Forsiden

Høringssvar fra Time kommune

Høringsuttalelse ny kommunelov - Time kommune

Dato: 15.09.2016

Svartype: Med merknad

Utval

Saksnummer

Møtedato

Time kommunestyre

062/16

13.09.2016

 

Framlegg til vedtak:

 

Time kommune sender høringsuttalelse til forslag til ny kommunelov, slik det fremgår av dette saksfremlegget.

 

 

Time kommunestyre

Framlegget vart samrøystes vedtatt.

 

KS-062/16 Vedtak:

Time kommune sender høringsuttalelse til forslag til ny kommunelov, slik det fremgår av dette saksfremlegget.

 


 

Forslag til ny kommunelov - Høringsuttalelse

SAKEN GJELDER

Time kommune har mottatt kommuneutvalgets utredning 2016:4, med forslag til ny kommunelov, til høring. Høringsfristen er satt til 6. oktober 2016.

SAKSOPPLYSNINGER

Det fremgår av kommuneutvalgets utredning at utgangspunktet for lovarbeidet er at det nå er over 20 år siden gjeldende lov trådte i kraft. Loven har vært gjenstand for flere endringer, men ikke en gjennomgripende revisjon. Flere trekk ved samfunnsutviklingen tilsier at det er behov for en helhetlig gjennomgang av loven. Kommunene og fylkeskommunene har fått flere oppgaver og bruken av ulike styringsverktøy er blitt mer kompleks. Det har også utviklet seg en praksis knyttet til lovens bestemmelser som bør gjennomgås med tanke på mulige lovendringer.

I utvalgets arbeid har hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet stått sentralt. Utvalget har og hatt fokus på å lovfeste det kommunale selvstyret, deriblant lovfeste overordnede prinsipper for forholdet mellom stat og kommune. Det har videre vært fokus på forholdet mellom folkevalgte organer og administrasjon, samt på ordførers rolle. Andre sentrale temaer er interkommunalt samarbeid, økonomiforvaltning og intern og ekstern kontroll med kommunenes virksomhet.  

Utvalget foreslår at grunnstammen i dagens lov opprettholdes, idet loven ivaretar de sentrale hensynene på en god måte. Samtidig er det foreslått en del justeringer og endringer. Formålet med endringene er å bedre det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen i kommunene, inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, samt å forenkle reguleringen av kommunesektoren. 

Dagens kommunelov og forslaget til ny kommunelov gjelder både for fylkeskommuner og kommuner. I dette saksfremlegget vises det for enkelthets skyld bare til kommuner, men reglene som omtales gjelder langt på vei også for fylkeskommuner.

KS har utarbeidet et debattgrunnlag til lovforslaget. Dette er vedlagt saksfremlegget.

HØRINGSUTTALELSE

Innledningsvis vil Time kommune vise til KS sitt dokument «Debattgrunnlag ny kommunelov». Kommunen er i det vesentligste enig i de vurderinger som fremgår av dette dokumentet.

Time kommune mener at lovutkastet langt på vei ivaretar de hensyn som ligger til grunn for utvalgets arbeid, ved at utkastet er enklere og mer oversiktlig enn dagens lov.

Time kommune støtter forslaget om å lovfeste det kommunale selvstyret i lovutkastet § 1-1, samt de rammer for selvstyret som fremgår av lovutkastet kap. 2. Sannsynligvis vil det føre til at det kommunale selvstyret styrkes, særlig overfor statsforvaltningen. Bl.a. ved at selvstyret og rammene for det må vurderes og legges til grunn ved utarbeidelse av nye lover.

Det er klargjørende at begrepet «folkevalgt» er definert i utkastet § 5-1. Utkastets bestemmelser om folkevalgte organer er også klarere og mer oversiktlige enn dagens regler. Time kommune er for øvrig enig med merknadene fra KS i dokumentet «debattgrunnlag ny kommunelov» side 25-26. Blant annet at det ikke er behov for å videreføre reglene om kommunestyrekomiteer, idet kommunene har tilstrekkelig handlefrihet til å opprette utvalg som kan ha de oppgaver som omfattes av utkastets § 5-7 om komiteer. Time kommune støtter også at organer bør være enten administrative eller folkevalgte, idet blandede organer kan føre til uryddig saksgang og uklarhet med hensyn til hva som er de folkevalgtes og hva som er administrasjonens oppgaver.

Det er videre positivt at administrasjonens rolle er mer klargjort enn i gjeldende lov, jf. utkastet kap. 13. Også det er med på å klargjøre grensene mellom administrasjonen og de folkevalgte organene.  

Forslaget til valgoppgjør ved forholdsvalg i utkastet § 7-6 vil føre til en større sikkerhet for kjønnsbalanse i utvalgene. Time kommune mener at det er positivt, men er likevel bekymret for at ordningen samtidig vil svekke lokaldemokratiet og samarbeidsklimaet mellom de ulike grupperingene i kommunestyret. Bl.a. kan ordningen føre til forskjellsbehandling ved at noen lister får inn sine foretrukne kandidater mens man fra andre lister må velge kandidater lengre ned på listen. Det fremgår av utredningen at andel kvinner i formannskapet har ligget stabilt på 40 prosent etter de siste valgene. Tilsvarende tall for utvalg er 45 prosent. Selv om det er store variasjoner fra kommune til kommune, mener Time kommune hensynet til lokaldemokrati og samarbeidsklima tilsier at reglene om kjønnsrepresentasjon ikke skjerpes som foreslått av utvalget. 

