Byneset fjellstyre har avgitt høringsuttalese til Norges fjellstyresamband i tilknytning til arbeidet med ny fjellov. Det som er blitt sagt tidligere var at fjellstyrenes uttalelser skulle legges ved fjellstyresambandets uttalelse til LD som vedlegg.

Vi har nå mottatt en e-post fra Fjellstyresambandet hvor de nå ber om at vi må sende våre uttalelser direkte til LD.

Denne beskjeden kom i vinterferien hvor undertegnede har vært bortreist og har ikke kunnet følge opp dette ønske før nå i kveld.

Vår uttalelse blir derfor noe undelig, men vi håper de signalene vi har gitt til Norges fjellstyresamband kan bli reflektert i utarbeidelsen av en revidert fjellov.

Leinstrand, 28. februar 2018

Arnold Hamstad

Leder i Byneset fjellstyre

HØRINGSUTTALELSE NY FJELLOV.

Byneset fjellstyre har nå behandlet forslaget til ny fjellov og vil med dette avgi følgende kommentarer til det framlagte lovforslaget.

Byneset fjellstyre vil presisere at det er viktig at det legges vekt på å ivareta de bruksberettigedes interesser i den nye loven. Fjellstyrets oppgaver er å stimulere de bruksberettigede til å ta i bruk allmenningens ressurser som en del av inntektene til landbrukseiendommen. Det er også et overordnet mål for Byneset fjellstyret at allmenningens ressurser blir forvaltet slik at ressursene styrkes og videreutvikles for framtiden. Dette krever en forvaltning som er framtidsrettet sjøl om endringene i landbruket har vært og er gjenstand for store omstillingsprosesser.

Formålet med loven er at det skal legges til rette for en bærekraftig bruk av statsallmenningen til beste for di med allmenningsrett, for samisk reindrift, for allmenningsbygdene og for allmenta. Vi mener det bør være en presisering av hvordan dette formålet skal prioriteres og av hvem som skal gjøre disse avveiningene?

Slik situasjonen er i dag så er det kun jordbruket og reindrifta som har slike rettigheter etter «alders tids bruk». Vi mener videre at når det gjelder allmenhetens bruk av statsallmenningene så kommer deres bruk av allemannsretten til uorganisert ferdsel i norsk utmark til anvendelse. Nærmere presisering er unødvendig.

Vi mener videre at det må være fjellstyret sin oppgave å tilrettelegge for et ønsket friluftsliv i allmenningen og ikke at dette skal være lovbestemt.

Det er viktig at den nye loven blir forenklet og at det blir lagt opp til en helhetlig forvaltning av de ressurser som finnes i statsallmenningen. I dag forvaltes skogressursen gjennom allmenningsloven mens de andre bruksrettighetene forvaltes gjennom fjelloven.

Det er etter Byneset fjellstyre sin mening fornuftig å slå sammen disse to forordningene slik at det blir ett fjellstyre som forvalter alle ressursene innenfor statsallmenningen. Stort sett vil det være de samme eiendommene som har rettigheter knyttet til disse to lovene slik at en sammenslåing vil være rasjonelt.

Det er viktig at fjellstyret har en oppdatert liste over hvem som er bruksberettiget i allmenningen.

For å få til en framtidsrettet forvaltning av ressursene i statsallmenningen mener Byneset fjellstyre at det vil være formålstjenlig å utarbeide bruksregler for hvordan de jordbrukstilknytta bruksrettighetene skal forvaltes. I dagens lovverk henvises det til bruk fra gamle tid som utgangspunktet for om en eiendom har bruksrett eller ikke. Byneset fjellstyre mener at ressurser som ikke benyttes av de bruksberettigede i allmenningen må kunne utnyttes av andre hvis behovet i deres driftsenhet vil ha nytte av en slik utnyttelse.

