Høringssvar fra Reinsjø Fjellstyre

Høringssvar fra Reinsjø fjellstyre på forslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov.

Reinsjø fjellstyre forvalter Fjelloven med forskrifter og bestemmelser i Reinsjø statsallmenning. Allmenningen ligger i Levanger kommune og har et totalareal på 56 800 daa.

Fjellstyret er lokalt forankret, og forvalter bruksretter som beiting, setring, jakt, fangst og fiske i Reinsjø statsallmenning. Fjelloven legger viktige føringer for fjellstyrenes virksomhet.

Fjellstyret viser til høringsbrev datert 29.08.18 vedr. NOU 2018:11 Ny fjellov. Statsallmenningslovutvalget har i NOU 2018:11 foreslått en ny lov til erstatning for lov 6. juni 1975 om rettar og lunnende m.m i statsallmenningane (Fjelloven) og lov 19. juni 1992 om skogsdrift i statsallmenningene (Statsallmenningsloven).

Sentrale flertallsforslag:

Det er bred enighet om at statsallmenningene skal forvaltes i et svært langsiktig perspektiv. Derfor bør en ny fjellov videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsareal for å bevare statsallmenningene som store, udelte eiendommer. Dette er viktig for de jordbruksberettigede, for reindrifta og for jakt-, fiske- og friluftsinteressene. Store, udelte naturområder har også en verdi i seg selv. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg, videreføres.

Loven må sikre rammer som ivaretar de jordbrukstilknyttede bruksrettene. Disse rettighetene har stor verdi for den enkelte gårdbruker, for lokalt næringsliv ellers og dermed for bosetning i allmenningsbygdene. Viktige jordbrukstilknyttede bruksretter er bl.a. beite, setring, tilleggsjord og hogst. Bruksrettene må også kunne utvikle seg dynamisk med «tida og tilhøva». Flertallet i utvalget mener at det dynamiske elementet nettopp skal åpne for nye bruksmåter der andre ikke lenger blir brukt. Nye bruksretter kan både oppstå ved en gradvis utvikling fra en etablert bruksrett, men også ved at ressursene i statsallmenningen blir brukt på en ny måte som kan støtte opp under jordbruksdrifta og gi ny inntekt til garden. Flertallet oppfatter derfor f.eks. tilleggsjord og utnytting av vannkraft til visse formål, som en bruksrett. En slik dynamisk utvikling av bruksrettene er nødvendig for å gi næringen utviklingsrom og for at verdien i bruksrettene skal opprettholdes.

Reinsjø fjellstyre støtter dette forslaget, men mener at loven i større grad må sikre de jordbrukstilknytta bruksrettene som har unike rettigheter i statsallmenningene i forhold til de andre brukerne av statsallmenningene. Reinsjø fjellstyre mener dette bør gjøres gjennom å gjøre formålsparagrafen tydeligere på dette i forhold til det lovforslaget legger opp til.

§ 2-7: 2.ledd: Reinsjø fjellstyre er uenig i flertallsforslaget som gir mulighet for at friluftsliv kan prioriteres på bekostning av bruksrettene. Dette setter de unike rettighetene, som jordbruket har, i spill og kan lett føre til at friluftsliv får prioritet i allmenningene før bruksrettene til jordbruket. Dette mener Reinsjø fjellstyre strider mot allmenningsrettslige prinsipper som setter jordbrukets bruksretter og samisk reindrift i en særstilling i forhold til annen bruk av allmenningene

Økonomi/bruk av fjellkasse: Reinsjø fjellstyre mener at retningslinjene til fjellstyrene er for lite konkrete ...(de) disponerer midler i fjellkassa til bruk til eiga drift og tiltak i allmenningen. Det bør fremgå hva som skal prioriteres. Det er ikke ønskelig at et fjellstyre kan bruke alle inntektene til eksempel lønn for ansatte og friluftsliv. I loven bør det finnes formuleringer som viser prioritering av bruk av ressurser som sikrer yteevnen til allmenningen og deretter næringslivet i bygda før bruk til allmennheten inkludert friluftsliv.

Statsallmenningene har stor betydning for befolkningens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Fjellstyrene bidrar ved sine rimelige og godt tilrettelagte tilbud til at mange kommer seg ut og dermed til høsting av naturressurser og god folkehelse og trivsel. Det er bred enighet om at en ny fjellov bør sikre og utvikle dette videre. Flertallet støtter en videreføring av dagens regime for jakt og fiske i statsallmenningene, herunder ordningen med prisrammer.

