større grad kunne tilpasses ulike typer behov. Det foreslås videre at utvalgene skal kunne opprette arbeidsutvalg med medlemmer valgt blant medlemmene i utvalget. Arbeidsutvalgene skal kunne gis myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning med mindre kommunestyret ikke har bestemt noe annet.

 

Eidsberg kommune støtter (i likhet med KS) de foreslåtte forenklingene av regelverket for komiteer og faste utvalg. Av hensyn til å styrke kommunestyret som øverste organ, virker det hensiktsmessig at det bare er kommunestyret som kan opprette utvalg, og at kommunestyret gis stor handlefrihet med hensyn til oppgaver, myndighet, varighet osv. for slike utvalg. Av hensyn til å tydeliggjøre skillet mellom politikk og administrasjon virker det ryddig at organer enten skal være folkevalgte eller administrative. At utvalgene skal kunne opprette arbeidsutvalg støttes, men det må vurderes nærmere om disse kun skal bestå av utvalgets medlemmer eller om også andre kan velges som medlemmer av arbeidsutvalg.

 

  • 13-1 Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver

Flertallet i utvalget mener at tittel på administrasjonens øverste leder bør lovfestes som en fast tittel og at det vil virke klargjørende at alle kommuner bruker samme tittel. Flertallet mener at en slik tittel bør være kjønnsnøytral. Mindretallet mener det ikke er hensiktsmessig å pålegge kommunene en bestemt tittel.

 

Eidsberg kommune er enig i at det kan være hensiktsmessig å ha en felles tittel på øverste administrative leder i kommunene, men vi er noe betenkt i forhold til bruk av «direktør». Det er sterke symbolske føringer i ordet som leder mot det private næringsliv. Kommunene styres demokratisk av de folkevalgte gjennom valg. Vil bruk av ordet «direktør» medføre en uheldig sammenblanding mellom kommunal drift og næringslivet for øvrig?

 

  • 13-1, 2. ledd – Utvalget foreslår å presisere ordlyden i forhold til kommunestyrets instruksjonsmyndighet overfor rådmannen ved å tilføye at ledelsesansvaret gjelder innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret gir.

 

Eidsberg kommune ser det som positivt at forholdet mellom kommunestyre og rådmann presiseres på denne måten.

 

  • 13-1, 3. ledd – Utvalget foreslår å videreføre dagens bestemmelse om at kommunedirektøren skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Men utvalget foreslår i tillegg å presisere at utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe en avgjørelse.

 

Eidsberg kommune er uenige i valg av begrepet «faktisk» i forslaget. «Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.» I NOU'en står det at «kommunedirektøren (skal) gi en objektiv og korrekt fremstilling av den faktiske situasjonen uavhengig av de folkevalgtes synspunkter på saken. Ved at dette fremgår tidligere av loven, kan det bidra til en klarere forståelse av rollen til kommunedirektøren.» Eidsberg kommune mener det er viktig med presiseringer av kommunedirektørens rolle. Det er med på å forenkle hverdagen til både administrasjon og folkevalgte.

For øvrig bemerker vi følgende: for jurister har begrepene «faktum» og «rettslig» en betydning som andre kanskje ikke har samme forhold til. Videre har begrepet «faktisk» et annet innhold enn begrepet «fakta/faktum». Vi mener dette uttrykket kan forvirre mer enn oppklare. Det er heller ikke nødvendigvis slik at det lar seg gjøre å fremstille fakta objektivt, som utvalget beskriver i NOU’en. Administrasjonen skal legge til rette for at de folkevalgte skal kunne fatte gode opplyste vedtak, men administrasjonen bidrar også med sine faglige vurderinger (faglig skjønn) i fremstillingen av fakta og juss. Et saksfremlegg skal holde rettslig ved overprøving, og konklusjonen må derfor følge naturlig av fremstillingen av fakta og juss, ved bruk av faglig skjønn. Balansen mellom å skrive rettslig holdbare saksfremstillinger og å gi handlingsrom til de folkevalgte er vanskelig. I dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven § 19-2 ser vi at dette settes på spissen ofte. De folkevalgte ønsker ofte å gi dispensasjoner i saker der administrasjonen gir motsatt innstilling ut i fra faglige vurderinger. Administrasjonen kan gjøre et godt forsøk på å fremstille fakta og juss så objektivt som mulig, men det endrer ikke det forhold at argumentasjonen i saksfremstillingen underbygger motsatt resultat. Handlingsrommet ligger der, men et vedtak uten begrunnelse som følger naturlig av saksfremlegget, er ikke rettslig holdbart. Dette griper inn i selve kjernen i samspillet mellom administrasjon og folkevalgte, og vi mener at foreslått ordlyd ikke er egnet til å forenkle rolleavklaringen. Vi mener snarere at bruken av begrepet « faktisk» heller forvirrer mer enn det klargjør.

 

Eidsberg kommune foreslår at det presiseres i bestemmelsen hva utredningen skal inneholde, men ber om at man ser på ordbruken. Vi ønsker et godt grunnlag for at samarbeidet mellom administrasjon og folkevalgte virker så betryggende og effektivt som mulig.

 

  • 13-1, 4. ledd. Utvalget foreslår å ta inn en bestemmelse om at dersom kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydning for gjennomføring av vedtaket, skal vedkommende gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på dette på en egnet måte. Eksempel på dette er hvis et vedtak senere viser seg å skulle være i strid med lovkrav.

 

Eidsberg kommune mener det er positivt at kommunedirektøren kan gripe inn under møtet og i etterkant for å korrigere vedtak. Vi ser for øvrig at begrepet «faktisk» er benyttet også her. Vi viser til våre bemerkninger vedrørende dette i forhold til 3. ledd, og mener at begrepsbruken bør gjennomgås også her.

