Høringssvar fra Namsos kommune

Dato: 28.02.2019

Namsos kommune ønsker i sin høringsuttalelse å fokusere på Statskogs rolle og forholdet deres til de lokale brukerinteressene i de forslagene til endret fjellov.

Vi mener at det er viktig at Statskog sikres den rollen de har som grunneier i dag. En eierandel på 15 % av landarealet i Norge er en liten statlig eierandel sammenlignet med mange andre land. For å ha mulighet for å tilgodese allmenne interesser er det viktig at staten ikke får svekket sin rolle som grunneier eller at organisasjon smuldres opp.

Selv om fjellstyrene også skal forvalte arealene til fellesskapets beste har de et sterkt fokus på de bruksberettigede, som bare er en del av fellesskapet. Videre er fjellstyre en organisasjon med liten offentlig demokratisk kontroll, der styring i praksis er svært personavhengig selv om personene i styret representerer hver sine brukergrupper. Unntaksvis skal enkelte vedtak knyttet til jakt og fiske forelegges kommunestyret. Statskog vurderes i større grad å kunne være et redskap for å ivareta allmennhetens interesser gjennom sitt offentlig eierskap med en nasjonal målsetting og eierstyring.

Når fjellstyrets regnskap kun skal sendes Statskog og departement til orientering, gir det inntrykk av liten offentlig kontroll med en virksomhet som forvalter offentlige verdier, og man kan stille spørsmål i forhold til fjellstyrets rolle i å ivareta offentlighetens interesser i statsallmenningene. Da er det betenkelig med overføring av flere rettigheter, og mer myndighet til fjellstyrene enn det de har i dag.

Overføring av skogforvaltningen til fjellstyrene i statsallmenninger med virkesrett innebærer at 1,3 mill. daa av allmenningenes 1,8 mill. daa produktive skogareal går ut av Statskogs forvaltning. Opprettholdelse av skogforvaltningen som i dag, mener vi er et viktig moment når det gjelder styringen med offentlig eiendom. Vi mener det også vil sikre en rasjonell og helhetlig skogforvaltning for alle statseiendommene, i tråd med nasjonale målsettinger for skogbruk, miljø og friluftsliv. At dette fortsatt skjer i samråd med lokalt fjellstyre/ allmenningsstyre, forutsettes. En konsekvens av vårt synspunkt på overføring av skogforvaltning er også at det ikke åpnes for at statsallmenninger med virkesrett skal kunne forvaltes etter bygdealmenningsloven.

Vi støtter mindretallets innstilling om at bruksrettene ikke bør utvides til andre aktiviteter med bakgrunn i endringer i landbruket. Det er også etter vår mening urettferdig at rettigheter tilfaller vederlagsfritt fra fellesskapet til noen få. Vi anerkjenner de rettighetene som historisk har vært en del av landbruket. Som mindretallet mener vi at statsallmenningens grunn i prinsippet skal kunne benyttes til nye aktiviteter av bruksberettigede og andre, men da med bakgrunn i privatrettslige avtaler.

Vi støtter flertallets innstilling ved at det ikke gis anledning til å innløse festetomter for fritidsboliger. Vi mener at det er en forskjell i form for avhending på å feste bort og å selge. Videre gir feste varige inntekter med direkte basis i grunnen til fjellstyrene der hyttene ligger, og til grunneierfondet som brukes på tiltak for fellesskapet.

Vi støtter ikke utvalgets forslag om å utvide fjellstyrenes inntektsgrunnlag til å gjelde flere inntekter fra grunndisponering enn det som er knyttet til bortfeste av hyttetomter. Inntektene fra andre grunndisponeringer bør fortsatt inngå i grunneierfondet der midler kan fordeles mellom fjellstyrene. Det sikrer tiltak i allmenninger som har mindre grunnlag for inntekter.

Namsos kommunestyre støtter mindretallsforslagene om at det skal være ett fjellstyre i hver kommune, og at styrets godtgjørelse fastsettes av kommunestyret.