Time kommune er enig i at ordførers rolle bør styrkes og klargjøres, jf. utkastet kap. 6. Blant annet er det i praksis behov for å kunne delegere myndighet til ordfører i hastesaker. Time kommune er også positiv til at de kommuner som ønsker det kan ha direktevalg av ordfører. Videre støttes at ordfører i helt særlige tilfeller skal kunne fratas vervet. Imidlertid er vilkåret «vurdert som ikke skikket» svært skjønnsmessig. Det kan med fordel settes kriterier for hva som ligger i dette begrepet, enten i loven eller i retningslinjer.

Time kommune støtter at de folkevalgtes rett på velferdsgoder bør klargjøres, og mener at bestemmelsen om etterlønn er et skritt i riktig retning. Høyesterett har nylig avgjort at ordførere anses som frilansere og ikke som arbeidstakere i folketrygdlovens forstand, og at kommunene derfor ikke har krav på refusjon fra folketrygden ved utbetaling av sykepenger til ordførere. Sett i lys av dette mener Time kommune at det bør innarbeides regler i kommuneloven som sikrer de folkevalgte rett til velferdsgoder etter folketrygdloven. Folkevalgte som har tillitsvervet som sin hovedbeskjeftigelse bør så langt mulig likestilles med ansatte hva angår slike rettigheter.

Time kommune støtter at det gis regler om de folkevalgte organers rett til innsyn i administrasjonens dokumenter, jf. utkastet § 8-3. Det vil bidra til klarere regler og større likhet fra kommune til kommune.

Time kommune er enig i at det er hensiktsmessig å lovfeste en generell adgang til å delegere myndighet til andre rettssubjekter, jf. utkastet § 5-2 fjerde ledd. Hensynet til lokaldemokratiet tilsier at det ikke bør åpnes for at myndighet til å avgjøre saker av prinsipiell karakter kan legges til andre rettssubjekter enn kommunen.

Det er positivt med regler som skal styrke innbyggernes mulighet for lett tilgang til informasjon om kommunens virksomhet og virksomhet som utføres av andre rettssubjekter på vegne av kommunen, jf. utkastet kap. 4. Slik tilgang vil mest sannsynlig styrke innbyggernes tillit til kommunenes virksomhet, samt styrke mulighetene for innbyggerdeltakelse. En betydelig andel av kommunal virksomhet blir i dag utført av andre rettssubjekter, og det er viktig at innbyggerne får god tilgang til informasjon også om slik virksomhet. 

Utvalget foreslår nye regler for inndekning av regnskapsmessig merforbruk jf. utkastet kap. 14. Med gjeldende regler kan kommunen skyve inndekningen av merforbruket til kommende års budsjett, selv om kommunen har midler på disposisjonsfond. Utvalget foreslår nå at et eventuelt merforbruk så langt råd er, skal dekkes av tilgjengelige midler på disposisjonsfond før regnskapet blir avsluttet.

Time kommune mener at et eventuelt merforbruk i årsregnskapet ikke blir synliggjort med en slik regel, og at det dermed kan bli vanskelig å kommunisere resultatet av årets drift til politikerne. Dersom kommunen har nok midler på disposisjonsfond, trenger ikke kommunen ta det nødvendige skittet med raskt å tilpasse driften til inntektsnivået.

Dette kan løses ved at det blir plikt for kommunen ved framlegg av årsregnskapet, å vedta hvordan et merforbruk skal dekkes inn. Dermed kan ikke inndekningen skyves til kommende budsjettbehandling.

Utvalget legger til grunn at adgangen til å konkurranseutsette kommunal revisjon blir videreført, mens mindretallet vil oppheve denne adgangen, jf. utkastet kap. 24. Revisjonen skal være mest mulig uavhengig av administrasjonen og dette oppnås best ved kjøp av privat revisjon. Time kommune mener derfor at ordningen med kommunal revisjon bør opphøre og at all revisjon av kommuner blir konkurranseutsatt.

Time kommune støtter at det innføres et lovkrav om at kommunestyret skal utarbeide en eierskapsmelding minst en gang hver valgperiode, jf. utkastet kap. 27. Det vil mest sannsynlig føre til økt politisk bevissthet knyttet til hvilke oppgaver som bør ivaretas av kommunen og hva som bør settes ut til ekstern virksomhet.

Oversikten over ulike interkommunale samarbeidsformer i utkastet § 17-1 bidrar til at reglene om interkommunalt samarbeid blir mer oversiktlige. Det er positivt at det skal fremgå av samarbeidets navn hva slags organisasjonsform dette er. Sannsynligvis vil det føre til økt bevissthet i kommunene med hensyn til de krav som stilles til den enkelte samarbeidsform.

Time kommune er enig i at det bør tas inn en fellesbestemmelse om internkontroll i kommuneloven, til erstatning for bestemmelser i de ulike særlovene. Det vil sannsynligvis føre til at kommunene foretar mer helhetlige vurderinger av behov for og gjennomføring av internkontroll, fremfor å prioritere de områder hvor dette er sterkest fremhevet i særlovgivningen. Time kommune mener at forslaget også er med på å styrke kommunenes selvråderett, ved at kommunene i større grad vil vurdere hvilke behov kommunen har for internkontroll og mindre grad vil bli styrt av de enkelte fagdepartementenes vurderinger.

KONKLUSJON

Rådmannen tilrår at Time kommune sender høringsuttalelse til forslag til ny kommunelov, slik det fremgår av dette saksfremlegget.

 

Rådmannen i Time, den 23.08.2016

 

 

 

 

 

Brit Nilsson Edland