Høringssvar fra Os Fjellstyre
NOU 2018:11 Ny Fjellov –Høringssvar fra Os Fjellstyre
229 km2 eller 22 % av Os kommune er statsallmenning. Det meste av dette er den delen av Nordre Rendal statsallmenning som ligger i Tufsingdalen og i tillegg 1,4 km2 av Lille Korssjølien statsallmenning.
Os Fjellstyre ønsker med dette å markere støtte til høringsuttalelsen fra Norges Fjellstyresamband med følgende merknader og kommentarer.
Om sammenslåing av lovene
Vi mener i utgangspunktet at sammenslåing av Statsallmenningsloven og Fjelloven ikke vil gi den forenkling som er ønsket. Hovedgrunnen til dette er at det er så store lokale forskjeller både geografisk og på hvordan forvaltningen er i dag. Vi mener allikevel det er viktig å påpeke noen momenter i den framlagte NOU-en.
I Tufsingdalen ligger det aller meste av framtidig dyrkingsmuligheter på allmenningsgrunn. Derfor er vi bekymret for formuleringen i pkt 13.2.5.3 i NOU-en. Der anbefales det at utvisning til dyrking av tilleggsjord som hovedregel IKKE skal skje i produktiv skogsmark. Dette kommer ikke direkte til syne i noen av lovforslagene, men kan allikevel bli vektlagt når det står i NOU-en. Sammen med et dyrkingsforbud på myr vil dette være katastrofalt for den videre utviklingen i jordbruket. Vassjuk skogsmark kan bli eneste dyrkingsmulighet ut over de begrensede mulighetene som finnes på privat grunn. Dette punktet kan derfor ikke stå uimotsagt i det videre arbeidet med loven.
Forvaltning av skogen
I den gamle loven har det vært Statskogs ansvar å forvalte skogen. Flertallet i utvalget foreslår at dette ansvaret skal overføres til det nye fjellstyret i de allmenningene som har virkesrett. Fjellstyrets nye oppgave gjør at de må engasjere skogfaglig kompetanse, enten ved innleie eller ansettelse. Dette er en stor fordel og kan gi positive ringvirkninger i form av aktivitet og arbeidsplasser. Utfordringen kan bli å sikre at inntektene fra skogsdriften tilbakeføres til allmenningen i form av tiltak som planting, bygging av skogsbilveier osv.
Antall fjellstyrer
Flertallet i lovutvalget mener at ett fjellstyre i hver kommune er nok, men at det kan være opp til hver enkelt kommune å vedta om en ønsker å ha flere. VI mener det er bedre å ta utgangspunkt i dagens antall og deretter la det være opp til hver enkelt kommune i samarbeid med fjellstyrene om en ønsker å slå sammen.
Bruksrettenes status
Utvalget og NOU-en slår fast at jordbrukstilknyttede og samiske bruksretter i statsallmenningene er rettigheter etablert ved alders tid bruk og eksisterer dermed uavhengig av lov. Da er det naturlig at dette synliggjøres i loven og derfor er det problematisk at formålsparagrafen i lovutkastet sidestiller bruksrettene med annen aktivitet som jakt, fiske og friluftsliv. Forslaget går så langt som (§ 2.7) å si at noen ganger må bruksrettene vike til fordel for naturgrunnlag og friluftsliv. Dette er hentet fra Statsallmenningsloven der det kun gjaldt virkesretten. Naturgrunnlaget og friluftsinteressene i allmenningen er viktig både for bolyst og næringsutvikling, og fjellstyrene skal være med på å legge til rette for at allmennheten skal ha god tilgang til å trives i utmarka. Men når det åpnes for å sette friluftsinteresser foran bruksretter, blir det historisk og juridisk helt feil.
Vi mener ordlyden i flertallsforslaget sidestiller bruksrettighetene til jordbruk og samisk reindrift med annen bruk av statsallmenningene. Jordbrukets bruksretter og samisk reindrift er i en særstilling når det gjelder bruk av statsallmenningene, og en formålsparagraf bør ikke levne tvil om at eksistensen av og bruken av allmenningene bygger på dette. Vi foreslår å stryke setningen ...til beste for dei med allmenningsrett, for samisk reindrift, for allmenningsbygdene og for allmenta. Slik blir det 2.ledd som beskriver hvordan bruken og styringen av statsallmenningene skal være.
Bruksrettene må ha samme status/forrang i fjelloven som i bygdeallmenningsloven.
I områder der hele eller deler av allmenningen ligger innenfor det samiske reinbeiteområdet åpner lovutvalget for samisk representasjon ved at fjellstyret utvides med to representanter. Av praktiske årsaker mener vi det er uhensiktsmessig å ha flere enn fem personer i et styre. Vi mener det derfor det er bedre å ta inn én samisk representant blant de fem og samtidig beholde minst to jordbrukstilknyttede bruksrettshavere.
Avslutning
Vi støtter som nevnt uttalelsen fra NFS med merknadene her. Om det viser seg at sammenslåing av lovene gir for mange praktiske utfordringer, mener vi allikevel det er hensiktsmessig å ta med seg mange av elementene fra lovarbeidet inn i en modernisert fjellov.