Når forvaltningen av skogressursen (Hogst og virkesretten) legges inn under fjellstyrene er det viktig at det nye fjellstyret har skogfaglig kompetanse. Dette kan gjøres ved at fjellstyre knytter til seg slik kompetanse, eller at det velges inn en person til fjellstyret som besitter slik kompetanse.

Det er etter Byneset fjellstyre sin mening viktig at skogressursen forvaltes lokalt og at den verdiskapningen skogen gir forblir lokalt i et eget fond eller inngår som en inntekt til fjellkassa. Vårt fjellstyre mener det er viktig at det holdes et klart skille mellom utnyttelsen av de ressurser som ligger i allmenningen og Statskog som grunneier.

Uttak av grus, mineraler og avståelse av grunn for kraftledninger og vei bør deles halvt om halvt mellom grunneier og fjellkassa.

Det er i lovforslaget ønske om at det opprettes en felles organisasjon over fjellstyrene som skal finansieres bla av fjellstyrene.

Før en kan gå inn for en slik løsning er det viktig å få presisert hvilke oppgaver og funksjon en slik fellesorganisasjon skal ha ovenfor fjellstyrene. For Byneset fjellstyre sitt ståsted er det viktig at så mye som mulig av de inntektene som skapes på allmenningen forblir lokalt. Skal fjellstyret finansiere først et regionalt ledd (Sør Trøndelag og Hedmark fjellstyresamband) og et sentralt ledd (Norges fjellstyresamband) samt administrasjonsavgift til Statskog kan dette resultere i at det lokale fjellstyret mister handlekraft. Dette spørsmålet må etter vårt skjønn utredes nærmere. Det er viktig at det blir synliggjort arbeidsoppgaver og kostnader knyttet til et slikt organisatorisk opplegg. Som et alternativ kan vi tenke oss en innleie av en viss faglig kompetanse for eksempel fra landbruksetaten i kommunen eller andre som et alternativ til lovutvalgets forslag.

Vi mener videre at allmenningsretten må tilpasses» Tia og tilhøve» slik at denne retten er dynamisk så lenge bruken av allmenningen skjer i samband med jordbruksdrifta på den enkeltes landbrukseiendom. Som eksempler kan nevnes tilrettelegging av utplasseringssteder av bikuber, Bruk av allmenningen til organisert riding, naturopplevelser, tilrettelegging for naturfotografering – kamuflasje og åte utlegging, fortrinn til jakt og fiskekort hvor hovedbruket har en satsing på turisme, friluftsaktiviteter for ungdom osv. Med andre ord næringsvirksomhet som har sin forankring i landbrukseiendommen hvor aktivitetstilbudet er knyttet til bruken av allmenningen til ulike formål osv.

Etter som fjellstyret velges av kommunestyret (Bystyret) for 4 år om gangen er det behov for samordningsmøte med de bruksberettigede. Hvorvidt slike samordningsmøter skal være årlig eller for eksempel annethvert år vurderes i det enkelte tilfelle.

Det som er beskrevet i NOU virker veldig forvirrende i forhold til den måte fjellstyrene oppnevnes på. Å arrangere årsmøter og oppnevning av valgnemnd osv. virker rotete.

Her vil vi anbefale at det blir stående i lovteksten at fjellstyret innkaller og gjennomfører bruksrettsmøter årlig eller etter behov. Det som blir bestemt på disse møtene danner grunnlaget for Fjellstyrets arbeidsplan og dette bruksrettsmøtet danner grunnlaget for oppfølgingen mot offentlig myndighet.

På denne måten sikrer en seg i mot at fjellstyret opptrer uten at deres forvaltning er forankret i de bruksberettiges interesser.

Fjellstyrets sammensetning og funksjonstid.

Byneset fjellstyre er enige i at fjellstyret velges for 4 år om gangen og at valgene følger kommunestyreperiodene. Vi er enige i at kommunestyrene velger fjellstyre. Det er fornuftig at de bruksberettigede kommer med forslag men kommunestyret står fritt i å velge sine kandidater.