 

  • 13-1, 7. ledd. Utvalget foreslår å lovfeste kommunaldirektørens løpende personalansvar for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og tjenstlige reaksjoner hvis ikke annet er fastslått i lov. Utvalgets prinsipielle utgangspunkt er at kommunestyret har ansvaret for budsjettet og arbeidsgiverpolitikken. Dette medfører en begrensning i kommunestyrets kompetanse, da kommunestyret etter dagens lov kan delegere dette ansvaret til kommunedirektøren.

 

Eidsberg kommune er enig med utvalget at dette er med på å tydeliggjøre rollefordelingen mellom politikk og administrasjon. Kommunedirektøren har ansvaret for alt administrasjonen gjør, og vedkommende bør derfor også kunne utøve personalpolitikken på den måten han/hun synes er best. Politikerne vil allikevel bestemme de arbeidsgiverpolitiske spørsmålene og fatte budsjetter og andre avgjørelser som påvirker utøvelsen av personalansvaret.

 

Kommentarer til utvalgets diskusjoner rundt disposisjoner foretatt uten fullmakt eller myndighet

Utvalget har ikke fremmet et konkret forslag til virkningene av at noen i kommunen har handlet i strid med sin fullmakt ved privatrettslige disposisjoner. Utvalget mener det er behov for en avklaring av den uklare rettstilstanden for privatrettslige disposisjoner. Utvalget legger frem tre forslag: ingen legitimasjonsvirkning, legitimasjonsvirkning kun for avtaler om dagligdagse forhold og legitimasjonsvirkning.

 

Eidsberg kommune stiller seg bak KLPs uttalelse i «Debattgrunnlag ny kommunelov». Vi er enige i at loven bør gjenspeile dagens rettssituasjon som bekreftes i den nylig avsagte høyesterettsdommen HR 2016-476-A. Det bør ikke gjelde en alminnelig legitimasjonsregel for kommunene, heller ikke for privatrettslige disposisjoner. Beslutningskompetansen ligger til kommunestyret, eller den kommunestyret delegerer til. Vi er enige med høyesterett at det kan foreligge særlige situasjoner som likevel kan begrunne et ansvar for kommunen.

 

  • 5-12 – Mindretallets forslag til bestemmelse om konsekvenser av personell kompetanseoverskridelse for vedtak truffet med hjemmel i lov.

 

Eidsberg kommune er enige med flertallet i utvalget. Bestemmelser om virkninger av kompetanseoverskridelse ved utøvelse av offentlig myndighet hører hjemme i forvaltningsretten.

 

Mindretallet mener at «personell kompetansemangel normalt er en så alvorlig feil at den kan ha virket inn på vedtakets innhold.» Vi stiller spørsmål ved denne presumpsjonen. I praksis skyldes ofte personelle kompetansemangler feil i delegasjonsreglementet. Mange kommuner sliter med å holde delegasjonsreglementet oppdatert til enhver tid. I de fleste slike tilfeller vil vedtaket som regel ikke være påvirket av den personelle kompetansemangelen.

 

  1. NOU kapittel 10
  • 6-1 Ordførerens myndighet og oppgaver

Utvalget foreslår å gi ordfører forslagsrett i folkevalgte organer der ordførere ikke selv er medlem. Dette er en lovfestet adgang, som ikke må delegeres av kommunestyret. Ordførere har i dag møte- og talerett, men ikke forslagsrett.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

Utvalget mener ordfører bør kunne tildeles myndighet til å opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette er myndighet som eventuelt må delegeres av kommunestyret. Videre kan kommunestyret etter forslaget delegere myndighet til ordfører til å fatte vedtak i hastesaker, i tillegg til i å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, som i dag.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag. Dette gir rom for kommunestyret til å delegere mer myndighet til ordfører dersom de finner det tjenlig, og dermed større frihet til de folkevalgte til å velge løsninger som passer.

 

Utvalget foreslår at ordfører skal rapportere tilbake til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet. Dette følger naturlig av den økte myndigheten ordføreren får/kan få som følge av forslaget.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget.

 

  • 6-2 Valg av ordfører

Utvalget foreslår at kommunestyret velger ordførere og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer, og ikke blant formannskapets medlemmer som i dag. Utvalget mener dette er en bedre ordning, da det er enklere og bedre å gjennomføre valgteknisk.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget.

 

Utvalget foreslår å fjerne bestemmelsen om rett til å kreve seg fritatt fra å bli valgt til ordfører/varaordfører dersom han eller hun allerede har vært i en slik rolle i fire år. Bestemmelsen foreslås forenklet og justert i tråd med forslagene i valgbarhetsreglene. Utvalget foreslår at det i stedet tas inn en bestemmelse om at den som ikke på forhånd har samtykket til å stille til valg, ikke skal kunne velges.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget.

 

  • 6-3 Direkte valg av ordfører

Utvalget mener at innføring av direktevalg av ordfører som et valgfritt alternativ til den ordinære måten å velge ordfører på er en positiv måte å gi kommunene større handlefrihet og selvstyre på. Utvalget mener det vil kunne øke engasjementet og interessen for valg, lokaldemokrati og politikk generelt, og at dette igjen vil kunne styrke den reelle makten til de folkevalgte. Motargumentet er at i de tilfellene der det velges en ordfører fra et parti med svak velgeroppslutning og dermed svar representasjon i kommunestyret, kan det skape vanskelige situasjoner i kommunestyret. Slike valg kan også medføre stor grad av personfokusering, som kan medføre mindre fokus på partier, partiprogrammer og politikk.

 

Da det vil være opp til kommunestyrene å beslutte hvorvidt de ønsker direktevalgt ordfører, har Eidsberg kommune i utgangspunktet ingen innvendinger mot forslaget.

