Høringssvar fra Arbeidsgiverforeningen Spekter

Høring NOU 2018:11 Ny fjellov

Formålet med lovforslaget er å fremme bærekraftig forvaltning av ressursene i statsallmenningene. Det er et grunnleggende prinsipp som Spekter slutter seg til. Statens arealer, herunder skogeiendommer, skal forvaltes bærekraftig, slik at de gir økonomisk avkastning til skogeier, lokal og nasjonal verdiskaping og et positivt klimabidrag. Samtidig skal hensynet til friluftsliv og miljøverdier ivaretas. Skognæringen er også en sentral aktør i overgangen til det grønne skiftet, slik det dokumenteres blant annet i den femte rapporten fra FNs klimapanel.

Spekter har merket seg at utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i mange spørsmål, blant annet når det gjelder et så sentralt spørsmål som hvilke oppgaver fjellstyret skal ha, og hvilke regler det skal være for sammensetning og oppnevning av fjellstyret. Dette understreker med all tydelighet hvor komplekst og sammensatt dette spørsmålet er, og samtidig at en endring av lovverket er et administrativt og politisk stridbart tema. Forenkling av svært kompliserte rettighetsforhold har vist seg å være en meget krevende oppgave. Vi konstaterer at to lover er foreslått sammenslått til en ny felles fjellov, men innholdsbestemmelsene er i begrenset grad forenklet.

Spekter ser med bekymring på at innstillingen innebærer en retning som i praksis vil overføre verdier, oppgaver og rettigheter i statsallmenning fra felleskapet til enkelte bruksrettshavere og til fjellstyrene. De som fra før har rettigheter på statens grunn får styrket sine rettigheter, mens det øvrige felleskapet vil få tilsvarende svekket stilling.

Det er vår vurdering at flertallets innstilling i sum vil svekke statens interesser, ivaretatt av Statskog SF som aktør, i utvikling av en bærekraftig utvikling av arealene og særlig skogressursene. Spekter støtter derfor ikke dette med bakgrunn i følgende:

I) Nasjonale interesser og sentral politisk styrbarhet for ressursforvaltningen svekkes

Forskjellene mellom forvaltningsmodeller i sør og nord vil øke. I dag hviler ulikhetene på ulikt historisk bruksmønster i landsdelene, noe som har skapt ulike rettigheter til lokale gårdsbruk. Dersom man gjennom en politisk beslutning overfører ytterligere verdier fra fellesskapet ved Statskog som grunneier til de lokale gårdsbrukene, vil ulikheten mellom sør og nord i Norge i større grad framstå som urettferdig.

Fjellkassen disponeres av fjellstyret. Fjellstyrets medlemmer velges hvert fjerde år av kommunestyret. Dette gir en sterk kobling til lokaldemokratiets viktigste institusjon. Etter valget har imidlertid kommunestyret ingen instruksjons- eller kontrollmulighet overfor fjellstyret. Det er heller ingen kobling mellom kommunekassen og fjellkassen. Statskog er underlagt kontroll og kan på sin side når som helst instrueres av politiske myndigheter gjennom foretaksmøtet. Dette representerer i dag en viktig mulighet for løpende demokratisk styring i statsallmenning.

Skogsdriften i statsallmenninger med virkesrett er foreslått overført til det enkelte fjellstyret. Dette representerer en betydelig overføring av verdier fra fellesskapet til den enkelte fjellkasse. Oppsplittingen medfører samtidig en nedbygging av etablerte kompetansemiljø i Statskog SF, reduserte stordriftsfordeler, økte kostnader ved avvirkning og lavere priser på leveranser. Dermed flyttes vippepunktet mellom lønnsom og ulønnsom skogsdrift i statsallmenning, noe som kan gi redusert skogsdrift og redusert bruk av fornybare energi- og materialkilder. Statskogs utviklingsrolle i norsk skognæring vil svekkes. Det vil skje samtidig som viktigheten av å bruke norsk skog er sterkt økende. Stort sett alle produkter som i dag utvikles av olje vil kunne utvinnes av skogen, og utvidelsen av bruksområdene skjer raskt. Staten i Norge har svært begrenset eierskap til skog, sammenlignet med de fleste andre land. Forslaget om overføring av ytterligere skogverdier bort fra Statskog svekker politisk innflytelse og nasjonal utvikling og styring av framtidens skogrelaterte industri.

