Høringssvar fra Erik Stuedal

Høringssvar NOU 2018:11

Høring ny Fjellov

Viser til punktene i NOU 2018:11 Ny fjellov, og vil komme med følgende bemerkninger.

Bestemmelsen i dagens fjellov §2 om at «retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva» må videreføres. Denne bestemmelsen bidrar til at nye driftsmetoder som dukker opp etter at loven er skrevet og vedtatt ikke ekskluderes av lovverket.

8.2.1.8 Samansetning av fjellstyret

Under dette punktet veksler flertallet mellom begrepene bruksrettshavarar og medlemmer med jordbrukstilknytta bruksrett. Ingen av disse definisjonene sikrer representasjon i det nye fjellstyret for de som er valgbar til dagens allmenningsstyre. Det vil si de med virkesrett. Det er i tillegg mange med jordbrukstilknyttet bruksrett som ikke har virkesrett. Allmenningsstyret velges i dag av og blant de som har virkesrett. Skal det et nytt fjellstyre fungere må det tidligere allmenningsstyre være representert.

13.2.5 Tilleggsjord

Her skriver utvalget følgende:

Fleirtalet gjer derfor framlegg om at rett til tilleggsjord no skal lovfestast og behandlast som ein bruksrett.

Dette mener jeg er en viktig presisering.

13.2.5.3 Utvising og bruk av tilleggsjord

I første avsnitt står det:

Fjellstyret bør ikkje vise ut tilleggsjord i produktiv skog.

Dette punktet er sterkt begrensende for framtidig utvising av tilleggsjord. Spesielt med bakgrunn i forslaget om forbud mot oppdyrking av myr, blir det da lite aktuelt areal igjen. Jeg mener derfor dette punktet bør tas ut.

13.2.5.4 Opphøyr av rett til tilleggsjord

Første og andre avsnitt:

Etter lovforslaget skal fjellstyret gjere vedtak om at retten til tilleggsjorda har opphøyrt dersom jorda ikkje er driven dei siste ti åra.

Fleirtalet i utvalet legg til grunn at det ikkje skal vere mogleg for den som har fått utvist tilleggsjord å leige den ut.

Dette forslaget gir en del spørsmål/problemstillinger som bør avklares et utleieforbud innføres.

I Folldal er det i dag flere bruk der driften er lagt ned og dyrket mark er leid ut. Flere i over ti år. De som driver jorden i dag er selvfølgelig avhengig av dette arealet

Vil da loven få betydning for disse leieavtalene? Vil det bli mulig å fornye dem?

Hvis retten til tilleggsjorden opphører, hvem skal da ha rett til å overta? Tidligere leietaker som kanskje har driftet jorden i lang tid? Eller skal jorden gå til nærmeste nabo, noe som vil gi en bedre samfunnsmessig utnyttelse i forhold til transport med mer?

Hvis retten til tilleggsjorden overføres til en ny bruker, skal da dyrkningskostnader kompenseres? Det er ikke ubetydelig arbeid som er lagt ned i nydyrking av jord.

Med vennlig hilsen

Erik Stuedal

2584 Dalholen