Det skal velges ett fjellstyre i hver kommune selv om det finnes flere statsallmenninger i kommunen.

Vi anbefaler at fjellstyret består av 5 -7 representanter.

Sammensetningen i fjellstyret bør bestå av følgende:

2 repr. fra de jordbrukstilknytta bruksrettene.

1 repr. fra de med skog og virkesrett.

2 repr. fra samisk reindrift hvor allmenningen helt eller delvis ligger innenfor samisk reinbeiteområde.

2 repr. fra jakt, fiske og allmenne interesser fra almenningsbygda.

I de tilfeller hvor allmenningen ligger utenfor samisk reinbeiteområde vil fjellstyret bestå av 5 representanter

Sammensetningen av fjellstyret skal velge representanter som har interesse og faglig innsikt i fjellstyrets arbeid samtidig som det skal velges representanter fra begge kjønn.

Vi anbefaler at det er den enkelte kommune som bestemmer hvor mange som skal sitte i fjellstyret og om kommunene skal ha ett eller flere fjellstyrer. KS bør ikke blandes inn i dette spørsmålet. Dette avklares lokalt.

Vi er litt urolige over at samisk reindrift skal ha 2 representanter i fjellstyret da vi av erfaring vet at det ofte legges ned veto på utnyttelsen av de jordbrukstilknytta bruksrettene i forhold til reindriftas interesser.

Det skal kunne ansettes eller leies inn personell til å gjennomføre og utføre tiltak i allmenningen etter vedtak i fjellstyret. Finansieringen skal skje fra fjellkassa.

Fjellkasssa.

Fjellkassa er den kontoen som fjellstyrene har for å føre sine inntekter fra drifta.

Fjellkassa disponerer disse midlene til egen drift og til tiltak i allmenningen. Her er det viktig at det blir presisert at midlene skal brukes til fremme av de bruksberettiges interesser i allmenningen. Det skal brukes midler til å øke verdiskapningen av allmenningen.

I den grad det blir midler til overs skal disse kunne brukes til annet tilretteleggingstiltak og til allmennyttige formål i almenningsbygda.

Inntekter fra grunndisponering.

Når det gjelder inntekter fra grunndisponering i statsallmenningen så bør hele beløpet gå inn i fjellkassa. I dag tildeles halve festeavgifta fra hytter osv. Disse festeinntektene bør etter Byneset fjellstyrets mening inngå i sin helhet i fjellkassa.

Skal fjellstyret kunne egenfinansiere leie av personell til ulike arbeidsoppgaver i allmenningen er det viktig at fjellkassa har tilstrekkelige resurser til å kunne utføre praktiske oppgaver.

Alt for mye penger går i dag til administrasjon og svært lite til arbeid med næringsutvikling. Dette er ikke tilfredsstillende. Etter vår mening må potten til næringsutvikling økes betraktelig og kostnadene til administrasjon må ned.

I lovforslaget er det tatt inn (§4-12)i en rett til å bygge ut mindre kraftverk.

Lovforslaget støttes av Byneset fjellstyre.

Virkesretten

Når det gjelder utnyttelsen av virkesretten så vil vi anbefale at driftsformen for utnyttelse av denne skjer gjennom utvisning av området hogsten skal foregå.

Enkeltpersondrift anbefales da dette skaper størst økonomisk resultat av virkesretten for den enkelte bruksberettigede..

I tillegg til dette skapes gode sosiale relasjoner mellom de bruksberettigede ved at en samarbeider innbyrdes med hverandre under avvirkningen og gjenvekstpleien. Det må utarbeides bruksregler for hogst slik at gjennveksplikten blir overholdt og at tilstrekkelige midler blir avsatt til skogfond.

