Høring - NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Innspill fra Utdanningsforbundet til høring av NOU 2017-6 Offentlig støtte til barnefamiliene

Dato: 26.09.2017
Svartype: Med merknad

Utdanningsforbundet viser til høringsnotat fra Barne- og likestillingsdepartementet av 7. april 2017, om høring av NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene.

Utvalget fremmer en rekke forslag knyttet til barnefamilienes økonomiske situasjon. Utdanningsforbundets innspill under, er knyttet til forslagene med størst relevans til barnehage- og utdanningspolitikken. Disse innspillene kan oppsummeres med følgende:

  • Utdanningsforbundet støtter forslaget om gratis barnehage. Dette skal ikke finansieres gjennom behovsprøving av barnetrygden
  • Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om kvartalsvise barnehageopptak
  • Utdanningsforbundet støtter forslaget om å avvikle kontantstøtten
  • Utdanningsforbundet mener at SFO på sikt må bli gratis og støtter forslaget om at innholdet i SFO-tilbudet må utredes

 Generelle kommentarer

En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er en sentral målsetning for Utdanningsforbundet. Vi arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem der nasjonale myndigheter tar ansvar for hele sektoren. Utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle. Økonomi skal ikke hindre mennesker fra å ta utdanning.

Utdanningsforbundet opplever at utvalget i sin utredning på en god måte anerkjenner utdanning som en viktig del av barns velferd og understreker at et barnehagetilbud av høy kvalitet er viktig for å sikre barns utviklingsmuligheter.

Forholdet mellom universelle versus selektive velferdsordninger er en viktig diskusjon i utvalgets utredning. Utdanningsforbundet viser til at universelle velferdstjenester har lang tradisjon i Norge. Samtidig har det over tid innenfor flere tjenesteområder blitt innført mer selektive/behovsprøvde ordninger på bekostning av universelle ordninger. Innføring av gratis kjernetid i barnehage for lavinntektsfamilier, er et eksempel på dette.

Utdanningsforbundet deler synspunktene til utvalgets mindretall når det gjelder dets prinsipielle syn om at økte investeringer i barnehager og skoler ikke skal finansieres ved innstramminger som ensidig rammer barnefamilienes økonomi og levekår her og nå.

Forslaget om gratis barnehage og behovsprøving av barnetrygd

Utvalget foreslår i sin utredning at finansiering av gratis barnehage kan oppnås gjennom målretting av barnetrygden ved hjelp av inntektsprøving.

Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.

En gratis og tilgjengelig utdanning for alle, uavhengig av økonomisk evne, er som tidligere nevnt en sentral målsetning for Utdanningsforbundet.

Selv om Utdanningsforbundet er kjent med at utvalget i sitt mandat skal fremme forslag innenfor uendrede budsjettrammer, mener vi at det er lite hensiktsmessig å sette gratis barnehage og barnetrygd opp mot hverandre - slik det er gjort i utvalgets utredning.

Rammene for både familie- og utdanningspolitikken legges i den økonomiske politikken, den generelle fordelingspolitikken og integreringspolitikken. En prioriteringsdiskusjon bør rammes inn gjennom en slik bred inngang og ikke ved å sette inn to målrettede tiltak opp mot hverandre.

Utdanningsforbundet viser til at det over tid har blitt både flere barn i Norge som lever under fattigdom og at det er økende inntektsforskjeller. Gratis barnehage og videreføring av barnetrygden er viktige tiltak for å korrigere denne utviklingen. Fordelen med universelle tiltak er at det ikke virker stigmatiserende for utvalgte grupper. Behovsprøvd barnetrygd vil først og fremst ramme aleneforsørgende foreldre.

Forslaget om innføring av kvartalsvise barnehageopptak

Utvalget foreslår innføring av kvartalsvise barnehageopptak og peker blant annet på at dette vil gi en bedre overgang mellom foreldrepermisjon og oppstart av barnehage.

Utdanningsforbundet støtter ikke dette forslaget.

Utdanningsforbundet er opptatt av at utvidet rett til barnehageplass ikke må føre til forverring av barnehagekvaliteten. Utgangspunktet må alltid være barnas beste og at barnehagene får rammer som sikrer de yngste barna daglig god tilknytning.

De yngste barnehagebarna er de mest sårbare. Tilvenning av barn i barnehage er en krevende prosess, både for det nye barnet og resten av barnegruppa og personalet. Enkelte barn opplever det som vanskelig at ansatte de har knyttet gode relasjoner til, må konsentrere seg om de nye barna. Derfor er det avgjørende at tilvenningsperiodene gjennomføres med god bemanning og ansatte med kunnskap om små barns behov.

Utdanningsforbundet mener at kvalitetsbestemmelser om bedre barnehagelærernorm og innføring av bemanningsnorm må være på plass før man prioriterer endringer i retten til barnehageplass. Dersom slike kvalitetsbestemmelser ikke er på plass, er det stor risiko for at utvidelse av individuell rett til barnehageplass vil føre til enda flere barn per barnehagelærer og enda flere barn per kvadratmeter i barnehagen.

Forslaget om avvikling av kontantstøtten

Utvalget foreslår å avvikle kontantstøtten, blant annet på grunn av at denne svekker kvinners yrkesaktivitet og hindrer bruk av barnehage blant barna fra grupper som ville hatt særlig nytte av å gå i barnehage.

 Utdanningsforbundet støtter dette forslaget

Ulempene med kontantstøtten er at den bidrar til at kvinner venter med å gå ut i arbeid og at barn, som særlig hadde kunnet profitere på å være i barnehage blir holdt utenfor. Det er relativt få barnefamilier som benytter seg av kontantstøtten.

Forslaget om sterkt subsidiert eller gratis SFO og at innholdet utredes

Utdanningsforbundet deler utvalgets vurderinger knyttet til at en god skolefritidsordning vil ha et stort potensial for å oppfylle viktige målsetninger i familiepolitikken, som å gi barn like muligheter og legge til rette for foreldres yrkesaktivitet.

Selv om det er riktig som utvalget peker på, at det er begrenset kunnskap om hvordan dagens skolefritidsordning fungerer, vet vi at det er betydelige forskjeller mellom kommunene hvordan tilbudet er. Utdanningsforbundet mener at mye av dette skyldes fravær av nasjonale krav til innholdet i ordningen.

Utdanningsforbundet mener videre det må stilles krav om pedagogisk kompetanse for ledere i SFO, og at man må øke antall ansatte for å styrke innholdet og den pedagogiske kvaliteten på tilbudet.