Høringssvar fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Høringssvar NOU 2018 - 9 Regnskapsførerloven

Dato: 22.10.2018

Svartype: Med merknad

Det vises til deres høringsbrev av 19. juni 2018. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har følgende høringssvar til ny lov om regnskapsførere:

Generelt
Behandlingen av ny regnskapsførerlov bør samkjøres med ny revisorlov.

Forslag til ny revisorlov er heller ennå ikke vedtatt. Ny regnskapsførerlov vil ha betydning for både utdanningen av revisorer og regnskapsfører. Av denne grunn bør ny revisor- og regnskapsførerlov samkjøres.

Dette begrunnes med følgende:

§ 3-1 i forslag til ny revisorlov regulerer utdanningskravet for revisorer. På side 45 i NOU-en om ny revisorlov finner man utvalgets vurderinger mht. mer detaljert innhold i fagemnene og grunnlaget for å gi autorisasjon til revisorer basert på revisjonsutdanningen.

«Revisorutdanningen dekker det vesentlige av det innholdet som, etter utvalgets forslag, skal kreves for autoriserte regnskapsførere. Også revisorutdanningen omfatter finansregnskap, skatte og avgiftsrett og foretaksrett. Utdanning i revisjon gir det teoretiske grunnlaget som er nødvendig for å forstå og anvende de kravene som følger av regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk. Det er særlig kravene til oppdragsutførelsen i Standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS) som fordrer en slik forståelse. Sammen med utdanning i regnskap og skatt, gir revisjonsfaget en god forståelse for regnskapsrutiner og grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering som er sentralt i denne sammenhengen, jf. GRFS punkt 5.2 og 5.5 til 5.10. Revisorutdanningen omfatter også rapportering av lovbrudd mv. til ledelsen (GRFS punkt 5.3) og hvitvaskingsreglene (GRFS punkt 5.4). Samlet sett anser Utvalget at revisorutdanningen gir et solid teoretisk grunnlag for å føre regnskap i henhold til gjeldende lovkrav og god regnskapsføringsskikk. Utvalget mener at loven bør stimulere til at revisorutdannede går inn i denne bransjen»

Det betyr at universitet og høgskoler må beholde minimum skatterettsemnene og foretakstyring som valgemner for kunne oppfylle forventede krav til ny regnskapsførerlov i henhold til emnebeskrivelsene i forslag til ny regnskapsførerlov. Dette er ikke en effektiv bruk av ressurser.

Universitet og høgskoler skal utdanne studenter til alle sektorer. Offentlig regnskap, som i dag er obligatorisk i utdanningen av revisorer, er i forslag til ny revisorlov tatt ut. Det bør være et minimum av kunnskap om offentlig regnskap i utdanningen. Det er naturlig at et slikt emne bør ligge i utdanningen for bli regnskapsfører. Stadig flere nyutdannede velger offentlig sektor. Offentlig regnskap er så spesielt slik at man som nevnt bør ha et visst minimum av forståelse av for dette regnskapet.

Videre bør praksis fra kommuner også likestilles med praksis fra privat regnskapsføring. Slik det er i dag teller ikke offentlig praksis med. Kommunene må forholde seg til bokføringsregelverket. Det kommunene ikke har av skatterettslige problemstillinger veies opp av reglene rundt momskompensasjon. Å være regnskapsfører i kommunene bør kunne likestilles med privat regnskapspraksis.

Med hilsen

Gerd Signe Eieland
Leder av NKK