Et annet moment som også bør vektlegges ved valg av enkelktpersondrift er at de bruksberettigede kan høste trevirke til biovirke, ved, strøflis til husdyr samt virke til byggematerialer osv. Mye av dette blir vanskeliggjort ved fellesdrift.

Jakt, fangst og fiske.

Når det gjelder forskjellsbehandlingen til jakt, fangst og fiske i statsallmenning mellom innenbygds og utenbygds er etter vårt skjønn gammeldags.

I dag er det slik at svært mange som bor i almenningsbygdene har arbeid utenfor allmenningsbygda. De tar del i de goder som andre innbyggere har til fornøyelse og handel utenom bygda. I tillegg til dette er det kun den ene av søskenflokken som får ta over bruket i bygda. De andre må flytte ut. Bosetter seg andre steder hvor de har sitt arbeid og virke. Når de kommer hjem til hjemgården er de plutselig utenbygds boende.

I dag bør det være slik at det er fjellstyret som regulerer hvem som kan få jakte og fiske med håndredskaper i statsallmenningen. Når det gjelder næringsfiske med garn så må dette forbeholdes allmenningsbygda. Det samme gjelder snarefangst av ryper. Disse to forholdene kan være en del av inntektsgrunnlaget til landbruket.

Når det gjelder fiske så burde dette være en aktivitet med få restriksjoner. Som regel er det for mye fisk i vatnene. Det fiskes for lite og en må derfor se det som positivt at folk ønsker å bruke tid til fiske. Restriksjoner ved bruk av oter er også unødvendig.

Priser på jakt og fiske

Når det gjelder prisfastsettelse på småviltjakt og sportsfiske i Statsallmenningen så må dette legges til fjellstyret. At man skal benytte et Miljødirektorat for å utarbeide egne prisforskrifter er unødig byråkratisk og bryter med prinsippet om lokal forvaltning.

Her ligger det et forenklingspotensiale som må gjennomføres.

To forhold til slutt i vårt høringssvar.

Samisk innflytelse

I de tilfeller hvor statsallmenningen ligger innenfor samisk reinbeitedistrikt.

Hvem skal utforme bruksreglene for samisk e interesser? Med 2 representanter i fjellstyret skulle en tro det var fjellstyret som skal utforme disse. Vi undres over om dette vil skje i praksis. I fall det er reindriftsnæringen selv som skal utforme disse bruksreglene er vi urolige over at det kommer til å bli mange tvistesaker og mange diskusjoner knyttet til de jordbrukstilknytta bruksrettighetene i allmenningene.

Vi ber om at dere vurderer dette spørsmålet inngående før dere gir et enhetlig svar på høringen.

Fjelloppsyn – fjellforvalter

Fjelloppsyn har gjennom lang tid vært benyttet. Benevnelsen fjelloppsyn er etter vårt skjønn ikke dekkende for de oppgaver personell som skal arbeide for fjellstyrene.

Fjellstyrenes oppgaver vil være å arbeide for de bruksberettigedes interesser. Utvikle og stimulere til å ta i bruk allmenningen til næringsmessig bruk. Følge opp de vedtak som fjellstyret til enhver tid fatter vedtak om. Arbeide for at allmenningens resurser styrkes og at allmenningens ressursgrunnlag forbedres på sikt i et langt perspektiv. Å drive oppsyn kan ta overhånd når personell utstyres med uniformer og har fokus på å tilrettesette folk.

Vårt forslag er å gjøre benevnelsen Fjelloppsyn historisk og heller innføre begrepet Fjellforvalter.

Tvisteløsning

Hvordan skal en avklare ulike forhold knyttet til uenighet mellom fjellstyret og den enkelte jordbrukseiendom, innbygger ?.

