Det vises til høring av NOU 2018:11 Ny fjellov, med høringsfrist 28.februar.

Dette er en felles høringsuttalelse fra reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag reinbeiteområde.

Nord-Trøndelag reinbeiteområde består av seks reinbeitedistrikt, og dekker i hovedsak gamle Nord-Trøndelag fylke samt Fosen-halvøya. Alle 6 reinbeitedistrikt har statsallmenning i sine beiteområder, og alle blir dermed berørt av lovforslaget.

Innledningsvis understreker vi den klare oppfatning blant reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag reinbeiteområde om at revideringen av fjelloven burde vært gjort etter at Samerettsutvalget IIs utredninger (NOU 2007:13 og NOU 2007:14) var fulgt opp av regjeringen. Utvalget foreslo i NOU 2007:13 bl.a. lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter, samt endringer i en rekke andre lover. Det er 12 år siden utvalgets utredninger forelå, og oppfølging av disse burde vært prioritert foran en isolert lovendring av fjelloven.

Generelt

Bakgrunnen for endringen av fjelloven er å forenkle lovverk og administrasjon av statsallmenningene. Det innebærer blant annet en sammenslåing av fjelloven og statsallmenningsloven. Dette er et formål som reindrifta støtter, da hvert enkelt reinbeitedistrikt har mange styrings- og forvaltningsregimer å forholde seg til i dag.

Ny fjellov skal synliggjøre og anerkjenne reindriftsretten. Dette fremkommer blant annet gjennom formålsparagrafen og at loven skal følge de rammer som folkerettens regler om urfolk og minoriteter setter (innlemmet i § 1-2). Hensynet til samisk reindrift ved fjellstyrets avgjørelser er innlemmet i § 1-4, med henvisning til reindriftslovens § 63 Forholdet til annen bruk. Obligatorisk representasjon fra reindrifta i fjellstyrene i det samiske reinbeiteområdet vurderer også som et viktig grep.

I mandatet er det beskrevet at «det lokale selvstyret bør derfor videreføres, og helst styrkes». Noen grunneierrettigheter er det derfor lagt opp til at fjellstyrene skal overta. Eksempel på dette er vannkraftverk, motorferdsel og trening av hund. Dette mener vi er oppgaver som bør ligge til grunneier. På grunn av reindriftas utstrekning over kommunegrenser, er økt lokalt selvstyre på en del områder negativt. En endring av loven som senker terskelen for flere inngrep i statsallmenningen er svært uheldig.

Statsallmenningene i Nord-Trøndelag inneholder mange av de mest sentrale og viktige områdene for reindriften. Dette har vært reindriftas områder i mange generasjoner og viser derfor tradisjonell bruk som har vært akseptert av allmennheten i lang tid, forut for den anerkjennelsen reindriften har fått gjennom norsk lov og rett de siste tiårene. Ny forvaltning av statsallmenningene bør derfor fortsatt ha som forutsetning og mål å ivareta den tradisjonelle reindrifta, og ikke la den gå på bekostning av nye næringer.

Merknader til lovforslaget (kapittel 21)

§ 1-4 Allment om avgjerdene

Reindrifta er i dag betydelig påvirket av mange små og store inngrep i beiteområdene. Vi mener derfor mindretallsforslaget forslag om at fjellstyret ikke kan fatte beslutninger som er «… til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe» for rettighetshavere i statsallmenningen er et bedre begrep enn «… til vesentlig skade eller ulempe… ».

Selv om det ikke foreligger noen konkret definisjon på forskjellen mellom de to, fremstår mindretallsforslaget atskillig bedre egnet for vurderingen av skaden eller ulempen av mindre avgjørelser.

§ 3-1 Fjellstyret

Her støttes mindretallsforslagets forslag om at en kommune skal ha et fjellstyre, selv om det har flere statsallmenninger. Det kan bety betydelige ressursproblemer dersom reindrifta må delta i flere fjellstyrer innenfor samme kommune. Et styre gir også en mer helhetlig og forutsigbar forvaltning innenfor kommunen.

