Høringssvar fra Fellesforbundet, ny fjellov NOU18:11

Høringsfrist 28.02.2019.

Lovutvalget fikk i oppdrag og modernisere gammelt lovverk, samt å foreslå forenklinger i fjelloven. En forenkling av et allerede komplisert lovverk er krevende og hvor høringen på en ny fjellov er på et detaljnivå som gjør det vanskelig å ha en oppfatning om hele høringsdokumentet. Fellesforbundet vil derfor i sitt høringssvar gi en generell tilbakemelding, hvor vi vil peke på konsekvensene av hvilke rettning vi mener de foreslåtte endringene vil bety for forvaltningen av dagens statsalmenninger gjennom (fjelloven og statsalmenningsloven).

Statskog forvalter i dag en betydelig del av de norske skog og utmarks arrealene. Vi mener at staten som eier fortsatt må bidra til utviklingen av disse arealene. Statskog har i dag en viktig forvalterrolle og har opparbeidet mye kompetanse på dette området. Vi mener at dagens foretaksmodell, bidrar til å sikre et langsiktig eierskap hvor en videreføring av dagens modell er nødvendig for å ivareta en best mulig forvaltning av de statlige skog og utmarksressursene sett i sammenheng med en fremtidig skogpolitikk i det grønne skifte.

Høringen er i flere vesentlige spørsmål delt inn i et flertall og et eller flere mindretall.

Flertallsinnstillingene innebærer en retning som overfører verdier, oppgaver og rettigheter i statsallmenning fra fellesskapet til enkeltbruksrettshavere og til fjellstyrene. De som fra før har rettigheter på statens grunn får styrket sine rettigheter, mens det øvrige fellesskapet vil få tilsvarende svekket stilling.

I en rekke av flertallsinnstillingene er det foreslått betydelig overføring av rettigheter, oppgaver og verdier til enkelte lokale gårdsbruk og til fjellstyrene. Statskog driver i dag som grunneier skogen og hvor de utvikler blant annet hyttefelt, kraftverk og annen næringsvirksomhet på statens grunn. Flertallsinstillingen foreslår å overføre slike oppgaver til lokale gårdsbruk og de nye fjellstyrene. Det foreslås videre at avkatningen av denne aktiviteten skal tilfalle de enkelte fjellkasser fremfor et felles grunneierfond. De foreslåtte endringene vil styrke rettighetene til lokale gårdsbruk og fjellstyrer, men vil gå på bekostning av fellesskapets rettigheter og de verdier som i dag forvaltes av statskog. Vi mener det er uheldig at statskog sin rolle i forvaltningen av fellesgodene blir foreslått svekket. En overføring av offentlig forvaltning til privat forvaltning vil også bety større ulikheter, og hvor de store allmenningene vil bli forfordelt i forhold til de små når det gjelder tilførsel av ressurser. Dette vil igjen føre til betydelig forsterkede ulikheter i forvaltningen av de enkelte statsallmenningene.

Skogsdriften i statsallmenninger med virkesrett er foreslått overført til det enkelte fjellstyret. Dette medfører en betydelig overføring av verdier i fra fellesskapet til den enkelte fjellkasse. En oppsplitting slik det er foreslått vil kunne medføre til en nedbygging av etablerte kompetansemiljø i statskog, reduserte stordriftsfordeler, økte kostnader ved avvirkning og lavere pris på leveranser av virke. Dette vil igjen kunne føre til usikker lønnsomhet ved drift av skog i statsallmenningene, noe som igjen vil kunne føre til redusert skogsdrift, redusert bruk av fornybar energi samt uttak av spesialvirke. Statskog sin utviklingsrolle i norsk skogbruk vil bli svekket, noe vi mener er uheldig da staten bør være ledende i utviklingen i norsk skogbruk gjennom omlegging til grønn energi og nye miljøvennlige produkter. En nedbygging av Statskog sin rolle i forvaltningen av skog og utmark vil skje samtidig som viktigheten av bruk av norsk skog er økende. Dette er svært uheldig da Statskog har en viktig rolle som eier, aktør og forvalter av skog og utmarksresurser.