Dette er et vanskelig spørsmål som dere må drøfte igjennom. Å bruke jordskifteretten til å avklare ulike spørsmål kan både bli kostbart og bli løst på en måte som en ikke blir tilfreds med. I de saker det er spørsmål om grenser, rettigheter er det vanlig å be om bruksordning etter jordskifteloven. Her er det samtidig bestemt at kostnadene ved et jordskifte skal fordeles i forhold til den nytten den enkelte har av jorskifte. Det gjøres ikke noe krav om vedkommende er stor eller liten for om vedkommende kan reise krav om jordskifte. Det vil si at en liten landbrukseiendom kan reise bruksordning sak og påføre andre landbrukseiendommer store kostnader men selv slippe med et mindre beløp. Her må en vurdere konsekvensene på forhånd før en bestemmer seg for å bruke særdomstolen.

I tillegg skal en merke seg at det er kun de dokumenter som frembringes for jordskifteretten som det vil bli tatt hensyn til ved avgjørelsen.

Vi vil anbefale at før saken bringes inn for domstolen forsøker å få partene til å bli enige i minnerlighet.

Til slutt vil vi bemerke at denne høringen ble litt voldsom. Å sette seg inn i over 300 siders NOU er en stor og kompleks sak. Spesielt når en ikke vet konsekvensene av de forslag som reises. Det hadde vært mye bedre om Fjellstyresambandet hadde delt opp høringen i ulike deler av NOU en hvor mengden av stoff kunne blitt fordelt over et lengre tidspersperiode.

Uttalelsen fra Byneset fjellstyre er enstemmig.

Vennlig hilsen

Byneset fjellstyre

Arnold Hamstad Leder i Byneset fjellstyre

Forslag til ny «Fjellov»

Byneset fjellstyre har mottatt utkastet til ny fjellov 14. februar d.å.

Byneset fjellstyre har sendt inn sin uttalelse til NFS i desember.

Vi ber om at vår uttalelse blir lagt ved fjellstyresambandets uttalelse.

I ettertid har vi blitt oppmerksomme på en del forhold som dere må vurdere.

Det som det stiles mot er å utarbeide en egen «Fjellov» Dette er kanskje litt misvisende etter som mange har den tro at en ny fjellov vil omhandle alle fjellområder. Dette er feil.

Loven omhandler kun statsallmenningene, samtidig som det kan fattes vedtak om at loven kan gjelde helt eller delvis også for andre områder som tilhører staten.

Dette må presiseres i lovens formålsparagraf under benevnelsen « Lovens virkeområde»

Dagens lov som skal moderniseres heter «Lov om utnytting av retter og lunnende m. m i statsallmenningene.»

Med andre ord dagens lov regulerer hvordan de bruksberettigede skal forholde seg til bruken av statsallmenningen.

Det er disse rettighetene som skal moderniseres og det skal legges opp til en bruk av statsallmenningene som er tilpasset dagens behov og den situasjon man har i dag og for framtida i landbruket. Tia og tilhøva.

Å tillegge fjelloven nye virkeområder som friluftsliv og allmenhetens interesser er å gå for langt. Dette kan i verste fall uthule allmenningsretten og dette kan medføre økte utgifter for det framtidige «Fjellstyre» samtidig som fokuset på forvaltningen av statsallmenningen blir endret.

Friluftsinteressene ivaretas meget godt i dag gjennom « allemannsretten» i utmark.

Når en person opptrer utenfor sin egen eiendom tilhører vedkommende allmenheten.

Vi gjør oppmerksom på at den fri ferdsel i skog og mark er fri for alle. Gjelder det organisert ferdsel så kan det kreves kompensasjon.

Det Norges fjellstyresamband har som standpunkt er at dere støtter de sentrale flertallsforslagene som ligger i NOU 2018:11 Ny fjellov.

Jeg vil minne om den tidligere utredningen som hette « En enklere utmarksforvaltning» var ingen fra landbruket med i dette utvalget. Hverken landbruksorganisasjoner eller enkeltgrunneiere.

Det er mye denne rapporten som dannet grunnlaget for at en nå ville revidere dagens lov.

