Forsiden

Høringssvar fra Frivillighet Norge

HØRINGSSVAR FRA FRIVILLIGHET NORGE TIL NY KOMMUNELOV

Dato: 18.10.2016

Svartype: Med merknad

Vi viser til NOU – 2016: 4, Ny kommunelov med svarfrist 06.10.16. Frivillighet Norge sto ikke på departementets høringsliste. Vi kom derfor sent i gang med vår interne prosess, og etter dialog med departementet velger vi å levere et høringssvar til tross for at fristen er utløpt.

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner og har i dag over 300 medlemmer fra alle typer foreninger innen frivillig sektor. Våre medlemmer representerer omlag 50.000 lokallag og foreninger over hele Norge. Frivillighet Norge er regjeringens innspillpartner i utviklingen av en statlig frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge og KS har inngått avtalen Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Her anbefaler partene lokale lag og foreninger og de enkelte kommuner og fylkeskommuner, å etablere tilsvarende lokale samarbeidsplattformer. 

Vi viser også til Kommunal- og moderniseringsdepartementets eget inspirasjonshefte; Samarbeid mellom frivillige og kommuner.

Generelt om forholdet mellom frivillig og offentlig sektor
Hvem vil bo i en kommune uten et levende foreningsliv? Interessen og behovet for samarbeid mellom frivillighet og kommune har økt betraktelig i løpet av de siste årene. I Norge preges frivilligheten av dugnadsånd, foreningsdemokrati, medlemskap og lokal tilhørighet. Det skiller oss vesentlig fra frivilligheten andre land der frivillighet i langt større grad dreier seg om veldedighet og filantropi. Innenfor den nordiske frivillighetstradisjonen er ikke frivilligheten bare en leverandør av aktiviteter. Frivilligheten bidrar også med merverdier som skapes utover selve aktiviteten et lag eller forening driver med. Deltakelse i en frivillig forening, bidrar til økt trivsel, kompetanse, mestringsfølelse, sosial og kulturell kapital, bolyst, tilhørighet og kunnskap om demokratiske prinsipper. Deltakelse i frivillig aktivitet er helsebyggende og motvirker ensomhet ved at kommunens innbyggere gis tilgang til et mangfold av sosiale møteplasser. Forskning dokumenterer at det er sammenheng mellom god psykisk og fysisk helse og deltakelse i aktiviteter i alle typer frivillige foreninger.

Kommuner som har utviklet en helhetlig lokal frivillighetspolitikk har større evne til å etablere robuste samarbeidstiltak med lag og foreninger lokalt. Undersøkelser frivillighet Norge har gjennomført viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, utviklet i samråd med de frivillige organisasjonene, har en større grad av dialog med frivillig sektor enn kommuner som ikke har vedtatt en frivillighetspolitikk. Kommuner med en frivillighetspolitikk er også mer kjent med de frivillige foreningene i nærmiljøene. I tillegg har de lettere for å invitere til samarbeid fordi ulike former for møteplass- og dialogstrukturer inngår som et konkret virkemiddel i frivillighetspolitikken.

Samarbeid og dialog mellom frivillig og kommunal sektor som er forankret på systemnivå bidrar til å utløse ressurser til fellesskapets beste.

Med bakgrunn i ovenstående har Frivillighet Norge følgende innspill til ny kommunelov:

  1. I kapittel 3.3.3 drøfter utvalget ulike hensyn i en ny formålsbestemmelse i kommuneloven. Vi ser at utvalgets flertall mener at formålsbe­stemmelsen bør «fremheve både lokaldemokratiet og inn­byggerperspektivet. Utvalget foreslår å ta inn at i formålsbestemmelsen at loven skal fremme et sterkt og representativt lokaldemokrati. På denne måten fremheves at formålet med loven er å bidra til et aktivt, godt og levende lokaldemokrati som bygger på folkestyret og det tradisjonelle representative, eller indirekte, demokratiet. Som et tillegg til dette foreslås det å ta inn at det skal være et lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Ved dette understrekes at innbyggerperspektivet og delta­kelse også er en sentral del av lokaldemokratiet.» (Se side 42).

    Kommentar:
    Frivillighet Norge er enig i tilleggsforslaget til utvalgets flertall. Frivillige lag og foreninger er selv demokratiske organisasjoner og bidrar på den måten som en demokratibygger i kommunene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er gjør 61 % av befolkningen frivillig arbeid i frivillige organisasjoner, og nesten 80% er medlem i minst én organisasjon. De frivillige organisasjonene utgjør en sentral samfunnsbyggende aktør lokalt, som forvalter aktiv innbyggerdeltakelse, og som det er viktig kommer frem i formålsbestemmelsen.
  2. I kapittel 7.3 trekker utvalget frem andre deltakerordninger som praktiseres i kommunene. Ett eksempel er konsultasjonsordninger (7.3.1 på side 71). Utvalget beskriver at formålet med konsultasjonsordninger er «å innhente informasjon om innbyggeres synspunkter. Slike ordninger kan gi innblikk i hva innbyggerne ten­ker og dermed danne grunnlag for politikk. Dette dreier seg om kommunikasjon fra innbyggere til beslutningstakere. Her kan kommunene bruke høringer eller meningsmålinger. Disse kan være rettet mot hele befolkningen eller mot bestemte grupper (brukerundersøkelser). Folkemøter er kanskje det mest brukte verktøyet for konsulta­sjon med innbyggerne.»