 

  1. NOU kapittel 11 Kommunale foretak
  • 9-5 Styrets sammensetning

I følge forvaltningsloven § 6, 1. ledd bokstav e), jfr. § 10, er tjenestemann eller folkevalgt som også har ledende stilling i eller er medlem av styret etter bedriftsforsamlingen i et selskap automatisk inhabil når saker hvor selskapet er part skal behandles i et folkevalgt organ eller i administrasjonen i kommunen. Bestemmelsen gjelder ikke for styremedlemmer eller personer i ledende stillinger i kommunale foretak. Kommunale foretak er ikke selvstendige rettssubjekter og er ikke omfattet av selskapsbegrepet. Utvalget foreslår at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal være valgbare til styret i kommunale foretak.

 

Eidsberg kommune ser at rollekombinasjonen styremedlem i kommunalt foretak og folkevalgt i kommunestyret kan være problematisk. Vi ser at det kan være vanskelig å holde rollene adskilt, for eksempel når man som styremedlem i et kommunalt eiendomsselskap, og så skal behandle reguleringsplaner. Vi mener det er behov for en bestemmelse som søker å unngå uheldige dobbeltroller, men er usikre på hvilken løsning som er mest hensiktsmessig. Vi ser at KS i «Debattgrunnlag ny kommunelov» mener at en valgbarhetsutelukkelse vil medføre en innskrenkning av det kommunale selvstyret, og at et alternativ kan være å innføre habilitetsbestemmelser. Ved vurdering av habilitet vil dette skje fra sak til sak, mens en løsning med begrensninger i valgbarhet, vil gjelde generelt. Eidsberg kommune heller mot at dette løses ved habilitetsregler.

 

  1. NOU kapittel 12 Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon m.v.
  • 7-2, 3. ledd c) Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

Utvalget foreslår å innføre en regel om at en person må avgi skriftlig samtykke til å stille til valg for at de skal kunne føres opp på listeforslaget. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, er vedkommende person ikke valgbar, og navnet på personen må strykes fra listeforslaget.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget.

 

  1. § 7-11 Suspensjon o.l.
  • 17-11, 2. ledd - Utvalgets flertall foreslår å utvide adgangen til å suspendere ordføreren i saker som ikke knytter seg til utøvelsen av vervet. Det bør være strengere krav til slik suspensjon. Forslaget gjelder forhold der det er tatt ut tiltale mot ordføreren og retten til å suspendere gjelder kun der det er reist tiltale i saker med en strafferamme på over tre års fengsel. Det må være 2/3 flertall i kommunestyret for å suspendere ordføreren. Begrunnelsen for denne utvidede adgangen til suspensjon er at ordføreren er kommunens fremste representant. Det er derfor ekstra viktig med tillit til personen som har dette vervet.

 

Mindretallet støtter ikke forslaget om å utvide adgangen til å suspendere ordføreren. Folkevalgtes rett til å stå i vervet ut valgperioden bør ha sterk beskyttelse. Når ordførere knyttes til sterkt klanderverdige forhold, er det et problem for kommunen. Dette hensynet er imidlertid ikke så tungtveiende at hovedregelen om rett til å stå i vervet bør falle bort.

 

Eidsberg kommune stiller spørsmål ved hvorvidt varaordfører bør omfattes av disse reglene, og savner en begrunnelse for hvorfor varaordfører er utelatt. Videre stiller vi spørsmål om valg av grad av alvorlighet (fengsel inntil 3 år) er godt begrunnet. For øvrig er Eidsberg kommune enig med flertallet.

 

  • 17-11, 3. ledd – Utvalget foreslår å gi den suspenderte erstatning for tapt arbeidsinntekt i inntil ett år dersom den folkevalgte er frikjøpt fra sitt ordinære arbeid tilsvarende minimum en 20 prosents stilling. Folkevalgte som er frikjøpt fra sitt ordinære arbeid, kan ha behov for økonomisk kompensasjon i likhet med arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.

 

Eidsberg kommune stiller seg bak dette forslaget.

 

  • 17-11, 4. ledd – Utvalgets flertall foreslår at ordføreren skal kunne fratas vervet hvis ordføreren ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta vervet. Vedtaket skal treffes med minst 90 % av de vedtatte stemmene.

 

Eidsberg kommune stiller seg bak KS kommentarer i «Debattgrunnlag ny kommunelov». Lovforslaget inneholder ikke kriterier for vurderingen av uskikkethet. Hva som skal til for at ordfører anses uskikket, vil kunne by på tolkningsproblemer. Skal en ordfører fratas vervet, bør reglene tydeliggjøres med hensyn til hva som skal vektlegges ved vurderingen.

 

  1. NOU kapittel 13 Valg av medlemmer til folkevalgte organer
  • 7-6, 4.ledd Valgoppgjør ved forholdsvalg

Flertallet i utvalget foreslår at kravet til kjønnsbalanse ved forholdsvalg også bør knyttes til sammensetningen av organet som helhet, og ikke bare til det enkelte listeforslag. Utvalgets flertall foreslår at dersom det ene kjønnet blir underrepresentert i organet som helhet, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønnet rykke opp på den listen som har fått flest stemmer. Argumentet er at det viser seg at det er stor variasjon i forhold til kjønnsrepresentasjon fra kommune til kommune. I perioden 2011-2015 varierte kvinneandelen i formannskapene fra 0 til 71,4 %.

 

Mindretallet mener statistikken generelt viser at begge kjønn er godt representert og at flertallets forslag vil medføre at noen partier i praksis kan tvinge andre partier til å velge inn en folkevalgt av et bestemt kjønn. Mindretallet mener hensynet til demokratiet må gå foran hensynet til kjønnsbalanse.

