Høringssvar fra Os kommune i Hedmark

Følgende høringssvar gis fra Os kommune i Hedmark:

Os Kommune støtter høringsuttalelsen fra utmarkskommunenes sammenslutning, med følgende kommentarer og merknader:

229 km2 eller 22 % av Os kommune er statsallmenning. Det meste av dette er den delen av Nordre Rendal statsallmenning som ligger i Tufsingdalen i tillegg til 1,4 km2 av Lille Korssjølien statsallmenning.

Kommunenes rolle

USS beklager at de ikke har vært med i lovutvalget og vi slutter oss til denne beklagelsen. I kommuner med statsallmenning er driften av denne svært viktig for næringsutøvelse og bosetting og dermed viktig for å sikre positiv utvikling i kommunen. Det foreslås å slå sammen Satsallmenningsloven og Fjelloven og det legges opp til en større grad av lokal forvaltning av ressursene i allmenningen. I lovutvalgets mandat står blant annet at:

«Utvalget skal legge vekt på betydningen av det lokale selvstyret og at lokal kompetanse i fjellbygdene er avgjørende for god lokal forvaltning. Handlingsrommet til det lokale selvstyret bør derfor videreføres, og helst styrkes. Lovutvalget skal også vurdere om det er formålstjenlig å bringe kommunene sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene, samt hvordan lovverket kan bidra til å fremme verdiskaping og effektiv, bærekraftig ressursutnyttelse.»

Kommunen får en mer aktiv rolle med det framlagt forslaget og et godt samarbeid med fjellstyrene er viktig.

Bruksrettenes status

Lovutvalget slår fast at jordbrukstilknyttede og samiske bruksretter i statsallmenningene er rettigheter etablert ved alders tid bruk og eksisterer dermed uavhengig av lov. Det er naturlig at dette synliggjøres i loven. Naturgrunnlaget og friluftsinteressene i allmenningen er viktig både for bolyst og næringsutvikling, og fjellstyrene skal være med på å legge til rette for at allmennheten skal ha god tilgang til å trives i utmarka.

Forvaltning av skogen

I den gamle loven har det vært Statskogs ansvar å forvalte skogen. Flertallet i lovutvalget foreslår at dette ansvaret skal overføres til det nye fjellstyret i de allmenningene som har virkesrett. Fjellstyrets nye oppgave gjør at de må engasjere skogfaglig kompetanse, enten ved innleie fra for eksempel kommunen eller ved nyansettelse. Dette er en stor fordel og kan gi positive ringvirkninger i form av aktivitet og arbeidsplasser i bygdene. Det forutsettes at inntektene fra skogsdriften tilbakeføres til allmenningen.

Nydyrking i allmenningen

Tufsingdalen er ei ekspansiv jordbruksbygd. Antall bruk er redusert, men de brukene som er igjen har investert mye og på mange av brukene er begge ektefeller heltidsbeskjeftiget på bruket. Det aller meste av framtidig dyrkingsmuligheter ligger i allmenningen og derfor er vi svært bekymret for formuleringen i pkt. 13.2.5.3 i NOU-en. Der anbefales det at utvisning til dyrking av tilleggsjord som hovedregel IKKE skal skje i produktiv skogsmark. Dette kommer ikke direkte til syne i noen av lovforslagene, men kan allikevel bli vektlagt når det står i NOU-en. Sammen med et dyrkingsforbud på myr vil dette være katastrofalt for den videre utviklingen i jordbruket. Vassjuk skogsmark kan bli eneste dyrkingsmulighet ut over de begrensede mulighetene som finnes på privat grunn. Dette punktet kan derfor ikke stå uimotsagt i det videre arbeidet med loven.

Fjellstyrets sammensetning

USS støtter mindretallsforslaget om at det alltid skal være to representanter med jordbrukstilknyttede bruksrettigheter. Vi mener at i mange tilfeller vil bruksberettigede være svært kompetente også i spørsmål som dreier seg om tilrettelegging for jakt, fiske og friluftsliv. Det vil derfor være feil å sette kommunestyret i en situasjon der vi må si nei til en god fjellstyrekandidat fordi vedkommende er bruksberettiget. Vi støtter derfor flertallet som ønsker MINST to bruksberettigede i fjellstyret.

I områder der hele eller deler av allmenningen ligger innenfor det samiske reinbeiteområdet åpner lovutvalget for samisk representasjon ved at fjellstyret utvides med to representanter. Av praktiske årsaker mener vi det er uhensiktsmessig å ha flere enn fem personer i et slikt styre. Vi mener det derfor det er mer hensiktsmessig å ta inn én samisk representant blant de fem og samtidig beholde minst to bruksrettshavere.

Avslutning

Vi mener at myndighetenes ønske om mer lokalt selvstyre og mer lokal verdiskaping i allmenningen er en god målsetting og at flertallsforslagene fra lovutvalget vil føre til at en beveger seg i riktig retning. Om det viser seg at sammenslåing av lovene gir for mange praktiske utfordringer, mener vi allikevel det er hensiktsmessig å ta med seg mange av elementene fra lovarbeidet inn i en modernisert fjellov.