Et viktig prinsipp i dagens fjellov er at verdiskapingen fra områdene skal være igjen lokalt der verdiene er skapt. Dette er et prinsipp det er enighet om å styrke. I dag deles løpende brutto festeinntekter for hytter og hoteller 50/50 mellom vedkommende fjellkasse og Statskog SF/grunneierfondet, mens inntektene fra f.eks. annen arealleie (bolig, næring, alpinanlegg, mobilmaster m.m.), grus/mineraler og fallrettigheter i sin helhet går til Statskog SF/grunneierfondet. Flertallet foreslår bl.a. at alle løpende brutto grunneierinntekter deles 50/50 mellom vedkommende fjellstyre og Statskog SF v/grunneierfondet.

Reinsjø fjellstyre vil poengtere at verdiskapningen må være igjen i bygda jfr. intensjonene i grunneierfondet. Reinsjø fjellstyre kan ikke se at intensjonen med grunneierfondet er fulgt med dagens praksis, og en evt ny lov bør gi tydeligere regler om dette. Vi støtter flertallsforslaget om en 50/50 deling, men synes loven bør tydeliggjøre at midlene først og fremst skal gå til de som har ulempen med grunndisponeringene jamfør intensjonen med 50/50 delingen av festeinntektene.

Det er bred enighet om økt lokalt selvstyre. Det må sikres grunnlag for en lokal forvaltning som er rustet til å forvalte og balansere de ulike interesser og rettigheter. Fjellstyrer med lokaldemokratisk forankring, er avgjørende for å oppnå dette. Flertallet foreslår en modell der fjellstyrene fortsatt skal oppnevnes av kommunestyret, men der rettighetshaverne skal ha mulighet til å nominere sine representanter i fjellstyret.

En må ikke gå inn i denne prosessen med det mål å lage en organisasjon(styre) hvor alle som har interesser i statsallmenningene skal være representert i styret. Mange interesser vil nok være med. Tross alt er det jordbrukstilknytta bruksretter og jakt og fiske som reguleres i loven og styrerepresentasjonen bør bære preg av dette. Når bruksretten til skog skal inn i loven, er det naturlig at bruksberettigedes posisjon styrkes i forhold til dagens fjellstyre (økt antall), uansett vil nok tallet på representanter fra jordbruket med styreverv reduseres drastisk totalt sett i forhold til i dag, da allmenningsstyrene som består av bruksberettigede avvikles.

Det bør være samstemthet mellom antallet bruksberettigede som står bak hver representant fra jordbruk og samisk reindrift. Samisk reindrift reguleres ikke i loven, og det kan virke noe underlig at reindriftsnæringa skal være med å bestemme jordbruksrettighetene mens det ikke er motsatt.

Fjellstyrenes ansatte er avgjørende for en forsvarlig og effektiv administrasjon av, og oppsyn med statsallmenningene. En ny fjellov må sikre grunnlag for at fjellstyrene kan ha en lokal administrasjon med riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Det er flertall for at videreføring av fjellstyrenes ansatte (Fjelloppsynet) som et helhetlig oppsyn i statsallmenningene er riktig for å bidra til dette. Flertallet foreslår at ordningen som er nå, i all hovedsak bør føres videre med presiseringer. Reinsjø fjellstyre mener at ordningen med eget oppsyn i statsallmenningene bør fortsette, og SNO kan fortsette med å kjøpe tjenester fra fjellstyrene. Slik kan en utnytte kompetansen i fjelloppsynet, og ikke minst sikre lokal forankring for oppsynet. Ordningen sikrer at statsallmenningene fremdeles har et feltapparat med nær tilknytning til områdene, og at dette apparatet har god lokalkunnskap. At fjellstyrene har et eget oppsynsapparat sikrer et tilstedeværende oppsyn på statsallmenningene. At de tilsette i fjellstyrene løser oppgaver for flere når de er i felt, er kostnadseffektivt for staten og avgjørende for at fjellstyrene kan ha et apparat av tilsatte som igjen er en viktig forutsetning for en lokal, kompetent og effektiv forvaltning av statsallmenningene. Det er hensiktsmessig at fjelloppsynet kan utføre flere oppgaver når de er i felt. En slik løsning gir også en miljøgevinst med redusert ferdsel i sårbare områder fordi fjelloppsynet uansett utøver andre oppgaver i de samme områdene.

Reinsjø fjellstyre vil påpeke at vi har en god erfaring med å ha avtale med kommunen slik at kommuneansatt er sekretær/oppsyn i en deltidsstilling. Loven må gi mulighet for dette også videre. Dette er økonomisk gunstig og fjellstyret blir knyttet til kommunen på en god måte

