Høringssvar fra Fræna kommune

Dato: 11.05.2019

Kommunene skal yte en rekke lovpålagte tjenester, samt at man har krav til faglig forsvarlig tjenestetilbud. Brukere og pasienter har og rett til å få en individuell vurdering av sine rettigheter til lovpålagte tjenester. Disse rettighetene er uten tvil blitt betydelig styrket de siste årene. Dette uten at kommunen har blitt tilstrekkelig styrket for å imøtekomme de rettigheter og forventinger som er.

Prioritering skjer allerede i kommunene i dag, og det er en utfordring både på faglig, administrativt og politisk nivå. Kommunens totale ressurser skal forvaltes på best mulig måte for innbyggerne. Å prioritere betyr at noe må velges bort til fordel for noe annet. Dette er en daglig utfordring på alle nivå i kommunene. Utvalget anbefaler at kommunene pålegges en plikt til å innrette tjenestetilbudet i tråd med de foreslåtte prioriteringskriteriene og at kriteriene også tydeliggjøres i regelverket. Kommunene har et bredt samfunnsoppdrag, som spenner seg fra vannforsyning, skole, sfo og helse- og omsorgstjenester. Dette kan medfører store utfordringer for kommunene, spesielt da lokaldemokratiet er av en annen oppfatning når det gjelder prioritering enn hva som blir lagt til grunn i forhold til de frie midlene.

En prioriteringsveileder må bli enda mer tydeligere enn hva som framgår i dokumentet. Nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriene må bli presentert tydeligere. Slik det framgår blir for vagt, og vil lett kunne bidra til at svake grupper blir satt opp mot hverandre på en uheldig måte. Strukturert data bør bli utviklet som et virkemiddel som kan bidra i prioritering, samt virksomhetsstyring.

Å utvikle et kompetansemiljø som skal bistå i arbeidet er viktig, og støttes. Et slikt miljø må gjøres lett tilgjengelig, og som oppleves som en støtte for kommunene. Det er viktig at kommunenes forvaltningsorgan (forvaltningskontor/tildelingskontor) blir sentral i dette arbeidet. Vi anbefaler at slike kontor/organ blir tatt med i utvikling av kompetansemiljøene og kriteriene. En prioriteringsveileder må bli et klart redskap for disse kontorene, og som vil bidra til at kommunene prioriterer rett innenfor de begrensede ressurser som finnes.

Vi opplever at økende press på helsetjenestene aktualiserer den enkeltes ansvar for egen helse, og at kommunene må prioritere og jobbe mer med forebyggende tiltak. Dette er en problemstilling som sjelden drøftes i sammenheng med prioriteringer. I vårt samfunn har hver enkelt rett til hjelp og behandling, og det er et prinsipp det er stor enighet om. Samtidig burde utvalget drøftet dilemmaene knyttet til om en slik rett til hjelp og behandling er helt uavhengig av den enkeltes livsstil og valg for innhold i eget liv. Videre så må også sentrale premissleverandører blir tydeligere i sine prioriteringer. Kommunene får ofte inntrykk av at alt er like viktig og skal prioriteres.

Hvordan de forskjellige kriteriene skal veies opp mot hverandre blir viktig å ha et godt system på, noe som heller ikke kommer tydelig fram. Det bør derfor utarbeides et gjennomtenkt og begrunnet sett av prinsipper og retningslinjer for prioriteringer som skal kunne brukes av alle, og på alle forvaltningsnivå.

Hvordan vil de økonomiske rammene bli håndtert i forhold til kriteriene bør også komme klarere fram, slik at kommunene ikke blir låst i krav med økonomiske implikasjoner i enkelte fagområder.

Kommunen imøtekommer en prioriteringsveileder, men ønsker helt klart at en veileder må bli funksjonell i vårt viktige arbeid.