Høringssvar fra Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliito

Uttalelse til ny fjellov fra Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto

Uttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov på høring. Utredningen fra Statsallmenningslovutvalget overlevert til departementet 22. juni 2018.

Generelt til lovforslaget: I hht FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter artikkel 27 og rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter ber vi om at det tas særlig hensyn til kvenske forhold og ivaretakelsen av kvensk kultur og tradisjonelle næringsveier i forvaltning og avgjørelser. Videre, ivaretagelsen av statens forpliktelse til å sikre aktiv deltakelse, herunder konsultasjoner, i avgjørelser som kan ha betydning for kvenene, ved at kvensk representasjon sikres for allmenninger i kvenske områder.

Til: § 1-2 Verkeområde

Kongen kan gjere vedtak om at lova heilt eller delvis skal gjelde for andre område som staten eig… Lova gjeld med dei avgrensingar som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar. Lova skal brukast i samsvar med reglane i folkeretten om urfolk og minoritetar.

Lovforslaget tar ikke høyde for at loven i framtiden kan gjelde for områder der kvenske næringer er viktige, som kvensk bruk av utmark i forbindelse med næring, kvensk jordbruk og husdyrhold og kvensk reindrift bl.a. i Pasvik, Sør-Varanger, der de to sistnevnte er helt avhengige av gode beitearealer. Loven må få med at den også skal sikre kvensk språk og kultur. Vi viser her til at bl.a. NOU 2018 : 11 kap. 14.3.2.1 SP artikkel 27 ikke omtaler kvensk språk og kultur. Imidlertid skal bestemmelsen også sikre kvenenes tradisjonelle næringsutøvelse og retten til å kunne bruke de landområdene og naturresursene som har dannet grunnlaget for kvenenes levevei. Dette utgjør en del av statens forpliktelser overfor det kvenske folket.

Angående reindrift og reidriftsutøvere av kvensk herkomst: I Rt 2001-769 (Selbudommen) slo Høyesterett fast at: «Reindriftsretten er en selvstendig rett hvor rettsgrunnlaget er alders tids bruk. Det er tale om en rett, ikke bare om tålt bruk.» Dette prinsippet ble lovfestet i i reindriftsl. § 4. Reindriftens selvstendige rettsgrunnlag er særlig viktig i forhold til arealplanlegging og arealforvaltning. Ved en fremtidig endring i Reindriftsloven må også retten til reindrift sikres også sikres reindriftsutøvere med kvensk herkomst i tråd med Høyesteretts dom.

En viktig side ved artikkel 27, er statens forpliktelse til å sikre aktiv deltakelse, herunder konsultasjoner, i avgjørelser som kan ha betydning for kvenene. Dette harmonerer med Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Dette har konsekvens for bl.a. formuleringene i § 1-4 og § 3-1. For sistnevnte paragraf må fjellstyrer i (fremtidige) allmenninger innen eller overlappende med kvenske jordbruks og/eller reindriftsområder ha minst en kvensk representant.

Om Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund

Ruijan Kveeniliitto – Norske Kveners Forbund er en landsdekkende organisasjon som ivaretar kvenske interesser. Vi har som formål å arbeide for å bedre og fremme kveners stilling, rammebetingelser og rettigheter, sosialt, kulturelt og næringsmessig, samt å styrke kvensk språk og synliggjøre kvenenes historie og kvenene som folk. Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til Ishavet, i østlig og vestlig retning – fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosetningsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland. I dag bor det likevel kvener over hele Norge. Det finnes aktive kvenske miljøer spredt ut fra nord til sør. Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet sammen med jødene, skogfinnene, rom, romani/taterne i 1998 da Norge ratifiserte Rammekonvensjonen for Vern av Nasjonale Minoriteter. Det kvenske folket og kvensk språk og kultur er beskyttet bl.a. gjennom:

 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter

 Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk

 FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter, særlig art 27

 FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

 FNs menneskerettskomités tolkinger av konvensjonene og tilleggsprotokoller

 FNs barnekonvensjon, særlig art 30