    Et annet eksempel er deliberasjonsordninger (7.3.2 på side 71). Utvalget beskriver Deliberasjonsordninger som en måte å ”utveksle informasjon mellom innbyggere og beslutningsta­kere. Her er målet å bringe innbyggerne sammen for å diskutere. Dette er en ordning inspirert av en demokratioppfatning der det blir vektlagt å få belyst saker fra flere sider, lære av hverandre og komme frem til en enighet som er basert på gode argumenter og som er til felles beste.”

    Mange kommuner har tatt i bruk en rekke slike deltakerordninger for å legge til rette for større eller mindre grad av innbyggerdeltakelse i kommu­nens virksomhet. Likevel foreslår utvalget å ikke lovfeste ytterligere delta­kelsesordninger utover eksisterende formular i lovens kapittel 12. Som begrunnelse trekker utvalget blant annet frem at «omfattende bruk av alternative deltakelsesformer vil kunne svekke det representative demokratiet. Det kan gi større spillerom for egeninteresser og særinteres­ser og medføre at noen innbyggere får sterk inn­flytelse i viktige spørsmål. Dette kan føre til en mer fragmentert politikk. Folkeavstemninger kan også gjøre det vanskelig å få til endringer og dess­uten virke splittende.» (side 73). Utvalget mener det er opp til kommunene å finne frem til de virkemidler som er mest hensiktsmessige lokalt for å legge til rette for innbyggerdeltakelse, dersom de ønsker det (Side 75).

Frivillighet Norge er her uenig i utvalgets vurdering og bygger dette på følgende:

  • Den nye kommuneloven bør gjenspeile den praksis som allerede i stor grad eksisterer i kommunene, med en omfattende dialog mellom frivillig sektor, næringslivet og andre aktører, og kommunen.
  • Utvalgets flertall mener at formålsbe­stemmelsen bør fremheve både lokaldemokratiet og innbyggerperspektivet og ønsker å understreke dette ved å ta inn at det skal være et lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Dette må også gjenspeiles i lovens kapittel 12.
  • Utvalget viser til at to av hovedfunnene i Evaluering av innbyggerinitiativordnin­gen (Samarbeidsrapport NIBR/Rokkansenteret 2010) var at ordningen var lite kjent og at mange av forslagstillerne hadde negative erfaringer med ordningen. En lovendring som inkluderer andre deltakerordninger vil gjøre dette mer kjent og gi kommunene et insitament til å heve kvaliteten på ordningene.

Frivillighet Norge mener at utvalgets bekymring om at alternative deltakelsesformer vil svekke det representative demokratiet, og gi større spillerom for særinteresser, virker overdreven. Våre medlemmers lokallag bidrar til et levende lokaldemokrati og politikkutvikling. Frivillighet Norge har i flere år arrangert dialogmøter mellom kommune og frivillighet – i samarbeid med administrativ eller politisk ledelse – i mange kommuner. Hensikten er å bistå kommunene i å utvikle en frivillighetspolitikk i dialog med bredden av frivillige foreninger. En sentral tilbakemelding fra de frivillige foreningene er behovet for dialogmøter med kommunen. Frivilligheten er en enorm ressurs for kommunene og hensikten med en tettere dialog er å etablere samarbeidsrelasjoner som skaper vinn-vinn situasjoner til beste for kommunens innbyggere.

I samarbeidsavtalen Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor er Frivillighet Norge og KS enig i prinsippene om at frivillig sektor:

  • «(…) er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen.»
  • «(…) er viktige for demokratiet ved å være pådrivere og gjennom å være kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere.»

I tillegg partene enige om at:

  • «kommuner bør ha en arena for kontinuerlig dialog med frivillig sektor. En slik arena kan være frivillighetsforum/frivillighetsråd, der alle typer frivillige organisasjoner i kommunen inviteres til å delta.»
  • «Frivillige organisasjoner er viktig for innovasjon i kommunene. Kommuner og frivillige organisasjoner bør drøfte hvordan man sammen kan finne nyskapende arbeidsformer og nye løsninger for utfordringer i lokalsamfunnet.»
  • «Frivillig sektor bør involveres i planprosesser i de saker der det er naturlig»

 

På bakgrunn av de drøftelser som gjøres i Kapittel 7 - Innbyggerdeltakelse vurderer vi at det er behov for et tillegg i kommuneloven som ivaretar innbyggerdeltakelse på en måte som supplerer §12.1 Innbyggerforslag og §12.2 Folkeavstemninger. Frivillighet Norge har følgende forslag til ny paragraf:

  • 12.3 Innbyggerdeltakelse
    Kommunestyret eller fylkestinget bør legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse gjennom ulike former for konsultasjons- og deliberasjonsordninger.

Forslaget vil bidra til at kommunens muligheter til å involvere frivillige foreninger, interessegrupper og innbyggere generelt – i saker som er av betydning for dem – blir mer kjent. Eksempler er at kommunen tar i bruk ulike former for møteplass og dialogstrukturer, for å skape dialog og innovasjon i lokalmiljøene til beste for alle innbyggere. Dette vil også styrke mulighetene for at frivillig sektor og næringslivet lokalt, sammen med kommunen, utvikler nye måter å samhandle, for å utvikle gode lokalsamfunn. 

 

Vennlig hilsen

 

Stian Slotterøy Johnsen                                           Bjørn Lindstad                                                                                          Generalsekretær                                                      Politisk seniorrådgiver