Høringssinnspill fra Verdal bruksrettsforening

Verdal bruksretssforening er en interesseorganisasjon bestående av gårdbrukere som har bruksrettigheter også på andre eiendommer enn de selv eier. Forening ble stiftet i 1987.

Med hilsen Olav Einar Hegstad, leder

Høringssinnspill

Landbruks- og Matdepartementet har sendt NOU (Norges Offentlige Utredninger) 2018:11 om ny fjellov ut på høring. Høringsfristen er 28. februar 2019. Høringsbrevet og hele NOU 2018:11 kan leses her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-11/id2605120/

Våren 2016 ble det oppnevnt et Statsalmenningslovutvalg med 12 medlemmer som la frem et nytt forslag til fjellov. Tanken er at denne nye loven skal erstatte de to lovene som i dag regulerer bruken av statsalmenningene; Fjelloven av 6. juni 1975 og Statsalmenningsloven av 19. juni 1992.

Litt forenklet kan man si at statsalmenningsloven regulerer virkesretten på skog, mens fjelloven regulerer det øvrige rettighetene som er jordbrukstilknytta rett til beiting, setrer og utvisning av dyrkingsjord, jakt, fiske og praktisering av friluftsliv i statsallmenningen.

Utgangspunktet for sammenslåingen må være at den nye loven skal bli bedre og enklere enn hva som er tilfelle per dags dato.

Sammenslåingen av Fjelloven og Statsalmenningsloven må derfor ikke gjøres på en slik måte at retter som i dag ligger til lokal landbruksnæring og lokale innbyggere blir svekka eller fjernet som følge av endringen. Beiterett, rett til utvising av seter, rett til utvisning av dyrkingsjord, virkesrett for uttak av ved og tømmer til eget bruk er eksempel på retter som har stor betydning for at den lokale landbruksnæringa skal kunne utvikle seg videre.

Jordbrukets bruksretter og samisk reindrift er unike rettigheter basert på alders tids bruk. Ingen annen bruk av statsallmenningene er i denne posisjonen. Dette bør helt klart være gjennomgående i den nye loven også.

Videre er det i hovedsak jordbrukets bruksretter, samt jakt og fiske i statsallmenningene som reguleres i loven, denne loven skal være en rettighetslov. Vi er av den oppfatning at dersom disse to lovene skal slås sammen, må man ta det beste av begge lovene for å styrke næringsgrunnlaget til driverne. Dette er private rettigheter som ligger til den gårdseiendom og må også forvaltes deretter.

For at Verdal bruksrettsforening skal være positiv til denne sammenslåingen må man sikre at bruksrettene ikke forringes med denne lovendringen. Rett til trevirke, beiteretter, utvisning av seter, rett til utvisning av dyrkingsjord er eksempler på rettigheter som skal ha forrang også i den nye loven, for at sammenslåingen skal kunne gjennomføres.

Utover dette må man sikre at organiseringen i fjellstyret blir gjort på en slik måte at de bruksberettigede blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og er representert med minst 3 i fjellstyret. Slik situasjonen er i dag, har de bruksberettigede 5 i hvert styre, antall styrer variere fra kommune til kommune, men ved sammenslåing vil de bruksberettigede få en meget snever representasjon sammenlignet med det som er tilfelle etter dagens lovgivning der man har ett allmeningstyret for hver enkelt allmenning. Representasjonen i fjellstyret bør være representativ ut fra de rettighetene som faktisk er gitt ved alder tids bruk.

Loven bør derfor heller ikke gi en absolutt begrensning på antall medlemmer i styret på 5 stykker. Dette vil måtte variere noe fra fjellstyre til fjellstyre.

Utvalget har pekt på at gårdene blir færre og bruken har endret seg de siste 40 årene. Dette medfører riktighet, samtidig som man ser at selv om antall bruk har blitt redusert har ikke beitetrykket eller behovet for uttak av tømmer blitt tilsvarende redusert. Det er fortsatt slik at dette er av MEGET stor betydning for landbrukseiendommene i vårt fylke.

Bruksrettsforeningen støtter for øvrig en videreføring av forbud mot salg av seterbygninger, samt salg av areal fra statsallmenningene med de unntak som følger av dagens lovgivning.