Høringssvar fra ØKOKRIM

NOU 2018 9 Regnskapsførerloven Forslag til ny lov om regnskapsførere

Dato: 19.09.2018

Svartype: Med merknad

Vi viser til departementets høringsbrev av 19. juni.

ØKOKRIM har enkelte merknader til forslagene som er fremmet i Revisor- og regnskapsførerlovutvalgets delutredning 2. Vi har særlig innspill vedrørende oppdragsdokumentasjon, tilsynsmessige reaksjoner og straff. Utvalgets flertall fremmer her forslag som etter vårt skjønn er egnet til å svekke bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Tilsvarende forslag ble fremmet i utvalgets delutredning 1 vedrørende ny revisorlov, jf vår høringsuttalelse av 4. desember 2017.

Utredningens kapittel 6.5 – Oppdragsdokumentasjon

Utvalgets flertall foreslår å fjerne gjeldende krav i regnskapsførerforskriften § 3-2 annet ledd om at kopi av brev og annen korrespondanse med oppdragsgiver hvor regnskapsfører har påpekt feil og mangler skal kunne fremlegges og oppbevares i ti år etter utløpet av regnskapsåret (s 73).

Som utvalget selv påpeker, ble det så sent som i 2017 foretatt en vurdering av oppbevaringstiden nettopp for slik dokumentasjon. Vurderingen medførte at oppbevaringstiden på ti år ble videreført. Vi kan ikke se at det siden den gang har fremkommet nye argumenter mot å opprettholde en slik oppbevaringsplikt.

I debatter om oppbevaringstid for ulike typer dokumentasjon fremheves gjerne det generelle utgangspunktet om fem års oppbevaringstid for regnskapsmateriale som et argument for tilsvarende kort oppbevaringstid også for annen dokumentasjon (jf også utvalget s 73). Den dokumentasjon det her gjelder skiller seg imidlertid vesentlig fra alminnelig regnskapsmateriale slik at det ikke nødvendigvis bør være samme krav til oppbevaringstid for de to typene dokumentasjon. I takt med den teknologiske utviklingen anses heller ikke oppbevaringsbyrdene like store som tidligere. Gode grunner taler for å beholde ti års oppbevaringstid for regnskapsførers oppdragsdokumentasjon. Det vises i denne forbindelse til mindretallets begrunnelse i punkt 6.5.3 som vi slutter oss til.

På denne bakgrunn mener vi at kravet til oppbevaringstid fortsatt bør være ti år for kopi av brev og annen korrespondanse med oppdragsgiver hvor regnskapsfører har påpekt feil og mangler. Etter vår oppfatning bør gjeldende bestemmelse videreføres og ikke begrenses til "lovbrudd". Regnskapsfører bør ikke være nødt til å konstatere et lovbrudd før oppbevaringsplikten inntrer; det bør være tilstrekkelig at det er påpekt feil og mangler slik bestemmelsen lyder i dag.

Utredningens kapittel 9.1 – Tilsynsmessige reaksjoner

Utvalgets flertall foreslår at det ikke skal være adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, verken mot foretak eller enkeltpersoner (s 88). Utvalgets mindretall foreslår på sin side hjemmel for overtredelsesgebyr (s 89).

Hvorvidt det skal gis adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, vil bero på en avveining av flere hensyn. Etter vår oppfatning er det imidlertid ikke tvilsomt at mulighet for adferdskorrigerende sanksjoner i form av overtredelsesgebyr både på individ- og foretaksnivå, vil være et tiltak som er egnet til å øke kvaliteten på regnskapsførerbransjen og –tjenestene ytterligere. For øvrig vises til mindretallets begrunnelse i punkt 9.1.3.

På denne bakgrunn mener vi det bør vurderes å gi adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, både mot foretak og enkeltpersoner.

Utredningens kapittel 9.2. – Straff

Generelt

Utvalgets flertall foreslår på s 89 en rekke tiltak for å avkriminalisere straffbare forhold begått av regnskapsfører. For det første foreslås det en innsnevring av hvilke forhold som skal være straffsanksjonert. For det andre foreslås det økt krav til skyld. I tillegg foreslås det å redusere foreldelsesfristen for straffbare forhold fra fem til to år.

Regnskapsførerbransjen har – ikke minst som følge av utstrakt fravalg av revisor – en svært viktig rolle i å hindre økonomisk kriminalitet. Utøverne driver sin virksomhet med autorisasjon, og det må kunne forventes både høy kvalitet og at brudd på de regler som gjelder for virksomheten kan straffes. Det er etter vårt syn nødvendig med straffebestemmelser som rammer tilstrekkelig bredt, både med hensyn til forhold og subjekt, og at kravet til skyld ikke settes for høyt. I tillegg bør strafferammene også gi rom for de alvorligste tilfellene. Skadepotensialet, både for tilliten til bransjen og til regnskap som er utarbeidet av autorisert regnskapsfører, tilsier straffebestemmelser som sørger for tilstrekkelig forebyggende effekt. Etter vårt syn er nettopp den forebyggende effekten det viktigste i denne sammenheng. Den senere tids oppmerksomhet rundt arbeidslivskriminalitet understreker ytterligere viktigheten av dette.

