Høringssvar fra Grong kommune
MELDING OM POLITISK VEDTAK- HØRING NY FJELLOV FOR STATSALMENNINGER OG FJELLSTYRER
Grong formannskap har i møte den 26.02.2019 behandlet sak 16/19 og enstemmig fattet slikt vedtak:
Rådmannens forslag til vedtak:
Grong kommune har ingen konkrete endringsforslag til lovteksten. Flertallets foreslåtte lovtekst i NOUen ivaretar viktige elementer og gir gode rammer for forvaltningen av statsallmenningene, og Grong kommune støtter disse:
1. Statsallmenningene skal forvaltes i et svært langsiktig perspektiv for de jordbruksberettigede, for reindrifta og for jakt-, fiske- og friluftsinteressene. Derfor bør en ny fjellov videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsareal for å bevare statsallmenningene som store, udelte eiendommer.
2. Loven må sikre rammer som ivaretar de jordbrukstilknyttede bruksrettene som beite, setring, tilleggsjord og hogst. Disse rettighetene har stor verdi for den enkelte gårdbruker, for lokalt næringsliv ellers og dermed bosetning i allmenningsbygdene. Bruksrettene må også kunne utvikle seg dynamisk med «tida og tilhøva». Det dynamiske elementet skal nettopp åpne for nye bruksmåter der andre ikke lenger blir brukt, både for å gi næringen utviklingsrom og for at verdien i bruksrettene skal opprettholdes. Nye bruksretter kan både oppstå ved en gradvis utvikling fra en etablert bruksrett, eller ved at ressursene blir brukt på en ny måte som kan støtte opp under jordbruksdrifta og gi ny inntekt til garden.
3. Statsallmenningene har stor betydning for befolkningens allmenne tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Fjellstyrene bidrar ved sine rimelige og godt tilrettelagte tilbud til høsting av naturressurser, at mange kommer seg ut, god folkehelse og trivsel. Dagens regime for jakt og fiske i statsallmenningene må videreføres, herunder ordningen med prisrammer.
4. Et viktig prinsipp som må styrkes er at verdiskapingen fra områdene skal være igjen lokalt der verdiene er skapt. I dag deles løpende brutto festeinntekter for hytter/hoteller 50/50 mellom vedkommende fjellkasse og Statskog SF/grunneierfondet, mens inntektene fra f.eks. annen arealleie (bolig, næring, alpinanlegg, mobilmaster m.m.), grus/mineraler og fallrettigheter i sin helhet går til Statskog SF/grunneierfondet. Alle løpende brutto grunneierinntekter må deles 50/50 mellom vedkommende fjellstyre og Statskog SF v/grunneierfondet.
5. Det må sikres grunnlag for et økt lokalt selvstyre og en lokal forvaltning som er rustet til å forvalte og balansere de ulike interessene og rettighetene gjennom fjellstyrer med lokaldemokratisk forankring. Fjellstyrene må fortsatt oppnevnes av kommunestyret, men rettighetshaverne skal ha mulighet til å nominere sine representanter.
6. En ny fjellov må sikre grunnlaget for videreføring av at ansatte i fjellstyrene kan ha en forsvarlig, lokal, effektiv og helhetlig administrasjon og oppsyn med riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Ordningen med eget oppsyn i statsallmenningene må fortsette for sikre lokal forankring og utnytte kompetansen i fjelloppsynet, og SNO kan fortsette med å kjøpe tjenester fra fjellstyrene. Ordningen sikrer at statsallmenningene fremdeles har et tilstedeværende, kompetent og effektivt feltapparat med nær tilknytning til områdene og god lokalkunnskap. Ved at de tilsatte i fjellstyrene løser oppgaver for flere når de er i felt, er det kostnadseffektivt for staten og gir redusert ferdsel i sårbare områder.
7. Fjellstyrene leverer en rekke viktige samfunnsgoder, legger til rette for et allment friluftsliv og tilbyr jakt og fiske til allmennheten, både for de som bor i områdene og for andre. F.eks utleie av hytter/koier, båtutleie, tilrettelegging i form av klopper/broer, hundetreningsområder, tilrettelagt informasjon om områdene og mulighetene for friluftsliv, og tilbud om arrangementer og opplæring i samarbeid med andre/frivillige organisasjoner. Tilbudet i statsallmenningene bidrar til å aktivisere store befolkningsgrupper, samtidig som det er et betydelig potensial for å nå ut til flere og nye grupper. For jegere og fiskere gir statsallmenningene allmennheten tilgang til jakt og fiske til rimelige priser gjennom prisrammer. Fjellstyrenes ivaretagelse av viktige samfunnsgoder må gjenspeiles i en statlig grunnfinansiering av fjellstyrenes virksomhet.
8. Det blir stadig større krav til profesjonalitet i driften av fjellstyrene og det er viktig med en fellesorganisasjon som er felles talerør, faglig kompetansesenter, og som kan rettlede i arbeidet og økonomiforvaltningen. Fellesorganisasjonen må finansieres av fjellstyrene og grunneierfondet.
9. Det er uheldig med tvangssammenslåing av fjellstyrer og allmenningsstyrer, det bør være støtte fra dem som eier ressursene som styrene skal forvalte for at det skal bli et best mulig samarbeid og utvikling. Det er viktig at rettighetene og interessene til de som eier rettighetene (spesielt virkesberettigede) er ivaretatt på en måte de selv oppfatter som betryggende.
10. Mindretallsforslagene vil gi et svekket og krevende grunnlag for en forsvarlig lokal forvaltning av statsallmenningene, og Grong kommune støtter ikke disse:
a. Et mindretall foreslår mer åpning for salg av statsallmenningsareal. Dette bryter med prinsippet om at statsallmenningene skal være fellesskapets arealer som store, udelte eiendommer og primært ivareta fellesskapsløsninger.
b. Et mindretall foreslår at Statens Naturoppsyn (SNO) overtar mange av de oppsynsoppgaver fjellstyrenes ansatte (Fjelloppsynet) har i statsallmenningene i dag. Det vil svekke grunnlaget for en lokal, forsvarlig forvaltning av statsallmenningene, gi redusert ivaretagelse av viktige naturoppsynsfunksjoner, mer trafikk i sårbare områder og dårligere utnyttelse av fellesskapets ressurser.
c. Et mindretall foreslår at alle inntekter fra grunndisponering skal gå til Statskog SF v/grunneierfondet og at Statskog SF først dekker egne kostnader med drift og administrasjon i statsallmenningene før overskuddet fordeles likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse. Dette mindretallsforslaget bryter med prinsippet om at verdiskapingen skal være igjen lokalt, gir lite økonomisk forutsigbarhet og svekker grunnlaget for en forsvarlig lokal forvaltning.