Redusert bruk av klimavennlig skog innebærer en svekkelse av det grønne skiftet. Statskog samarbeider dessuten med store nasjonale og internasjonale aktører rundt utvikling grønn kraft. Prosjektene går over mange år og er svært kompetansekrevende. Deler av disse oppgavene er foreslått overført til lokale gårdsbruk og fjellstyrer. Oppsplittingen, som forslaget fra flertallet innebærer, vil redusere evnen til fortsatt å utvikle ny grønn kraft.

II) Fellesskapets ressurser flyttes fra allmennheten til et ringere utvalg av interessenter

Flertallets innstilling innebærer betydelige overføringer av rettigheter, oppgaver og verdier fra grunneier til enkelte lokale gårdsbruk og til fjellstyrene. I dag driver Statskog som grunneier skogen og utvikler arealer som tjener både lokalsamfunnet og fellesskapet. Flertallets innstilling foreslår dels å overføre slike oppgaver til lokale gårdsbruk og de nye fjellstyrene. Tilsvarende foreslås det at avkastingen av denne aktiviteten i langt større grad skal tilfalle de enkelte fjellkassene fremfor et felles Grunneierfond. Alt i alt styrkes rettighetene til lokale gårdsbruk og fjellstyrer. Styrkingen går på bekostning av fellesskapets rettigheter og verdier som i dag forvaltes på nasjonal basis av Statskog.

III) Intensjonen om desentralisering vil føre til sentralisering

Overføringen av rettigheter, oppgaver og verdier betyr større ulikhet. Mange av statsallmenningene som i dag har de største inntektene vil få tilført en enda større andel av inntektsstrømmen. Mange av statsallmenningene som i dag har små inntekter vil sannsynligvis ikke få noen økning. I tillegg til dette vil omfordelingsmekanismene mellom statsallmenninger svekkes. Omfordelingen handler blant annet om tiltak i alle statsallmenninger som grunneier i dag gjør, men som blir redusert i takt med mindre inntekter til Grunneierfondet. Det samme gjelder en tilskuddsordning fra Grunneierfondet som alle i dag kan søke på, men som krever overskudd i fondet. Summen av disse endringene vil bidra til betydelig forsterket ulikhet i forvaltningen av de de enkelte statsallmenninger.

Det foreslås etablert en ny fellesorganisasjon for fjellstyrene, som skal bistå administrativt og i økonomiforvaltningen. Det nye organet foreslås med et eget styre, oppnevnt av landsmøte med valgte representanter fra fjellstyrene.

Det som i utgangspunktet er et grep for desentralisering vil i praksis medføre sentralisering.

IV) Etablert nasjonalt kompetansemiljø innen skogs- og ressursforvaltning svekkes

Når man overfører oppgaver til små, enkeltstående fjellstyrer, reduseres effekten av å ha en nasjonal grunneier og en enhetlig forvaltning av statens eiendommer. Statskog SF er svært desentralisert med 18 kontor spredt over store deler av landet, noe som gir tilstedeværelse og lokal forvaltning. Samtidig har Statskog nasjonale nettverk som utgjør viktige kompetansemiljø innen bærekraftig forvaltning og utvikling av skog, jakt og fiske, samt rettighetsforvaltning, næringsutvikling og eiendomsforvaltning. Både myndigheter, samarbeidende organisasjoner, fjellstyrer og andre samarbeidspartnere drar nytte av disse kompetansemiljøene i hele landet. Svekking av kompetansemiljøene vil dermed ramme Statskog SF sin samfunnsfunksjon lokalt.

V) Konklusjon

Etter mer enn 150 års virksomhet i spennet mellom næring og samfunnsoppdrag, forvalter Statskog SF i dag mange viktige naturområder og kulturminner. Utvalget foreslår at rollen Statskog SF har som grunneier i statsallmenningene skal rendyrkes, og at Statskog SF etter forslaget ikke skal ha oppgaver som offentlig myndighet. Isolert sett er dette et ryddig utgangspunkt, men realiteten i flertallets innstilling vil rokke ved fundamentet for at befolkningen kan eie eiendom i fellesskap gjennom Statskog.

Med bakgrunn i foranstående støtter Spekter ikke flertallets innstilling, som vil svekke Statskog SF som aktør i en bærekraftig forvaltning av ressursene i statsallmenningene.