 

Eidsberg kommune stiller seg bak KS kommentarer i «Debattgrunnlag ny kommunelov». Flertallets forslag representerer en viss inngripen i lokaldemokratiet. Et absolutt krav til kjønnsbalanse for utvalg som helhet ved forholdstallsvalg kan få negative effekter for samarbeidsklima mellom partier/partigrupper i kommunestyret, fordi det kan åpne for at ett parti/partigruppes valgte representant(er) bestemmes av hvem som velges fra andre lister. I tillegg vil en slik regel ytterligere komplisere gjennomføringen av valg av folkevalgte organer etter forholdstallsprinsippet. Gitt at krav til kjønnsbalanse settes til utvalget som helhet, kan en variant av flertallets forslag være at kandidater fra det underrepresenterte kjønnet skal rykke opp fra den listen som har fått færrest stemmer. En slik liste vil å færre stemmer bak seg i valget, og det kan argumenteres for at dette er en noe mindre inngripen i det lokale demokratiet.

 

  1. NOU kapittel 15 Utvidet innsynsrett og taushetsplikt for folkevalgte
  • 8-3 Utvidet innsynsrett for folkevalgte organer. Taushetsplikt

Utvalget foreslår bestemmelser om utvidet innsynsrett for folkevalgte. Etter utvalgets forslag skal kommunestyret som organ i utgangspunktet ha innsynsrett i alle dokumenter i kommunen. Andre folkevalgte organer begrenses til saker de har til behandling. Utvalget foreslår å lovfeste at utvidet innsynsrett først inntrer når saken er sendt til behandling i organet. Avgjøres saken i administrasjonen, vil organets innsynsrett oppstå når saken er ferdigbehandlet i administrasjonen. Det må fattes vedtak om innsyn i organet. Utvalget foreslår at et folkevalgt organ kun kan gis innsyn i taushetsbelagte opplysninger i de tilfeller hvor det er nødvendig av hensyn til behandlingen av en konkret sak og forvaltningsloven § 13 b hjemler unntak fra taushetsplikten. De folkevalgte pålegges taushetsplikt om opplysninger i dokumenter som er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetslova. Utvalget foreslår å innføre en regel i offentlighetslova § 16 som sikrer at det folkevalgte organet får dokumentet uten at det mister status som internt dokument i kommunen.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets vurderinger og forslag.

 

  1. NOU kapittel 16 Saksbehandlingsregler for folkevalgte organer
  • 11-1 Virkeområde (Kapittel 11 Saksbehandling i folkevalgte organer)

Utvalget foreslår at saksbehandlingsreglene i utgangspunktet gjelder fullt ut for alle folkevalgte organer. Utvalget mener det ikke bør være organtypen som avgjør om dørene kan lukkes, men de sakene som skal behandles. Kontrollutvalget foreslås medtatt så langt ikke annet følger av lov. For styrer for institusjoner og for de nye organene kommunalt oppgavefellesskap og regionråd, foreslår utvalget at saksbehandlingsreglene gjelder fullt ut. For styret i kommunale foretak gjelder kun enkelte bestemmelser om møteoffentlighet mv. Virkeområdet er utvidet slik at også møter i kommunale foretak skal kunngjøres, og at sakslisten for møtene skal være tilgjengelig for allmenheten. Også folkevalgte organer som er opprettet etter særlovgivningen skal omfattes av saksbehandlingsreglene i kommuneloven med mindre noe annet er uttrykkelig sagt i særlovgivningen.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

  • 11-2 Møtebok

Reglene videreføres, men det tas inn krav til innholdet i møteboken.

 

Eidsberg kommune har ingen merknader til utvalgets forslag.

 

  • 11-5 Møteoffentlighet

Utvalget foreslår at dagens lukkingsgrunner i kommuneloven §§ 31 og 31 a i hovedsak videreføres. Saker som angår en persons tjenstlige forhold skal gå for lukkede dører. Utvalget foreslår at det innføres en regel om at slike saker ikke skal fremgå av den offentlige sakslisten eller møtebok.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

Utvalget foreslår at møter med kommunens advokat kan gå for lukkede dører dersom organet mener det er forhold ved saken som tilsier at det er grunn til det.

 

Eidsberg kommune støtter i utgangspunktet utvalgets forslag, men er uenig i at bestemmelsen kun skal gjelde kommunens advokat. Vi mener avgrensingen ikke er godt begrunnet. Det er kun de største kommunene som har egen kommuneadvokat. I de fleste andre kommuner hyres det inn advokat i de vanskeligste sakene. Eidsberg kommune mener det bør være slik at kommunens jurister og andre fagpersoner skal kunne ha samme mulighet til å gi informasjon til folkevalgte organer for lukkede dører når hensynet til saken tilsier det. Informasjonsbehovet kan være til stede på et tidlig stadium i saken, før det eventuelt blir aktuelt å hyre inn en advokat. Vi kan ikke se at utvalget gir en god begrunnelse for å peke ut en yrkesgruppe i denne bestemmelsen. Slik vi ser det gir det et ubegrunnet fortrinn for større kommuner som har egen advokat.

 

Eidsberg kommune ser at utvalgets mindretall foreslår at det bør tas inn en hjemmel for å lukke dørene der hensynet til saksforberedende opplæring tilsier det, og der forutsetningen er at organet ikke skal realitetsbehandle en sak. Eidsberg kommune er usikre på om dette alternativet dekker de manglene vi har påpekt i forbindelse med unntaket for kommunens advokat. Vi er enige med mindretallet at risikoen for at saken vil gå over i diskusjon og konklusjon av en pågående sak er begrenset, da det vil være stor grad av selvjustis med mange møtedeltakere, og at de folkevalgte fortjener storsamfunnets tillit til at dette forvaltes på en god måte. Eidsberg kommune stiller seg bak forslaget i den grad den måtte dekke opp de manglene vi har påpekt ved forslagets § 11-5, 3. ledd c).

 

Utvalget presiserer i NOU’en at lovforslaget innebærer at det som hovedregel vil være forhold ved saken selv som avgjør om møtet skal/kan lukkes, ikke om saken blir behandlet av det ene eller andre folkevalgte organet.

 

Eidsberg kommune er enig i vurderingen og støtter forslaget.

 

  • 11-7 Fjernmøter

Utvalget foreslår å utvide adgangen til å ha fjernmøter.