Fjellstyrene leverer en rekke viktige samfunnsgoder. Fjellstyrene legger til rette for et allment friluftsliv og tilbyr jakt og fiske til allmennheten, både for de som bor i områdene og for andre. Allmenningene er viktige friluftsområder for betydelige befolkningsgrupper. Den tilrettelegging for et aktivt friluftsliv som gjøres av fjellstyrene, kommer mange grupper innenfor friluftslivet til gode. Eksempelvis kan nevnes tilbudet om leie av hytter/koier, båtutleie, tilrettelegging i form av klopper/broer, hundetreningsområder, tilrettelagt informasjon om områdene og mulighetene for friluftsliv og tilbud om arrangementer og opplæring, gjerne i samarbeid med andre som eksempelvis frivillige organisasjoner. Tilbudet i statsallmenningene bidrar til å aktivisere store befolkningsgrupper, samtidig som det er et betydelig potensial for å nå ut til flere og nye grupper. For jegere og fiskere betyr statsallmenningene tilgang til jakt og fiske til rimelige priser. Prisene på jakt og fiske reguleres gjennom et system med prisrammer. Dette systemet bidrar til å sikre en prisutvikling i statsallmenningene som ivaretar allmennhetens adgang til jakt og fiske. Det er flertall i utvalget for at fjellstyrenes ivaretagelse av viktige samfunnsgoder bør gjenspeiles i en statlig grunnfinansiering av fjellstyrenes virksomhet.

Reinsjø fjellstyre er enig i at fjellstyrene bør ha mulighet til å få statlig finansiering ved tilrettelegging for allmennheten. I hvor stor grad dette skal være en oppgave for fjellstyret kan likevel diskuteres. Allmennhetens rettigheter og friluftsliv er ikke regulert i loven. Loven bør være tydelig på at kjernevirksomheten er de forhold som reguleres i loven, nemlig forvaltning av jordbrukets bruksretter og jakt og fiske i statsallmenningene.

Utvalget foreslår at det skal opprettes en fellesorganisasjon for fjellstyrene. Det blir større krav til profesjonalitet i driften av fjellstyrene. Fellesorganisasjonen skal være felles talerør og et faglig kompetansesenter for fjellstyrene, og skal rettlede disse i arbeidet og i økonomiforvaltningen. Flertallet i utvalget foreslår at fellesorganisasjonen skal finansieres av fjellstyrene og grunneierfondet.

Reinsjø fjellstyre vil påpeke at det ikke må bli en tung og kostbar administrasjon som tapper fjellbygdene for ressurser. Det er ikke stort bedre enn at pengene havner der enn i Statskog jfr bruken av grunneierfondet i dag.

NFS vil advare mot tvangssammenslåing av fjellstyrer og allmenningsstyrer. Private rettigheter må ivaretas av modeller som oppfattes som betryggende for dem som eier rettighetene. Sammenslåing av styrer vil bare være hensiktsmessig hvis det har støtte fra dem som eier ressursene styrene skal forvalte. Endringene er størst for de virkesberettigede. Det er derfor særlig viktig at rettighetene og interessene til de virkesberettigede er ivaretatt på en måte de selv oppfatter som betryggende. Uten disse forutsetningene ivaretatt, vil NFS ikke anbefale sammenslåing av styrer.

Reinsjø fjellstyre mener at dette er et meget viktig punkt. Forslag til ny lov, og spesielt organisasjonen er laget med fjelloven som mal og har mer eller mindre tatt statsallmenningsloven opp i seg. Det er dog uheldig at lovforslaget, og spesielt forslaget til fjellstyre, ikke har et tydeligere preg av at dette er to lover som slås sammen.

Vi mener også det er meget viktig at flertallsforslaget til å forvalte skogen og virkesretten etter bygdeallmenningsloven får gjennomslag. Etter vårt syn vil denne forvaltningen være den beste for en del allmenninger.

Kort om mindretallsforslagene

Reinsjø fjellstyre vil poengtere at mindretallsforslagene samlet, vil gi en varig svekket og svært krevende grunnlag for en forsvarlig lokal forvaltning av statsallmenningene.

Reinsjø fjellstyre vil poengtere at det er ingen ting som bør tilsi at staten skal styrke sine rettigheter, historisk har dette vært rettigheter som har vært til disposisjon for de som har bodd i bygdene og spesielt jordbruket.

Avsluttende kommentarer

Reinsjø fjellstyre ser ikke at det er noen god begrunnelse for at vi trenger en ny fjellov. Hva er det som faktisk ikke fungerer med dagens forvaltning? Så vårt primære standpunkt er at vi ikke trenger noen ny lov, og at både mandatet, sammensetningen og konklusjonen ikke er tråd med det det behovet dagens brukere av fjellet trenger. Reinsjø fjellstyret største innvending er at man på et vis forsøker å flette sammen eksisterende lover fremfor å spørre om hva fremtidas behov faktisk er, og en sikring av bruksrettighetene.

Det savnes i utkastet en større vilje til delegering av forvaltningsansvar på både vernebestemmelser og rovdyr. Reinsjø fjellstyre ønsker et mest mulig lokalt forankret vern, og Reinsjø fjellstyre ønsker en mer lokal forvaltning av rovdyrene.

Levanger, 25.02.2019

For Reinsjø fjellstyre

Vegard Austmo
leder