I denne forbindelse mener vi det er hensiktsmessig å trekke paralleller til straffeloven §§ 392-394 som relativt nylig trådte i kraft, etter til dels store endringer i forhold til det opprinnelige forslaget fra straffelovkommisjonen. Disse bestemmelsene rammer i prinsippet enhver overtredelse av regnskapsreglene, de omfatter enhver som overtrer bestemmelsene, kravet til skyld er simpel uaktsomhet og strafferammen for grov overtredelse er seks år. Etter vårt syn bør straffebestemmelsene som retter seg mot regnskapsfører (og revisor, jf vår høringsuttalelse til delutredning 1) heller koordineres med straffeloven §§ 392-394 enn å innskrenkes på den måten utvalgets flertall foreslår. Bakgrunnen for straffelovens bestemmelser om regnskapsovertredelser fremgår særlig av Ot.prp.nr.22 (2008-2009).

Å følge flertallets forslag vil etter vårt syn være å sende feil signal om viktigheten av autoriserte regnskapsføreres rolle i samfunnet. For øvrig vises til mindretallets begrunnelse i punkt 9.2.3.

Nærmere om hvilke forhold som bør være straffsanksjonert

Utvalgets flertall foreslår at kun et svært begrenset omfang overtredelser av regnskapsførerloven skal være straffsanksjonert. Dette vil innebære en innsnevring i forhold til gjeldende rett.

Etter vårt syn bør regnskapsførerlovens straffebestemmelse utformes etter modell av straffeloven §§ 392-394 om regnskapsovertredelser, slik at i prinsippet alle overtredelser av lov og forskrift er straffsanksjonert (slik tilfellet også er i dag, jf nåværende regnskapsførerlov § 14 første ledd). Det bør – slik departementet også skriver i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) – være opp til påtalemyndigheten å ta stilling til hvilke overtredelser som bør bli gjenstand for strafforfølgning og normalt slik at mer bagatellmessige lovbrudd ikke strafforfølges.

Nærmere om krav til skyld

Kravet til subjektiv skyld antas i dag å være simpel uaktsomhet (jf også utvalget s 90), slik det også er etter straffeloven § 394. Etter vår oppfatning bør dette også være skyldkravet i ny regnskapsførerlov, og det bør klart fremgå av loven. Vi deler således ikke utvalgsflertallets syn om at kravet bør være grov uaktsomhet. Igjen mener vi departementet treffer godt i Ot.prp.nr.22 (2008-2009): "Aktsomhetsnormen kan variere fra livsområde til livsområde. Lovbryteren skal som utgangspunkt vurderes etter den normen som gjelder på det aktuelle området, selv om den er ukjent for ham. Etter departementets oppfatning må det legges til grunn en streng aktsomhetsnorm for personer som driver eller er ansvarlig for regnskapspliktig virksomhet. Det må kunne ventes at vedkommende setter seg inn i regnskapslovgivningen, selv om han ikke har erfaring fra næringsvirksomhet fra tidligere. Men dersom straffskylden er liten og overtredelsen har små konsekvenser, kan det være aktuelt med straffutmålingsutsettelse etter straffeloven 2005 § 60, eventuelt helt unntaksvis straffutmålingsfrafall etter § 61." Etter vår oppfatning gjelder dette i desto større grad for regnskapsførervirksomhet som drives i medhold av offentlig autorisasjon.

Nærmere om strafferamme

Utvalgets flertall foreslår at strafferammen settes til bøter eller fengsel i inntil ett år hvis overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove. Etter vårt skjønn innebærer dette ikke tilstrekkelig anerkjennelse at viktigheten av at autorisert regnskapsfører opptrer i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for den virksomhet som utøves.

Straffeloven §§ 392-394 deler regnskapsovertredelsene i tre grupper med ulik strafferamme avhengig av straffverdighet: regnskapsovertredelse (to år), grov regnskapsovertredelse (seks år) og uaktsom regnskapsovertredelse (ett år). Vi mener denne systematikken også kan være hensiktsmessig for straffebestemmelsen i regnskapsførerloven. Under enhver omstendighet bør man ikke gå under dagens alminnelige strafferamme på ett år, uansett om overtredelsen er uaktsom eller den ikke er grov eller gjentatt.

Strafferammen vil i utgangspunktet også være avgjørende for fristen for strafforfølging, jf. straffeloven § 86. Utvalgets forslag om å fjerne den særskilte foreldelsesregelen i regnskapsførerloven § 14 andre ledd, vil gi en foreldelsesfrist på kun to år. Følger man flertallets forslag, vil dette føre til at selv de groveste overtredelsene vil foreldes etter to år. Dette er etter vårt syn ikke ønskelig, og vi foreslår derfor at det videreføres en bestemmelse om at den korteste foreldelsesfristen for straffbare forhold er fem år. Innenfor den aktuelle typen overtredelser er det et faktum at to år fra gjerningstidspunkt til avdekking er svært kort tid, og foreldelsesreglene må være realistiske i forhold til dette.

Straff - oppsummering

På denne bakgrunn mener vi at regnskapsførerlovens straffebestemmelse bør utformes etter modell av straffeloven §§ 392-394 om regnskapsovertredelser.

 

Avslutning

Som det fremgår av det foregående, er vi opptatt av at ny regnskapsførerlov ikke skal gi endrede regler som vil kunne bidra til økt økonomisk kriminalitet. I denne sammenheng er forebyggende effekter og signaler fra lovgiver svært viktig. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er ikke mindre viktig i dag enn tidligere, og en innføring av forslagene som er omtalt over vil være skritt i feil retning.

Med hilsen 

Hedvig Moe, assisterende ØKOKRIM-sjef

Geir Kjetil Finneide, fagdirektør