 

Eidsberg kommune ser at det kan være et behov for fjernmøter, der medlemmene av organet kan se, høre og kommunisere med hverandre. Særlig gjelder det der det er langt for den enkelte folkevalgte å reise til kommunehuset. Eidsberg kommune støtter forslaget om å utvide adgangen til fjernmøter.

 

  1. NOU kapittel 17 Inhabilitet for folkevalgte og ansatte
  • § 11-10 og 13-3 Inhabilitet for folkevalgte/ansatte

Utvalget mener det ikke er behov for å gjøre noen vesentlige endringer i habilitetsreglene i kommuneloven. På enkelte områder kan det være behov for enkelte klargjøringer, presiseringer og språklige forenklinger og forbedringer.

 

Utvalget mener bestemmelsene er ment som videreføring av gjeldende rett. Eidsberg kommune mener at rettstilstanden etter gjeldende rett er uklar. Slik Eidsberg kommune forstår det gjelder inhabilitetsreglene i gjeldende lov kun ved intern klagebehandling i kommunen (jfr. Veileder Habilitet i kommuner og fylkeskommuner – Om inhabilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven kapittel 4.4.1). I henhold til veilederen har bestemmelsen ikke betydning når en klagesak behandles av et statlig organ, for eksempel når Fylkesmannen behandler en klagesak etter plan- og bygningsloven. I samme veileder er det referert til en uttalelse fra Sivilombudsmannen (23. september 2010) som følger: «… det må gjøres et skille mellom klagesaksforberedelsen i underinstansen og klagesaksforberedelsen i klageinstansen. Saksbehandleren i underinstansen kan vurdere klagen og utarbeide en redegjørelse for underinstansens syn på saken, men kan ikke tilrettelegge saken for klageinstansen. Å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse omfatter enhver deltakelse i saksbehandlingsprosessen, jf. Overå og Bernt, Kommuneloven med kommentarer (4. utg. 2006), s. 318.» Det står videre at: «Dette betyr at en saksbehandler i kommunen som deltok i behandlingen av saken da kommunen traff sitt opprinnelige vedtak, altså kan motta og vurdere klagen. Men om klagen ikke tas til følge kan saksbehandleren ikke delta i den videre tilretteleggelsen av saken for klageinstansen og heller ikke ved klageinstansens behandling av saken.»

 

Forslag til § 13-3, er ment som en videreføring av gjeldende rett, men vi finner at gjeldende rett ikke er klar på dette området. Vi ønsker en presisering av hva en saksbehandler som fattet vedtak i første instans/forberedte saken i første instans, kan og ikke kan gjøre i forbindelse med en sak som skal videre til endelig behandling hos en statlig instans. Vi mener lovforslaget ikke har klargjort rettssituasjonen. Vi stiller spørsmål om bestemmelsen bør henvise til fvl § 28, 2. ledd, 1. punktum, slik at det er klart at reglene kun gjelder når klageinstansen er kommunen selv. Fvl § 28, 2. ledd, 2. punktum refererer til departementet som klageinstans, og kan derfor oppfattes forvirrende.

 

  1. NOU kapittel 18
  • 17-1 Interkommunalt samarbeid

Utvalget mener den nye kommuneloven bør inneholde en bestemmelse som fastslår at kommuner kan samarbeide med hverandre for å løse felles oppgaver. Utvalget foreslår også å ta inn i loven en opplisting av de vanligste samarbeidsformene samt at kommunene kan samarbeide også på andre måter, men at de da kun kan benytte samarbeidsformer de har rettslig adgang til. Begrunnelsen for en slik bestemmelse er å understreke det prinsipielle om at kommuner har anledning til å samarbeide, samt at en opplisting av organisasjonsformer kan ha en ikke ubetydelig informasjonsverdi.

 

Eidsberg kommune støtter uttalelsen til KS i «Debattgrunnlag ny kommunelov» om at det bør vurderes om «kommunesamarbeid» bør erstatte «interkommunalt samarbeid». Det handler om samarbeid mellom kommuner for å utføre felles oppgaver. Ordet interkommunalt brukes ikke i de konkrete ordningene.

 

Kapittel 19. Kommunalt oppgavefellesskap

Utvalget foreslår å fjerne dagens regel i kommuneloven § 27 som gir kommunene adgang til å opprette et styre til å løse felles oppgaver. I stedet foreslås en regionrådsmodell og kommunalt oppgavefellesskap.

 

Utvalget foreslår å ta inn en ny organisasjonsform, kommunalt oppgavefellesskap, beregnet for produksjonssamarbeid. Utvalget foreslår at oppgavefellesskapet organiseres med et representantskap der alle deltagerne i oppgavefellesskapet skal være representert. Representantskapet skal være oppgavefellesskapets øverste organ, og alle deltakerkommunene skal være representert. Representantskapet kan opprette andre underordnede folkevalgte organer til styring av oppgavefellesskapet. Utvalget mener det ikke bør stilles krav om at et oppgavefellesskap skal være eget rettssubjekt og foreslår i stedet et krav om at deltakerkommunene må ta stilling til om samarbeidet er et eget rettssubjekt, når samarbeidet blir opprettet. Utvalget mener deltakerne bør hefte ubegrenset for fellesskapets forpliktelser og foreslår å lovfeste at det skal inngås samarbeidsavtale mellom kommunene, og lister opp minstekrav til samarbeidsavtalen.

