Høringssvar fra Norges Farmaceutiske Forening

Dato: 22.05.2019

Høringssvar- NOU om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste
Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker for muligheten til å kommemed våre innspill.
Farmaceutene støtter opp om at hovedkriteriene som ligger til grunn for prioriteringer i spesialisthelsetjenesten: nytte, ressurs og alvorlighet, også bør benyttes for prioriteringer i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette under forutsetning av at nytte- og alvorlighetskriteriene til bruk på klinisk nivå suppleres med fysisk, psykisk og sosial mestring, slik utvalget foreslår i utredningen.
Kommunal helse- og omsorgstjeneste reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven, og lovens formål er blant annet særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Mestring må derfor gjenspeiles i hovedkriteriene for prioriteringer.
I høringsnotatet er det særlig bedt om vurdering av:
  • Om prioriteringskriterier i helse og omsorgssektoren slik utvalget legger det frem, er et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester:
Som kommentert i utredningen er norske kommuner og fylkeskommuner veldig ulike med tanke på blant annet størrelse, beliggenhet, ressurstilgang, sysselsetting, sosioøkonomiske forhold og kommunal kompetanse. Hovedprinsippene for statlig styring av kommunesektoren er økonomisk og juridisk rammestyring, slik at kommunene har frihet til blant annet å kunne utnytte lokale forskjeller og behov.
Med bakgrunn i kommunal frihet og at det er så store lokale variasjoner - er det grunn til å tro at lovpålagte pasient- og brukerrettigheter, i tillegg til finansieringsordninger, vil være mer effektive virkemidler for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester – enn prioriteringskriterier.
  • Om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå:
Foreslåtte kriterier og prinsipper for prioritering kan egne seg – under forutsetning av at kommunene innehar riktig kompetanse og nok kunnskap om effekt av tiltak. Kommunal kompetanse må derfor styrkes og kunnskap om effekt av tiltak må fremforskes og deles.
Eksempel på behov for styrket kompetanse: Den medisinske utviklingen og økende alder gir behov for mer avansert medisinsk behandling i kommunene. Legemidler er en viktig innsatsfaktor, og Farmaceutene mener derfor det bør gis økt fokus på riktig legemiddelbruk i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kun 49% av beboere på 67 år og eldre på langtidsopphold i sykehjem har fått sin legemiddelgjennomgang siste 12 måneder, og mange tilsynsrapporter viser avvik innen legemiddelhåndtering. Kommunene bør på administrativt nivå ha kompetanse på hvilken kompetanse kommunen bør ha, og på faglig nivå ha ansatte som innehar høy legemiddelkompetanse og setter fokus på riktig legemiddelbruk. Farmasøyter er det helsepersonellet i Norge som har høyeste nivå av generell legemiddelkompetanse. Kun 11 kommuner har i dag kommunefarmasøyt tilknyttet, og fordi det ikke er lovpålagt med farmasøytisk kompetanse i kommunene er fremdriften relativ lav.
Økt kunnskap og kunnskapsdeling om effekt av tiltak:
Som kommentert i utredningen skiller kommunal helse- og omsorgstjeneste seg fra spesialisthelsetjenesten ved at det for mange tiltak som iverksettes mangler forskning og effektdokumentasjon. Prioriteringer gjøres derfor på usikkert grunnlag. Mer forskning og systematisk dokumentasjon må derfor gjøres for å få mer kunnskap om effekt av tiltak, og det må legges til rette for at slik kunnskap i størst mulig grad deles.
  • Om virkemidlene som foreslås i innstillingen er egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene:
Farmaceutene mener at virkemidler som gir styrket kompetanse og økt kunnskap/kunnskapsdeling om effekt av tiltak vil i størst grad støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og bør prioriteres.
Spesielt vil vi trekke frem etablering av et nasjonalt kompetansemiljø for kommunene, som innhenter, systematiserer og vurderer eksisterende kunnskapsgrunnlag. Vi mener også at i tillegg til foreslåtte oppgaver bør et slikt nasjonalt kompetansemiljø prioritere og styrke kommunal forskning på effekt av tiltak.
Og sist, men ikke minst, må det på plass teknologiske løsninger som i tillegg til kunnskapsdeling gir beslutnings- og prioriteringsstøtte til kommunene.
Med vennlig hilsen
for Norges Farmaceutiske Forening
Rønnaug Larsen
Leder