I arbeidet med ny lov var det et utvalg på 12 personer.

Hvor mange av disse var fra landbruket?

Var ikke landbrukets interesser her i mindretall?

Formålsparagrafen

Formålsparagrafen er meget viktig

Endringsforslag:

Loven har til formål å legge til rette for en langsiktig og bærekraftig bruk av statsallmenningene til beste for dei med allmenningsrett, samisk reindrift og for allmenningsbygdene.

Kongen kan ta avgjørelse om at loven helt eller delvis også skal gjelde for andre områder som tilhører staten.

Retten til å utnytte allmenningens ressurser ligger til den bygd eller grend som fra gammel tid har hatt slik rett, Utnyttingen av allmenningens ressurser skal nyttes på en måte som til en hver tid er i samsvar med rasjonell bruk og som er naturlig etter Tia og tilhøva.

Utnyttingsretter knyttet til landbrukseiendommer i almenningsbygda kan bare utnyttes så langt som det skjer i tilknytning til drifta på eiendommen som landbruk eller som stedsbunnen næring innen bygdeturisme.

2

Forbud mot salg støttes.

3

De jordbrukstilknyttede bruksrettene støttes.

Det kunne kanskje her ha vært beskrevet at næringsfiske og snarefangst som en del av gardsdrifta må vektlegges. Fisk og vilt som høstes vil kunne benyttes i serveringen i tilknytning til bygdeturismesatsingen på landbrukseiendommen.

4

Jakt og fiske er etterspurte produkter som det er stor betalingsvillighet for å få benytte.

For landbruket vil dette være et positivt aktivum for å kunne leie ut seter, hytte eller annet husvære i tilknytning til jakta. Mulighetene for å organisere egne pakke tilbud ligger også til stede.

Ved begrensninger i tilgangen av spesielt småviltjakt må en prioritere å gi bruksberettigede som har muligheter til å utnytte en jakttillatelse som en del av satsingen på landbrukseiendommen. Landbrukseiendommen blir da å betrakte som lokal turistbedrift noe som gjør at framleieforskriften ikke kommer til anvendelse.

Prisforskrifter bør sløyfes.

Vi ser ingen grunn til at et eget direktorat skal ha ansvaret for å utarbeide egne prisforskrifter for jakt og fiske.

Fjellstyrene som er valgt til å forvalte bruksrettighetene og utnyttelsen av jakt og fiske er godt kvalifiserte til å utarbeide fornuftige priser på jakt og fiske.

5

Verdiskapningen skal være igjen lokalt

Vi er enige i det som er beskrevet på dette punktet. Vi skulle ha ønsket at fordelingen hadde vært

75 % til fjellkassa og 25% til Statskog.

6

Vi er enige i intensjonen men er noe usikre på om det er riktig at oppnevningen av fjellstyre skal skje via kommunestyret.

Årsaken til denne skepsisen er at fjellstyret da vil kunne bestå av personer som ikke har de landbruksmessige interesser. I tillegg velges fjellstyret for 4 år om gangen. Det er ingen funksjoner som tilkjennegir de bruksberettigas interesser i perioden. Ingen tar indikativ til å kalle inn de bruksberettigede for å få råd og ønskemål i fjellstyrets forvaltning.

Et politisk oppnevnt fjellstyre kan lett få en annen agenda enn det som tjener de bruksberettigede.

( forslag om egen bymark lov for Trondheim bymark. Forslaget er nå trekt tilbake, men gir noen signaler)

7

Fjellstyrenes ansatte – Fjelloppsynet.

De bruksberettigede står ovenfor store utfordringer i utnyttelsen av landbruket.

Store strukturendringer og store investeringsbehov. Bruken av bruksrettighetene i allmenningene vil kunne bidra til økt utnyttelse og inntjening til de bruksberettigede og til allmenningsbygdene.