 

Eidsberg kommune støtter uttalenesen til KS i «Debattgrunnlag ny kommunelov». Forslaget om kommunalt oppgavefellesskap støttes ikke fullt ut, fordi det innebærer en innskrenkning i forhold til dagens regler om § 27 samarbeid med hensyn til organisering. I dagens regel heter det at en eller flere kommuner og/eller fylkeskommuner «kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Det stilles ikke krav om at alle deltagerne skal være representert i styret eller til antall deltagere. Det er opp til kommunene å bestemme både styrets sammensetning og størrelse. Dette gir stor fleksibilitet for kommunene. Det kan være positivt at alle deltagerne er representert, men dette fremstår som unødvendig formalistisk. Hvorvidt alle må være representert i samarbeidsorganet bør være opp til deltagerne å bestemme og kan være avhengig av type oppgaver som ønskes løst. Det bør ikke være nødvendig å pålegge et representantskap med deltagelse fra alle. Et styre der kommunene selv bestemmer antall og hvem som skal sitte i styret slik som i dag, bør være tilstrekkelig.

 

Eidsberg kommune mener klargjøring av det økonomiske ansvaret (§ 19-2) og at det kreves at det tas stilling til om oppgavefellesskapet skal være eget rettssubjekt eller ikke (§ 19-4, 4. ledd bokstav b), er positivt og vil hindre fremtidig tolkningstvil.

 

Det er også positivt å lovfeste krav om eget regnskap for både regionråd og kommunale oppgavefellesskap (§ 14-8). Dette gjelder uavhengig av om det kommunale oppgavefellesskapet er eget rettssubjekt eller ikke. Dette vil blant annet bidra til å hindre mistanke om kryss-subsidiering og sikre tilliten til kommunenes virksomhet.

 

Kapittel 18 Regionråd

Utvalget mener det er viktig å regulere regionråd i kommuneloven for å klargjøre at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i regionrådets organer. Utvalget har basert sitt forslag til regelverk på gjeldende kommunelov §27, men foreslår enkelte tilleggsbestemmelser. Utvalget foreslår at det skal være obligatorisk å velge et råd i regionrådet. Dette skal være regionrådets øverste organ, og alle deltakerkommunene skal være representert i dette folkevalgte organet. Utvalget foreslår videre å presisere i loven at dette rådet kan opprette andre underordnede folkevalgte organer til styring av regionrådet. Utvalget foreslår å regulere at regionråd skal være politiske samarbeidsorganer som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den region rådet representerer. De skal ikke være tjenesteproduserende organer. Regionråd skal i utgangspunktet heller ikke treffe vedtak som innebærer offentlig myndighetsutøvelse. Regionrådet kan allikevel forvalte tilskuddsmidler.

 

Eidsberg kommune støtter forslag til regler for regionråd, men slutter seg til KS sine motforestillinger mot å ta ut samarbeidsformen som er hjemlet i dagens § 27 og innføre kap 19 i ny lov. Sistnevnte gir langt mindre fleksibilitet for kommunene til å finne egnede samarbeidsarenaer. Sammen med vertskommunesamarbeid, som videreføres i ny lov, må dette anses å utfylle hverandre.  

 

Kapittel 20 Vertskommune

Bestemmelsene om vertskommune videreføres som i dag.

 

  1. NOU kapittel 19

Når det gjelder kapitlene i NOU 2016:4 om kommunal økonomi og de overordnede bestemmelsene om økonomiforvaltningen, understreker lovutvalget at kommuneloven skal legge et godt grunnlag for en økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten. Det er ikke satt unødige begrensninger for det lokale selvstyre gjennom økonomireglene. De avveininger som er foretatt av lovutvalget på dette området støttes av KS. Langsiktig økonomisk handlefrihet bidrar til tillit til det lokale selvstyre slik at ressursene forvaltes på best mulig måte.

 

Eidsberg kommune stiller seg bak disse vurderingene.

 

Eidsberg kommune støtter lovutvalget om å videreføre kravene til økonomisk planlegging, styring og kontroll i likhet med krav til budsjettbalanse, samt lovfeste prinsippet om at kommunens drift bare skal kunne finansieres av løpende inntekter.

 

Det er i alle kommuner nødvendig at kommunestyret fastsetter et reglement for kommunens styring og kontroll med økonomien. Lovutvalget foreslår å lovfeste en plikt for kommunestyret til å fastsette et økonomireglement som tar inn økonomibestemmelsene i kommuneloven med forskrifter utfylt med nærmere regler som er tilpasset den enkelte kommune. Utvalget understreker at reglementet ikke skal være en økonomihåndbok, men skal ivareta de grunnleggende bestemmelser om økonomiforvaltning som kommunestyret må ta stilling til og som baserer seg på en vurdering av hva som anses som vesentlig lokalt. Regler som bidrar til en helhetlig og god økonomistyring hvor både kortsiktige og langsiktige målsettinger ivaretas samt en klargjøring av ansvar og myndighet som de politiske organer og administrasjonen har for kommunens økonomi, bør være sentrale temaer i et reglement.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

Finansielle måltall er blitt vanligere å benytte i kommunene som finansielle retningslinjer i arbeidet med økonomiplan og budsjett. Dette vil være tall som netto driftsresultat, gjeldsgrad, egenfinansiering av investeringer, arbeidskapital osv. Eidsberg kommune bruker i dag finansielle måltallet i dette arbeidet. Formålet med måltallene er å synliggjøre hva som skal til for å ha en sunn økonomi over tid og som et beslutningsgrunnlag i økonomiplan- og budsjettprosess. Utvalget mener praksisen bør videreutvikles og foreslår en plikt for kommunestyret til å fastsette finansielle nøkkeltall, men ikke at de skal være bindende for økonomiplanen og årsbudsjettene, men over tid bli mer førende for de lokalpolitiske beslutningene.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag.