Videre støttes mindretallsforslaget om at jordbrukstilknyttede bruksretter skal ha to representanter og ikke «… minst to representanter… », som flertallsforslaget legger opp til. Vi ser det som urimelig om andre rettighetshavere skulle ha større representasjon enn reindriften i fjellstyrene innenfor det samiske reinbeiteområdet.

§ 3-5 Særskilde oppgåver for fjellstyret – motorferdsel

Her støttes mindretallsforslaget. Langsiktige avtaler om motorferdsel, eller tilrettelegging for motorferdsel, går inn under § 6-1 Grunndisponering.

Motorferdsel, selv om det ikke innebærer fysiske inngrep, er aktivitet som kan ha store negative konsekvenser for reinens beitero (unnvikelseseffekt), og bør derfor behandles som en grunndisponering.

§ 3-6 Særskilde oppgåver for fjellstyret – trening av hund

Her støttes mindretallsforslaget. Tilrettelegging av treningsområder for hund over lengre tid bør gå inn under § 6-1 Grunndisponering.

Trening av hund, herunder fuglehunder, er en populær aktivitet hvor store arealer påvirkes. Godt trente fuglehunder bruker store områder, ofte mange hundre meter fra eieren. Selv om ikke alle hunder jager rein direkte, virker den i de fleste tilfeller skremmende på reinen.

§ 4-3 Gjetarbu

Her støttes mindretallsforslaget der andre ledd endres slik at gjeterbuene ikke kan leies ut.

Vurderingen av om en gjeterbu kan oppføres endres betydelig dersom det kan åpnes for at den leies ut i næringsformål. Fra reindriftas side vil en potensiell utleiehytte vurderes på et helt annet grunnlag enn en gjeterhytte.

Eksempelvis viser forskningen at enkelthytter med mye aktivitet medfører at reinens bruk av nærområdene reduseres betydelig. Videre åpner det for en forskjellsbehandling mellom jordbruk og reindrift, da reindriftsloven er streng og ikke tillater en bruk av gjeterhyttene til annet formål en reindrift.

§ 4-4 Rett til tilleggsjord

Her støttes mindretallsforslaget (Utgård, Jåma, Omma, Smistad).

§ 4-6 Rett til seter

Her støttes mindretallsforslaget (Utgård, Jåma, Omma, Smistad).

§ 4-12 Rett til utbygging av mindre kraftverk

Her støttes forslaget til mindretallet (Jåma, Omma, Smistad). Kraftverksproduksjon i reinbeiteområder innebærer store fysiske inngrep og ofte betydelige negative konsekvenser for reindriften. Vi anser ikke kraftverk som en naturlig del av bruksrettene til en jordbrukseiendom, og bestemmelsen må derfor gå ut.

§ 5-12 Jakt på storvilt unnateke villrein

Jakt på elg har de senere årene utviklet seg i en retning som innebærer større konsekvenser for reindriften enn tidligere. Løshundjakta har blitt mer populær i Trøndelag, samtidig som jakttidsrammen er utvidet. Dette innebærer en lengre periode med aktivitet i statsallmenningen, ofte også i perioder som sammenfaller med høstslakt i oktober-november for reindrifta. Samling i denne perioden er gunstig på grunn av høy slaktevekt på kalven, og at det er vurdert som et forebyggende tiltak mot rovvilttap av rovviltforvaltningen. Samtidig krever samling på barmark store ressurser. Bruk av løshund i storviltjakta i områder hvor det samtidig samles til slakt kan derfor medføre betydelige utfordringer og kostnader for reindrifta. Vi foreslår derfor at følgende setning tilføyes i § 5-12 tredje ledd:

Fjellstyret kan nedlegge tidsbegrenset forbud mot bruk av løshund under jakt på storvilt av hensyn til reindrift.