Høringssvar til ny fjellov - NOU 2018:11

Vi viser til høringsdokumenter lagt ut på landbruks- og matdepartementets nettsider 29.08.2018 med høringsfrist 28.02.2019.

Vi støtter at gjeldende fjellov og statsalmenningsloven slås samme til en ny, samlet fjellov. Det gir et godt grunnlag for en samordnet forvaltning av statsallmenningsgrunn og bruksretter.

Ny lov gir føringer for en tydeligere grensegang mellom grunneierdisposisjoner i regi av Statskog SF (eiendomsutvikling, bortleie/salg av tomter, gruvedrift/grustak, kraftutbygging) og en helhetlig forvaltning av alle jordbrukstilknyttede og andre bruksretter, herunder virkesuttak, i regi av fjellstyrene. Når forvaltningen av skog og virkesretter overføres fra Statskog SF til fjellstyrene for å samle forvaltningen av bruksretter lokalt, er det viktig at fjellstyrene blir pålagt å knytte til seg skogfaglig kompetanse i form av skogforvaltere.

I tillegg til å kommentere forhold som berører jordbrukstilknyttede bruksretter har vi konsentrert oss om å kommentere forhold knyttet til allmennhetens interesser (jakt og fiske) og oppsynsrollen.

Fylkesmannen er opptatt av at det gis rimelig og god tilgang for allmennheten til jakt og fiske i statsallmenningene, og at det ikke blir urimelige forskjeller mellom inn- og utenbygdsboende. Statsallmenningene bør fortsatt være et «lavterskeltilbud» som gir flest mulig anledning til jakt og fiske, også som et viktig bidrag til å rekruttere spesielt barn og unge til et aktivt friluftsliv.

§ 2-7 Avgrensingar i utøvinga av dei jordbrukstilknytte bruksrettane
Utvalgets flertall går inn for en ordning som gir fjellstyret hjemmel til å avgrense jordbrukstilknyttede bruksretter av hensyn til naturgrunnlag og friluftsliv. Vi kan støtte forslaget, men forutsetter at bestemmelsen praktiseres med respekt for den status og betydning tradisjonelle bruksretter har for bruksrettshaverne.

Kapittel 4 Bruksrettar som ligg til jordbrukseigedom
Bestemmelsene er i det store og hele en videreføring av ordninger som gjelder for jordbrukstilknyttede bruksretter. Vi støtter forslaget om en lovfestet rett til å få utvist tilleggsjord til fulldyrking og kulturbeite i tråd med en «dynamisk utvikling av allmenningsretten» og tilpasning til tidsmessige behov som utvalget har lagt vekt på.

§ 5-4 Pris på jaktkort og § 5-15 Pris på fiskekort
Fylkesmannen slutter seg til utvalgets flertall om at prisregulering av jaktkort (§ 5-4) og fiskekort (§ 5-15) skal fastsettes gjennom forskrift.

§ 5-5 Jakt- og fiskekort og rapportering
Vi er positiv til at hjemmelen til å kreve rapportering fra jegere og fiskere nedfelles i selve loven, og at fjellstyret gis konkrete muligheter for sanksjoner (gebyr og eksklusjon).

§ 5-17 Jakt- og fiskebuer og naust
Paragrafen gir hjemmel til å føre opp nødvendige bygninger til nevnte formål. Andre lovverk setter imidlertid klare rammer for dette, noe vi forutsetter at skal framgå tydelig i eventuelle kommentarer eller retningslinjer. Krav etter annet lovverk bør vurderes presisert i selve lovteksten.

§ 5-18 Jakt- og fiskebuer m. v. fra før 1920
Paragrafen er ny i fjellova og vil bidra til å avklare forhold ved mislighold av bygning og ved salg av gård. Flertallets forslag vil kunne sikre videre tilknytning til gårdsbruk eller overdragelse til fjellstyret til beste for alle bruksberettigete og allmennheten i statsallmenningene. Vi støtter derfor flertallets forslag.

Kapittel 9 Oppsyn
Fjelloppsynet under fjellstyrene er etablert som et svært godt tjenesteapparat for oppsyn (tilsyn) i statsallmenningene og gjør i tillegg en forbilledlig innsats i tilrettelegging for og informasjon til allmennheten. Samtidig utfører de gjennom tjenestekjøp en rekke oppgaver for Statens naturoppsyn og ulike instanser og etater. Statens naturoppsyn er imidlertid miljøforvaltningens feltapparat oppnevnt i forskrift i medhold av naturoppsynsloven. Lovens formål er å sørge for en overordnet og samlet regulering av naturoppsynet.

Flertallsforslaget til ny fjellov § 9-1 fjerde ledd med implementering av naturoppsynsloven § 2 og endring av naturoppsynsloven § 2 (nytt sjette ledd med overført ansvar til fjelloppsynet i statsallmenninger), innebærer å legge formelt ansvar for offentligrettslig oppsyn i statsallmenningene til fjellstyret og deres oppsynspersonell. Selv om både LMD og KLD etter forslag til fjellova § 9-1 femte ledd og nytt sjette ledd til naturoppsynsloven § 2 skal kunne gi føringer for utføring av oppsynet gjennom forskrift, kan dette bli uryddig og ineffektivt. Det vil, etter vår oppfatning, føre til en svekket samordnet regulering av naturoppsynet. Intensjonen ved opprettelsen av Statens naturoppsyn var å etablere et enhetlig og samlet offentligrettslig oppsyn. Fjelloppsynets oppgaver vil etter forslaget omfatte både privat- og offentligrettslig tilsyn.

Fylkesmannen mener derfor at Statens naturoppsyn, uavhengig av eiendomskategorier, bør ha et samlet overordnet ansvar for offentligrettslig tilsyn i medhold av naturoppsynsloven. Dette sikrer ensartet kvalitet, kompetanse, integritet og en samlet økonomi for å ta ansvar for de omfattende oppgavene som er pålagt i naturoppsynsloven § 2. Tjenestekjøp og intensjonsavtaler med fjelloppsynet bør imidlertid videreføres og forsterkes, men ikke ved å implementere naturoppsynsoppgaver i fjellova og endre naturoppsynsloven.