 

Kommunene forholder seg til flere overordnede planleggingskrav: Plan- og bygningsloven med sine regler om kommuneplan, samfunnsdel med handlingsplan, og kommunelovens regler med økonomiplan og årsbudsjett. Det er i kommuneplanens handlingsdel og i økonomiplanen det etableres en kobling mellom den langsiktige og den kortsiktige planleggingen. I dag er det lagt til rette for at økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen, men ikke motsatt. Utvalget foreslår å åpne for at økonomiplanen kan fungere som handlingsplan til kommuneplanen, at det er unødvendig at lovverket skiller på disse planene som to adskilte planverktøy. Det vesentlige må være at det utarbeides en fireårig plan for gjennomføring av kommuneplanens langsiktige samfunnsdel. Utvalget foreslår videre at saksbehandlingsreglene for handlingsdelen og økonomiplanen må endres. I følge dagens saksbehandlingsregler for handlingsdelen skal denne gjøres offentlig minst 30 dager før behandling i kommunestyret (Pbl. § 11-4) mens det offentlige ettersynet for økonomiplanen er minst 14 dager (Komml. § 44 nr.7) Behandles økonomiplanen som kommuneplanens handlingsdel må økonomiplanen etter dagens regler, gjøres offentlig 30 dager før behandling av bystyret. Dette vil være vanskelig å etterleve spesielt ved behandling av økonomiplan på høsthalvåret. Utvalget foreslår at plan- og bygningslovens regel om 30 dagers ettersyn av formannskapets innstilling reduseres til minst 14 dager og samsvarer med regel i kommuneloven.

 

Eidsberg kommune støtter forlagene.

 

Utvalgets forslag om nye regler for avslutning av årsregnskapet der inndekning av regnskapsmessig merforbruk ikke skyves unødig i tid, men gjøres endelig opp gjennom inndekning av disposisjonsfondet så langt det er tilgjengelige midler på fondet. Regnskapsmessig mindreforbruk avsettes disposisjonsfond etter å ha dekket inn eventuelle merforbruk fra tidligere år. Dette bidrar til å forenkle kommuneregnskapet. I følge KS vil denne tilnærmingen vil gjøre det enklere for folkevalgte å se hvilke handlingsrom som ligger i kommunens regnskap.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget fra utvalget.

 

Eidsberg kommune støtter utvalgets forslag om å lovfeste at kommunens drift bare kan finansieres av løpende inntekter. Det er lang tradisjon i kommuneforvaltningen om at den løpende driften bare skal finansieres av løpende inntekter. Prinsippet er bærende for en sunn kommuneøkonomi og grunnlag for en langsiktig økonomiforvaltning og bakgrunnen for at det er etablert skille mellom kommunens drift og investeringer.

Forslaget om en ny beregningsmetode for beregning av minimumsavdrag på lån som sikrer at avdragene følger kapitalslitet for investeringene og sikrer at lån er nedbetalt når investeringens økonomiske levetid er utløpt, støttes av KS.

 

Eidsberg kommune benytter denne beregningen allerede og forslaget støttes også av kommunen.

 

Lovutvalget foreslår nye vilkår som skal bidra til at kommuner med vesentlig økonomisk ubalanse fanges tidligere inn i ROBEK. Utvalget vurderer at det er en svakhet i gjeldende lov at kommuner som har opparbeidet et betydelig merforbruk ikke faller inn under ROBEK-ordningen før på et senere tidspunkt. Ordningen bør innrettes slik at den trer inn på et tidlig tidspunkt hvis merforbruket er vesentlig og det er stor sannsynlighet for at det er behov for kontroll med kommunens økonomi. Utvalget foreslår at kommuner som har opparbeidet seg merforbruk utover en lovfestet størrelse (forslag: et merforbruk i regnskapet på 3 prosent av driftsinntektene), skal omfattes av kontrollordningen.

 

Eidsberg kommune mener at dette vil bidra til å redusere risikoen for at merforbruket i en kommune med vesentlig merforbruk ikke øker ytterligere, og støtter utvalgets forslag.

 

Det finnes kommuner i Norge som vært omfattet i ROBEK over flere år til tross for krav om inndekning av merforbruk over to år. Utvalget foreslår at det tas inn en lovbestemmelse spesielt rettet mot kommuner i ROBEK som understreker deres ansvar for å bringe økonomien tilbake i balanse. Forslaget innebærer en plikt for kommunestyret til å fastsette en tiltaksplan og gjennomføre tiltakene for å sikre en økonomi i balanse (aktivitetsplikt). Tiltakene i planen må samlet sett være sterke nok til å bringe økonomien i balanse. En slik plikt vil løpe fra det tidspunktet kommunen faller inn under ROBEK-ordningen.

 

Eidsberg kommune vurderer at dette kan bidra til at kommuner som gjennom flere år med svak økonomistyring, tar eierskap til egne utfordringer og tidligere grep, og støtter forslaget fra lovutvalget.

 

  1. NOU kapittel 23

Utvalget foreslår en styrket egenkontroll som vil bygge opp under det kommunale selvstyret og legge til rette for redusert statlig tilsyn med kommunene.

KS uttaler: «I tillegg til egenkontrollen og ekstern kontroll i uavhengige organer, er det grunn til å understreke

innbyggernes kontroll gjennom den demokratiske styringskjeden der folkevalgte står

til ansvar overfor innbyggerne i valg, og der innbyggerne kan kontrollere også mellom valg.

God egenkontroll er viktig for et godt lokaldemokrati og bør også redusere grunnlaget

for statlig styring og kontroll. Flere undersøkelser understreker utvalgets vurdering av

at måten statsforvaltningens kontroll og tilsyn utøves på har betydning for det kommunale

selvstyret.

 

Selve lovforslaget viderefører bestemmelsen om lovlighetstilsyn og forsterker samordningskravene.

Det er i samsvar med KS’ politikk om at tilsynet må være klart avgrenset som

lovlighetstilsyn og samordnes bedre nasjonalt og regionalt.

 

I utredningen påpekes betydningen av at tilsyn og kontroll bidrar til læring. Lovlighetstilsynet

ligger fast, men tilsynet må innrettes slik at det i større grad medvirker til læring.

Samtidig er det grunn til å understreke at det er andre og bedre kilder til læring enn tilsyn.

