Høringssvar fra Sør-Trøndelag jordskifterett

Høringssvar fra
Sør-Trøndelag jordskifterett

Dato: 28.02.2019

Vi viser til NOU 2018:11 Ny fjellov, samt til høringsbrevet der frist er satt til i dag.

Vi har følgende merknader til kapittelet om tvisteløysing:
Utvalget har en meget god begrunnelse for hvorfor jordskifteretten er godt egnet til å være konfliktløser i slike spørsmål, både med hensyn til fagkompetanse og geografisk nærhet.

Til § 12-1

Dr. juris Geir Stenseth, i dag professor ved UiO, institutt for privatrett, skrev i sin artikkel i «Areal og eiendomsrett» (2007) følgende:

...} Nylig er det vedtatt endringer i jordskifteloven som befester inntrykket av at jordskifteprosessens kompetanseavgrensning mot almenninger er foreldet. I den nye bestemmelsen i § 1a er det fastslått at jordskifterettenes kompetanse i prinsippet skal omfatte all fast eiendom i landet. Det fremstår da som underlig og lite konsekvent lovgivningspraksis at så typisk landbruksrelaterte eiendommer som almenningene, som hovedregel skal være unntatt jordskifterettenes kompetanse. Slike spørsmål om bruksrett i almenning som ovenfor er omtalt i punkt 3.2 og 3.3, burde - på den måten jordskifterettene- og prosessen har utviklet seg - typisk ligge innenfor denne særdomstolens kompetanseområde. Begrunnelsen fra midten av 1800-tallet - at almenningene ikke skal være gjenstand for oppløsning - har i hvert fall ikke lenger relevans for spørsmålet om almenningene bør holdes utenfor jordskifterettenes kompetansefelt.}

Presiseringen i andre setning i § 12-1, om at kun jordskifteloven §§ 3-4 og 3-9 kan komme til bruk i statsallmenningene, virker derfor svært lite fremtidsrettet. Til eksempel vil regelen om bruksordning, § 3-8, være et aktuelt virkemiddel også innenfor statsallmenningene. Typisk vil dette gjelde for felles veger der statsallmenningen kan være en av flere brukere av vegen. Bruksordninger kan i slike tilfeller være et meget godt virkemiddel som ligger inne i jordskifteretten sin spesielle kompetanse, og som det ikke er logisk å unnta fra loven. Når det er åpnet for at § 3-9 kan brukes når det skal skje investeringer i felles veger, så er det nesten merkelig at bruksordning ikke skal være tilgjengelig. Vår erfaring er at det ofte kan oppstå uklarheter med fordeling av vedlikehold og annet mellom vegbrukere uten at det er noen investeringer inne i bildet.

Beite- og gjerdeordninger som berører både private eiendommer og statsallmenning, bør det også gis hjemmel til å behandle som en bruksordning.

Etter vår oppfatning blir det derfor nødvendig å se nærmere på hvorfor allmenningene i utgangspunktet ikke kan inngå i alle typer jordskifte. Vi ser helt klart at noen av virkemidlene i jordskiftelova ikke er særlig aktuelle og praktiske innenfor en allmenning, men i alle tilfeller bør det som et minimum åpnes for bruksordninger etter § 3-8.

Til § 12-2

Utvalget har gitt en delt innstilling der et stort flertall går for at avgjørelser etter den nye fjelloven kan føres inn for jordskifteretten som rettsutgreiing, mens et lite mindretall foreslår at sakene skal behandles som en egen sak, jf. jordskiftelova §§ 5-3 og 5-4.

Her må det en nærmere avklaring til før loven kan vedtas, da ingen av innstillingene kan gjennomføres uten nærmere endringer og presiseringer.

Et krav om rettsutgreiing vil, som flertallet riktig er inne på, ende opp i en dom, eller eventuelt et rettsforlik. Imidlertid er det slik at jordskifteretten i en rettsutgreiing kun kan fastslå hva som er de eksisterende rettsforholdene i et området. Etter § 12-2 a), det vil si om en avgjørelse er i strid med § 1-4 første ledd, er ikke å fastslå eksisterende rettsforhold. Det samme må sies om § 12-2 bokstav c): om en eiendom har tapt karakteren av jordbruks-eiendom etter § 2-6 og avgjørelse etter § 12-2 bokstav e) - fordeling av inntekt etter § 4-23.

Det vil si at flere av de avgjørelsene som er foreslått som rettsutgreiing i § 12-2, helt klart har en dynamisk karakter, og hører derfor ikke inn under det jordskifteretten kan fastslå som eksisterende rett i en rettsutgreiing. Jordskifteretten kan likevel utmerket godt behandle slike spørsmål som en egen sak etter §§ 5-3 og 5-4, slik mindretallet i utvalget har foreslått.

Likevel må det også være anledning til å kreve rettsutgreiing for jordskifteretten når det gjelder § 12-2 bokstav b: om en eiendom hører til bygd eller grend som har utøvd allmenningsrett fra gammel tid etter § 2-1, og etter samme paragraf bokstav f) om rett til jakt og fiske for noen som er busett … osv. osv.

Når det gjelder avgjørelser omkring jordbrukstilknyttede bruksrettigheter etter kapittel 4,
jf. § 12-2 bokstav d), kan avgjørelsene være enten av en rent fastsettende karakter eller ha en mer dynamisk side, alt etter om det skal avklares om en bruksrett eksisterer eller om spørsmålet gjelder om en bruksrett kan endres etter tid og tilhøve.

Konklusjon må bli at det bør kunne kreves både rettsutgreiing og skjønn avhengig av hva behovet og formålet med den rettslige avklaringen er, eventuelt at alle virkemidlene i jordskiftelova gjøres tilgjengelig som et utgangspunkt.

Jordskifteretten i Sør-Trøndelag er for øvrig helt enig med mindretallet i utvalget når det gjelder fordeling av sakskostnader. Selv om intensjonen fra flertallet om å sikre lave kostnader er god, så bør ikke lovgiver gjøre et så spesielt unntak for fjellova.

For Sør-Trøndelag jordskifterett

Sverre Fiske

Jordskiftedommer

Tlf. direkte innvalg: 73492757

E-post: sverre.fiske@domstol.no