Fjellstyrenes oppgaver og utfordringer er mange. Et nyvalgt fjellstyre har litt av en oppgave i å sette seg inn i fjellstyrets arbeid og utfordringer. I mange situasjoner er det gunstig å ansette egne folk til å ta seg av regnskap og en del praktiske gjøremål på allmenningen. En skal ikke forvente at valgte personer til fjellstyret skal utføre de praktiske gjøremålene i tillegg til alt annet.

Det fjellstyrene trenger er «Fjellforvaltere» som har oppgaver knyttet til vedlikehold av hytter og buer. Ansvar for stier, klopper og bruer. Praktiske gjøremål i allmenningen samt oppfølging av de vedtak som fattes i fjellstyret. Følge opp de bruksberettigedes interesser samtidig som de har arbeidsoppgaver knyttet til kultivering og styrking av de bruksrettighetene som ligger i allmenningen Blir det slik at allmenningsstyrene skal integreres i fjellstyrene trengs det i tillegg personell som har skogfaglig kompetanse i tillegg til utmarksfaglig kompetanse.

Dagens opplegg med fjelloppsynspersonell bør endres .Å ha personell som skal føre tilsyn, kontroll og overvåking er misbruk av ressurser. Samtidig som det lett utvikles en intern kultur som ikke er ønskelig

En ordning med «Fjellforvaltere» bør alle fjellstyrene ha. Det bør her avsettes midler over statsbudsjettet som blir fordelt til alle fjellstyrene og ikke som i dag at det er kun de som har ansatt egne fjelloppsynsmenn som får refundert halvparten av utgiftene hvis potten strekker til.

De som har slikt personell i dag er som regel de store statsallmenningene som i utgangspunktet skulle ha de største forutsettningene for å ha en såpass stor inntekt at de dekket slike utgifter selv.

I tillegg til dette bør det også taes opp til diskusjon om ikke Statskog skal kunne ta arbeidsgiveransvaret for «Fjellforvalterne» og at det enkelte fjellstyre betaler for medgått arbeidstid for å følge opp fattede vedtak.

8

Statlig grunnfinansiering.

Den statlige grunnfinansieringen bør knytte seg til investeringer til infrastruktur så som veier, stier og overnatting. En generell grunnfinansiering fra staten synes noe søkt.

I dag finnes egne tilskuddsmidler til friluftslivtiltak, tippemidler etc. som det kan søkes på i gitte tilfeller.

En generell grunnfinansiering vil neppe kunne bli akseptert.

9

Lokal forvaltning av skog.

Byneset fjellstyre har støttet flertallets syn på en sammenslåing av allmenningstyrene og fjellstyrene.

For Trondheim kommune sin del så er det pr i dag 2 allmenningstyrer og 2 fjellstyrer. Dette gjør at vi i dag har 40 personer som er involvert i forvaltningen av statsallmenningene som valgte representanter med sine varamenn.

Det synes som om dette er sløsing med ressurser. Vi kom derfor til at allmenning styret burde inngå i fjellstyrene.

I etterpåklokskapens ond er vi noe usikker på om dette standpunktet var riktig. Allmenningstyrene velges blant de almenningsberettigede og de avholder årsmøter hvor de almenningsberettigede blir kalt inn til møte. Deres årsmøte velger representanter i styret og det blir vedtatt en arbeidsplan fram til neste årsmøte. De bruksberettigedes interesser blir her godt ivaretatt. For vår del har de bruksberettigede lov til å benytte veier inn til allmenningen fore å hente virke. Denne retten har ikke fjellstyret til sine aktiviteter.

Fjellstyre oppnevnes av kommunestyret( Bystyret.)

Her skjer det en fordeling av representasjon fra de ulike partiene til mange slags utvalg og råd i kommunen.

For å få denne kabalen til å gå opp med kjønnskvotering etc. kan vi komme i den situasjon at vi får et fjellstyre som har liten interesse for grunneiernes bruksrettigheter i allmenningen. Mange har større interesser knyttet til vern og tilrettelegging av friluftsaktiviteter enn allmenningens næringspotensiale for de bruksberettigede.