Det vises til NIBR-rapporten «Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det

kommunale selvstyret» og PwC-rapporten «Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar»,

begge på oppdrag fra KS. Begge rapportene viser at statlige tilsyn i varierende grad ser ut

til å ha læringseffekt.»

 

Eidsberg kommune støtter opp om KS sine uttalelser.

 

  1. NOU kapittel 24

Kravene til internkontroll styrkes vesentlig, blant annet ved å pålegge kommunedirektøren å føre systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Bestemmelsen foreslås forenklet i tråd med forslag fra KS. Det foreslås videre lovhjemlet at statlig instans kan føre tilsyn med at kravene til internkontroll etterleves.

 

Eidsberg kommune støtter forsalgene.

 

Interkontroll skal rapporteres til bystyret og KS foreslår at dette gjøres i forbindelse med årsrapporteringen.

 

Eidsberg kommune støtter forslagene.

 

Det presiseres at kun den offentligrettslige siden av vedtaket kan prøves av statlig instans og at statlig instans bare skal følge opp saker til prøving på eget initiativ hvis det foreligger særlige grunner. Høringsuttalelsen støtter forslaget.

 

Fylkesmannen skal samordne de statlige myndigheters tilsynsaktivitet, samt at det skal gjøres en vurdering av den enkelte kommunes totale tilsynsbyrde. Videre gis kommunene partsrettigheter i tilsynsprosessen. Plikt til varsling og klageadgang følger av dette.

 

Eidsberg kommune støtter forslaget.

 

  1. NOU kapittel 25

Utvalget viderefører kommunestyrets plikt til selv å velge et kontrollutvalg. For å styrke kontrollutvalgets arbeid og legimitet økes minimumskravet til antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem.

KS uttaler: «I «Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar» anbefaler PwC at kontrollutvalget består av flere enn minimumskravet om tre medlemmer (de vurderer ikke spørsmålet om lovfesting). De mener et kontrollutvalg med fem medlemmer er et mindre sårbart organ der man får en bedre debatt og bredere kompetanse. PwC anbefaler også kommunestyrene å vurdere om mer enn ett kommunestyremedlem bør sitte i kontrollutvalget. Bakgrunnen er at det er vanskelig for de «eksterne» medlemmene i kontrollutvalget å være tilstrekkelig orientert om kommunens virksomhet. God kjennskap til samspillet mellom folkevalgte, administrasjon og den kommunale forvaltningen generelt er en viktig forutsetning for å gjøre en god jobb i kontrollutvalget. Deltagelse i kommunestyret vil trolig styrke denne forståelsen og gjøre kontrollutvalgsmedlemmet bedre rustet for kontrollutvalgsrollen. Det er imidlertid pekt på det prinsipielt uheldige i kombinasjonen av verv i både kommunestyret og kontrollutvalget. Argumentasjonen er at kommunestyret er øverste beslutningsorgan i kommunen og at kontrollutvalget bør være uavhengig av beslutningsprosessen.»

Eidsberg kommune støtter opp om KS sine uttalelser.

  1. NOU kapittel 26

Utvalget foreslår endringer for å klargjøre innholdet i regnskapsrevisjon og regnskapsrevisors rolle.

KS uttaler: «Administrasjonen støtter at regnskapsrevisors oppgaver på økonomiområdet utvides noe for å styrke den folkevalgte kontrollen med økonomiforvaltningen. Det er naturlig at definisjonen av forvaltningsrevisjon utvides til å dekke praksis med etterlevelsesrevisjon. Det støttes, som foreslått, at kommunestyret skal vedta en plan for hver valgperiode etter innstilling fra kontrollutvalget om hvilke områder som skal/bør undergis forvaltningsrevisjoner, basert på risiko- og vesentlighetsvurdering, framfor at det stilles krav om årlige forvaltningsrevisjoner. Dette er også langt på vei i samsvar med tilrådingene fra PwC om hvordan kommunestyret kan styrke sitt overordnede tilsynsansvar: De tilrår at kommunestyret utarbeider et «årshjul» for hvordan de kan utøve kontroll- og tilsynsrollen gjennom hele valgperioden, og at kommunestyret i større grad involveres i arbeid med overordnet analyse og planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for å få bedre kjennskap til risikobildet i kommunen. PwC tilrår også at kommunestyrets ansvar og plikter på dette område presiseres i kommuneloven.»

Eidsberg kommune støtter opp om KS sine uttalelser.

  1. NOU kapittel 27

Utvalget vil legge grunnlag for bedre styring og kontroll med selskaper mv. ved å innføre krav om at kommunen skal utarbeide eierskapsmeldinger og ved å lovfeste at revisor og kontrollutvalget har rett til innsyn i den delen av ekstern virksomhet som utfører tjenester for kommunen. Utvalget foreslår at kontrollutvalget utarbeider en samlet plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunen og i selskapene og viderefører kontrollutvalgets plikt til å utarbeide en egen plan for eierskapskontroll.

 

«I KS anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll anbefales utarbeidelse av eierskapsmelding. Også PwC fremhever at kommunestyret, for å styrke sin tilsynsrolle, bør påse at KS anbefalinger om eierskap følges opp, med utarbeidelse av eierstrategier og eiermeldinger. Forslagene støttes.»

 

Eidsberg kommune støtter opp om KS sine uttalelser.

 

  1. NOU kapittel 28

Kommunen som tilsynsinstans er lovhjemlet i særlovgivningen. Utvalget legger vekt på at tilsynet bør organiseres på en slik måte at det sikrer likebehandling . Flertallet i utvalget mener kommuneloven bør inneholde en bestemmelse om gjennomføring av kommunalt tilsyn (§26-1) og at dette vil styrke tilliten til kommunene som tilsynsmyndighet. Flertallet mener an bestemmelse med krav om uavhengighet og likebehandling er den beste måten å regulere tilsynet på. Et mindretall mener at loven også bør inneholde krav om dokumentasjon.

Eidsberg kommune støtter utvalgsflertallets synspunkter.