Stort sett alle produkter som i dag utvikles av olje vil i fremtiden kunne utvinnes av skogen, og utvidelsen av bruksområdet skjer raskt. Staten i Norge har svært begrenset eierskap til skog, sammenlignet med de fleste andre land. Staten som eier gjennom Statskog har derfor en viktig rolle og er en viktig bidragsyter til utviklingen på dette området.

Forslaget om overføring av ytterligere skogverdier bort fra Statskog svekker statskog, den politisk innflytelse dette innebærer og hvor en svekkelse av statskog sin rolle hindrer en nasjonal utvikling av fremtidens skogrelaterte industri. Norsk skogbruk mangler i dag kapital til både forskning, innvisteringer og ommlegginger til mer miljøbasert virksomhet basert på skogsvirke. Staten har derfor en viktig rolle som eier gjennom statskog, hvor man kan bidra med nødvendig kunnskap, kompetanse og kapital, for å utvikle skogbruket i en mer miljøvennlig retning basert på ny teknologi, nye virksomheter. Statskog vil være en viktig aktør i denne utviklingen, og hvor dette vil komme resten av skogbruket til gode. Ved å overføre mer av virkesretten til lokale eiere og de nye fjellstyrene, vil statskog sin rolle i norsk skogbruk bli svekket og hvor skogbruket som næring vil miste de utviklingsmulighetene som statskog i dag kan bidra med som en stor aktør i markedet.

Dersom statsallmenninger med virkesrett blir overført til små enkeltstående fjellstyrer vil dette kunne føre til mindre avvirkning og en samlet dårligere forvaltning av skog og utmark. En redusert bruk av klimavenlig skog som råstoff vil kunne innebære en svekkelse av det grønne skifte. Statskog samarbeider også med store nasjonale og internasjonale aktører rundt utviklingen av grønn kraft. Dette er prosjekter som går over mange år og er svært kompetansekrevende. Deler av disse oppgavene er foreslått overført til lokale gårdsbruk og fjellstyrer. Dette vil svekke samarbeidet og forskning på området og svekke utviklingen av grønn energi og andre produkter produsert på skogsvirke.

Ved å overføre oppgaver fra statskog til små enkeltstående fjellstyrer, reduseres effekten av å ha en stor nasjonal grunneier og en enhetlig forvaltning av statens eiendommer med den efekten dette har som forvaltning. Norsk skogbruk består i dag av noen få store men flest små grunneiere. Dette fører til en dårligere resursutnyttelse samt at avvirkningskostnadene blir høyere. Statskog har i dag et stort nasjonalt nettverk som utgjør et meget viktig kompetansemiljø. Dette gjelder bærekraftig forvaltning og utvikling av skog, jakt, fiske, rettighetsforvaltning, nærings og eiendomsutvikling. Hele verdikjeden innen skogbruket samt andre samarbeidspartnere drar nytte av dette kompetansemiljøet i hele landet. En overføring av rettigheter samt mer lokal forvaltning vil svekke kompetansemiljø i den gjenværende delen av statskog samt for hele skogbruket.

Flertallets innstilling til endringer i dagens regelverk vil også føre til en svekkelse av de rettigheter befolkningen i dag har hvor det er staten v/statskog som på vegne av fellesskapet forvalter viktige verdier som kommer hele samfunnet til gode.

Avslutningsvis viser vi til regjeringens politiske plattform utarbeidet på Granavolden 17. januar 2019. kapittel 7. som omhandler landbruk og mat. Under samme kapittelet omtales også skogbruket. Her sier regjeringen blant annet at skogbruket er en viktig bidragsyter for å skape nye verdier basert på skog og utmarksresurser, og hvor disse ressursene er en viktig del av bioøkonomien. Videre sier regjeringen at de vil føre en skogpolitikk som legger til rette for å skape økte verdier av norske skogresurser, samt legge til rette for å utvikle skogressursene gjennom et aktivt skogbruk og utnytting av produksjonsmuligheter. Ved å overføre virkesretten til lokale eiere og fjellstyrer slik flertalsinstillingen foreslår vil dette svekke de målsetningene regjeringen her har lagt til grunn. Vi mener at staten gjennom statskog i sin nåværende form er best egnet til å bidra til regjeringens politikk på dette området.