Skal en styrke den lokale forvaltningen og den lokale næringsutviklingen er det et spørsmål om en skulle ha vurdert det slik at en hadde tatt modell av almenningsstyrenses oppbygning og funksjon og heller integrert fjellstyrene i dette opplegget enn at en går inn for det motsatte

Velges du inn i et fjellstyre så sitter du der i 4 år uten at det arrangeres møter med de bruksberettigede. Det er heller ingen som kommer med oppgaver som fjellstyret skal løse ut over det de selv måtte ønske å arbeide med.

Saken har for vår del blitt aktualisert etter som SV,MDG og V fremmet forslag ovenfor regjeringen og miljøvernministeren om at de ønsket å få til en egen bymark lov for Trondheim bymark.

Nå har venstre trekt forslaget tilbake. Skulle de nevnte partier forhandlet seg fram til en plass i fjellstyret ville deres fremste sak vært å få flertall for et slikt lovforslag.

10

Fellesorganisasjon.

Vi er skeptisk til at det skal lovfestet en fellesorganisasjon for fjellstyrene. Behovet foe en overbygning må komme nedenfra. Det må være et behov for fjellstyrene å ha en overbygning.

I dag har vi i sørdelen av Trøndelag Sør Trøndelag og Hedmark fjellstyres sammenslutning. Vi føler kanskje dette er tilstrekkelig. I tillegg arbeides det med å få til en egen overbygning av fjellstyrene for Trøndelag. Når dette begynner å ta form er det naturlig at Byneset fjellstyre søker samarbeid imot dette forumet.

Vår oppgave i fjellstyret er å ivareta de allmenningsberettigede interesser i allmenningen, Styrke ressursgrunnlaget for derigjennom å styrke den lokale verdiskapningen. Undertegnede har gått igjennom alle e-poster som har kommet inn til vårt fjellstyre de siste 7 årene fra Norges fjellstyresamband uten at jeg har funnet noe som ivaretar disse interessene.

Behovet for en overbygning synes å være liten.

Et alternativ ut over det jeg har nevnt er å søke et tettere samarbeid mot Norges bondelag. De har faglig og juridisk kompetanse og kan se bruken av statsallmenningene i sammenheng med annen landbrukstilknytta næringsvirksomhet i almenningsbygdene.

Ved en slik modell vil en kunne få drøftet om en evt grunnfinansiering av fjellstyrene hadde blitt en egen post i landbruksforhandlingene»

Reindrifta har sin egen reindriftsavtale med staten.

Oppdyrking av produktiv skog må tillates.

Sluttkommentar.

Undertegnede synes framlegget til en ny fjellov har vært noe spesiell.

For det første har fjellstyrene ikke blitt hørt under veis i lovendringen.

Når så NOU en ble fremmet hadde vi et møte på Gardermoen hvor man hadde blitt enige med Norges turistforeningen, Norges jeger og fisk og Friluftslivets fellesorganisjon om at en skulle gå for flertallsinnstillingen i NOU.

Det ble bedt om uttalelse til Nou i desember fra fjellstyrene. Her ble det sendt inn en del synspunkter fra flere bla fra Byneset fjellstyre.

Under møte på Stjørdal ble det meddelt at framlegget til ny lov var godkjent av de andre organisasjonene og at styret i fjellstyresambandet gikk inn for flertallsforslaget.

Ut i fra mitt ståsted ville jeg se det som naturlig at de innspill som har framkommet i høringsrunden ble drøftet og hvor forsamlingen kunne ta stilling til de momentene som er spilt inn.

Vi vil til slutt ønske dere lykke til med den videre oppfølgingen.

Vennlig hilsen

Byneset fjellstyre

v/Arnold Hamstad Leder i Byneset fjellstyre